I Sarajevo vedtok man lover på fredag og satte dem ut i livet på mandag. Fullt så raskt klarer ikke sjefen for Domstoladministrasjonen å endre norske domstoler.
Sven Marius Urke (54) fra Skodje på Sunnmøre satt i en bil på vei til Sarajevo da han ble headhuntet til stillingen som sjef for Domstoladministrasjonen.
Da hadde den tidligere advokaten brukt ti år på å bygge opp rettsvesenet i det krigsherjede landet, som rådgiver for The High Judicial and Prosecutorial Council i Bosnia-Herzegovina.
Som sjef for Domstoladministrasjonen her i Norge må han ta stilling til mange av de samme problemstillingene, riktignok med et annet fokus, og andre prioriteringer: Et lands domstoler må være bygget på tillit og uavhengighet, og kravene til kvalitet og effektivitet må balanseres.
Også i Norge er dommere svært opptatt av uavhengighet.
– Selv om vi i Norge har lange tradisjoner med et fullstendig uavhengig rettsvesen og norske dommere er blant de mest effektive i Europa, må vi likevel også her arbeide for å videreutvikle grunnprinsippene som vårt rettssystem bygger på. Disse prinsippene er ikke statiske, sier Svein Marius Urke.
Prinsippene må utvikles i takt med samfunnsutviklingen og de nye utfordringer domstolene står overfor, påpeker han.
– For at dommerne skal kunne opptre uavhengig, må de føle seg sikre. Her ser vi at vi står overfor et nytt trusselbilde som gjør at behovet for sikkerhet i rettsalen nå må balanseres på en annen måte enn tidligere, opp mot prinsippet om åpenhet i domstolene. Dette kan gjøre at det er nødvendig å innføre adgangskontroll i noen utsatte domstoler, sier Urke.
I det halvannet året som er gått siden han tiltrådte, har han fått erfare at det faktisk er en utfordring at norske domstoler er blant verdens beste. Da blir det vanskeligere å overbevise politikerne om at domstolene trenger mer penger. Mens politiet de siste årene har hatt en formidabel vekst i sine budsjetter, har domstolene stort sett stått på stedet hvil.
Dermed har saksbehandlingstiden hatt en foruroligende vekst. Borgarting har fremdeles ett års ventetid på sivile saker (men der har man fått penger til midlertidige stillinger). Tingrettene sliter også. Mens det i 2012 var 19 tingretter som ikke klarte kravet om tre måneders saksbehandlingstid for straffesaker, og seks måneder for sivile saker, var det i fjor 127 domstoler som ikke nådde målet.
Å si at norske domstoler i snitt er effektive nok, er liten trøst for dem som rammes av lang saksbehandlingstid. For dem er situasjonen uholdbar.
Endring et gode
– Med den domstolstrukturen vi har, er det vanskelig å være fleksibel og løse situasjonen ved å flytte på dommere eller folk, sier Urke, litt oppgitt.
– Var det noe som lettere å få til i Bosnia-Herzegovina, enn her i Norge?
– Fordelen med å jobbe i Sarajevo, var at alt var nytt. Straffeprosessloven, institusjonene, advokatlov og utdanningssystemet. Alle dommerne og aktorene ble sagt opp, og måtte søke stillingene sine på ny. Mange fikk ikke tilbake jobbene sine. Det var en utrolig situasjon, og ga utrolige muligheter. Endringene vi står overfor i Norge er relativt små i forhold, men synet på endring blant folk er ofte negativt. Jeg mener endring i seg selv er bra. Man må utfordre seg selv, og man må utfordre systemet. I Bosnia-Hercegovina ble lovene gitt på fredag og satt i kraft på mandag. Det skapte kaos, men man fikk jo ting gjort, sier Urke.
Digital tidsalder
Hans fokus nå er først og fremst å digitalisere domstolene. Endelig er advokatene i digital kommunikasjon med domstolene via Aktørportalen (Elsam) i sivile saker, men Urke vil så snart som mulig ha også straffesakene inn i systemet. Da må han få politiet på banen, noe han mener er en mye større utfordring enn å få med advokatene.
– Vi må få kontroll på våre egne kommunikasjonskanaler, uavhengig av hvordan det går med politiets saksbehandlingssystemer. Om få år vil Elsam være den eneste veien inn til domstolene. I 2020 skal alle prosesser i rettssakskjeden være digitalisert, fra anmeldelse til arkivering i Riksarkivet. Utviklingen tvinger seg frem, for vi får ikke mer penger til å drifte domstolene. Skal vi bli mer effektive, er det mest å hente på det elektroniske, sier Urke.
Den første utfordringen er at utstyret ikke er på plass ennå.
– For å styrke den digitale grunnmuren trenger vi om lag tyve millioner kroner pr. år fremover. Dette er småpenger i den store sammenhengen, sier Urke.
– Er domstolenes eget saksbehandlingssystem Lovisa endelig til å stole på?
– Vi har fått 38 millioner kroner i tre år for å få Høyesterett og jordskiftedomstolene inn i systemet. Det inneholder utrolig mye informasjon, men å få denne informasjonen ut, er vanskelig. Ikke bare media og jurister, men også dem som utarbeider lovene vil kunne ha stor nytte av å få mer informasjon ut av Lovisa, sier Urke.
Ute for å sammenslå
Kampen for å slå sammen domstoler fortsetter under Urke. Små domstoler er mer sårbare og gir mindre fleksibilitet, og for eksempel færre muligheter til spesialisering.
Nå skal enkelte jordskiftedomstoler og tingretter samlokaliseres, et arbeid som er godt i gang og som forventes å gi synergieffekter.
I ti lokale tingretter har domstolledere sagt seg villig til å bli sammenslått, bare for å oppleve at kommunene har satt seg på bakbeina. Derfor skal Urke ut på turne for å ha dialogmøter i de kommunene det gjelder.
– Det er naturstridig for en ordfører å gi fra seg en statlig arbeidsplass, så det er viktig at vi forstår hverandres utgangspunkt. Noen ordførere vil sikkert sender brev til statsråden om at kommunen vil dø hen uten domstolen. Derfor reiser vi rundt og snakker med alle i disse kommunene. Denne regjeringen har sagt at de vil evaluere domstolstrukturen, og det er viktig å vise at vi kan lykkes med dette, sier Urke.
[caption id="attachment_4611" align="alignnone" width="750"] FN-organet GRECO har kritisert norske domstolers praksis med midlertidige ansettelser. Dette skal Urke nå ta tak i.[/caption]
Kritikk fra FN
FN-organet GRECO har kritisert norske domstolers praksis med midlertidige ansettelser. Dette skal Urke nå ta tak i.
– Domstollederen har hatt mandat til å ansette folk i engasjementer på inntil tre måneder. GRECO-rapporten mente at praksisen var for lite åpen. Nå vil vi sørge for at en bredere gruppe kan søke på stillingene. Kanskje vi kan lage en pool over jurister som vil prøve seg i kortvarige vikariater, eller vi kan lage et nettsted som synliggjør mulighetene for å ta kortidsvikariater rundt omkring i landet, sier Urke.
– Vil vi få flere eksempler på at man kan holde navnet sitt unna søkelistene?
– Her står tungtveiende hensyn mot hverandre: Behovet for åpenhet og demokratisk kontroll, og behovet for et tilstrekkelig antall gode søkere til dommerstillinger. Åpenhetsprinsippet står sterkt, og det skal svært mye til for å sette dette til side. Det er Innstillingsrådet for dommere som avgjør, og så langt synes jeg de har foretatt gode avveininger.
– Hva med adgangskontroll? Advokatforeningen er kritisk til at man planlegger «flyplasskontroll» ved norske domstoler?
– Høyesterett har fått penger til dette. Landets høyeste domstol og dommere kan være et mulig terrormål. Man har allerede innført manuell kontroll i Høyesterett. Vi vil ha Oslo Tingrett inn i samme system i løpet av 2016, basert på politiets trusselvurdering. Men dette er jo også et ressursspørsmål. Sikkerhetssluser er dyrt, og man må se kostnadene opp mot risikoen, sier Urke.
Nye takter
Mens forgjengeren Tor Langbach var en veldig synlig DA-leder med kontroversielle uttalelser og friske fraspark, har det vært stille rundt Urke. Bare ett profilintervju har han gitt, til Domstoladministrasjonens eget blad Rett på Sak. Der presenteres han som en flink fyr med en heller lav profil, særlig på det personlige planet.
Urke har liten lyst til å si noe personlig om seg selv. Det vil drukne det egentlige budskapet, mener han. Etter profilintervjuet i Rett på Sak var folk nemlig mest opptatt av uttalelsen hans om at han likte å bygge steingjerder med sin åtti år gamle far. Han bygger nemlig et feriehus på hjemplassen Skodje i Sunnmøre sammen med sin ektefelle.
Huset er som tatt ut av et interiørmagasin, men trenger ifølge Urke altså et steingjerde. Nå får verken Urke eller ektemannen særlig glede av huset. Han er tysk og jobber som EU-diplomat i Beograd. Heller ikke Urke har særlig tid til å sette seg på et fly til Sunnmøre.
Du kan skrive at jeg egentlig ikke har så mye fritid, sier Urke .
-----
Navn: Sven Marius Urke
Alder: 54
Opprinnelsessted: Skodje på Sunnmøre
Bosted: Trondheim/Oslo
Tittel: Direktør i Domstoladministrasjonen
Sivilstatus: Gift
Hvilke aviser eller nettaviser leser du daglig? BBC, NY Times, VG, Aftenposten
Har du et favorittnettsted? Nei
Favoritt-tidskrift? Nei
Hvilken app bruker du mest? SAS
Hvilken bok leste du sist? Herbjørg Wassmos Disse øyeblikk og Kerim Lucarevic’s The Battle of Sarajevo
Lager du matpakke? Nei
Urke gjorde en betydelig jobb med å bygge opp domstolene i Bosnia.
Sven Marius Urke er direktør i Domstoladministrasjonen.
