Keiserens nye hverdag

- Om jeg har vanskelig for å trappe ned? Nja...

Erik Keiserud vrir seg litt på kjøkkenstolen, retter på urverket rundt håndleddet.

- Det må du kanskje spørre min kone om, sier han lurt og ser mot fruen. Anne Keiserud, som sitter to stoler bortenfor, nikker ivrig og former et stille «ja» med munnen.

Erik smiler før han omsider svarer selv:

- Jo, det er nok litt vanskelig for meg, sånn mentalt sett, men samtidig er det jo en naturlig utvikling. Skal noen starte en rettsak som kan holde på noen år fremover, så går de ikke til en som er 71 år. Jeg skjønner jo det, humrer han.

De siste 27 årene har han vært partner i advokatfirmaet Hjort. Den imponerende CV-en rommer ellers femten års erfaring som ansatt og etter hvert underdirektør i Justisdepartementets lovavdeling, samt fire år hos Regjeringsadvokaten. I tillegg til å ha forfattet flere bøker og publikasjoner, har han hatt en rekke tillitsverv, blant annet som styreleder i Folketrygdfondet, og sist men ikke minst; de siste fire årene som leder for Advokatforeningen. Sistnevnte verv trer han ut av før sommeren.

I januar, to måneder før han fylte 71 år, hadde han sin siste arbeidsdag som partner i Hjort. Enkelte kolleger ymtet frempå at firmaets pensjonsalder på sytti år kanskje kunne og burde tøyes for å beholde ham i stillingen som partner noen år til.

– Det er hyggelig, men når man har en regel, så har man en regel, sier han bestemt om det.

En tradisjonell tilværelse som pensjonist, med hobbyfiske, seniorreiser og planløse dager, er likevel et stykke unna. Erik har beholdt kontoret og sekretæren sin i Akersgaten. Han tar fortsatt saker som advokat og oppdrag som voldgiftsdommer. Flere styreverv beholder han også. Med andre ord: Han har nok å henge fingrene i. Og slik vil han gjerne ha det, så lenge helsen holder.

Ikke at elementer ved pensjonisttilværelsen skremmer ham. Han ser frem til mer tid med kone, barn og barnebarn, til flere reiser, mer bridge og kanskje litt mer tid til å trene. For trebarnsfaren rommer likevel et meningsfullt liv i stor grad også nærkontakt med loven.

- Familien er naturlig nok den viktigste kilden til livsglede, men jeg har alltid hatt stor glede av jobben min. Jeg har fått være med på så mye og jeg har følt at jeg også har gjort litt nytte for meg, fått hjelpe folk.  Og du vet, sånn apropos pensjonisttilværelsen, jeg er ingen stor fisker.

[caption id="attachment_7503" align="alignright" width="777"] For ti år siden byttet Erik og Anne ut huset i Bærum med en leilighet på Frogner.[/caption]

Ikke har han en hage å pusle i heller. For ti år siden ble eneboligen i Bærum byttet ut med byleilighet på beste Frogner. I vinduskarmen står sølvramme på sølvramme med bilder av de næreste og kjæreste.

På kjøkkenveggen henger en barnetegning med fargerike figurer. «Til Beste og farfar», står det øverst på A4-arket. Det eldste barnebarnet har laget den.

- Hun er veldig flink til å tegne. Jeg tror hun kan bli arkitekt, sier Erik med varm stemme og mildt blikk.

Det er lett å tenke at en advokat av Erik Keiseruds kaliber nærmest alltid har hatt en klar karriereplan og stø kurs mot jussen.

Slik var det ikke. Det var nettopp arkitekt han selv drømte om å bli, under oppveksten i Suhmsgate på Marienlyst. Manglende tegneferdigheter gjorde at han tidlig måtte legge den yrkesdrømmen på is. På gymnaset tok han engelsklinjen, naturfagene syntes han ikke så mye om, selv om han fikk gode karakterer i de fagene også. I familien var han den første til å ta høyere utdanning, men jussen ramlet han litt inn i, som han selv beskriver det.

Det lå ingen stor ambisjon om å redde verden bak valget. Et par kamerater skulle studere juss og Erik bestemte meg for å gjøre det samme. At han tidlig ble en pliktoppfyllende elev, tror han henger sammen med oppveksten. Tidlig lærte han betydningen av å ta ansvar.

- Jeg var enebarn og hadde en mor som fikk polio da jeg var vel ett år gammel. Hennes invaliditet har nok preget meg endel. Det ble mye ansvar på meg i ung alder, forteller han ærlig.

I tillegg ble foreldrene skilt da Erik var tretten år, og han ble boende alene hos moren.

[caption id="attachment_7539" align="alignright" width="777"] Erik og sentrale tillitsvalgte i møte med justisminister Anders Anundsen og statssekretær Vidar Brein-Karlsen om salærsatsen.[/caption]

- Jeg ble tidlig nokså strukturert, fordi jeg måtte ordne opp i ting selv.

- Hva innebar det?

- Jeg måtte selv ta ansvar for skolegang, lekselesing og slike ting. Jeg var mye alene.

Det var ingen som maste om at jeg skulle gjøre lekser, det måtte jeg bestemme selv. Og det gjorde jeg. Jeg var en liten, ja, jeg liker ikke ordet nerd, men skolegangen gikk greit for å si det sånn.

- Han liker ikke å skryte, han er veldig beskjeden på egne vegne, skyter Anne inn.

Erik vifter fort bort kommentaren og legger armene i kors over den hvite skjorten. I snart 47 år har de to vært gift. De møttes på realskolen. Kjærlighet ved første blikk var det kanskje ikke, men fra russetiden var det ingen tvil.

- Jeg bodde hjemme hos min mor til jeg flyttet inn til den andre kvinnen i mitt liv, sier han fornøyd.

[caption id="attachment_7518" align="alignright" width="777"] Erik tar fortsatt saker som advokat og oppdrag som voldgiftsdommer.[/caption]

Juss ante han lite om da han startet på universitetet høsten 1964. Møtet med universitetslektor og advokat Ole Lund skulle bli avgjørende. Han var Eriks første forbilde innenfor jussen.

– Der fikk jeg grunnlaget. Gjennom ham skjønte jeg mer om hva jussen dreide seg om. Så gikk det som det gikk, sier han, igjen med beskjedenhet i stemmen.

Studietiden snakker han varmt om. Tidlig kom han inn i en fast, fin gjeng, som den dag i dag utgjør hans nærmeste omgangskrets.

- Mange sier: Juss er kjedelig å studere, men morsomt å praktisere. Jeg synes ikke det var så ille, men for å ha mest mulig glede av studiene bestemte jeg meg for å ta aktiv del i studentlivet og ikke bare sitte fem år på en lesesal. Jeg var med i Juristforeningens styre, i Juridisk studentutvalg og jeg fikk være med som skuespiller i Cabaret Intime

- Ja?

- Jada. Tro det eller ei. Vi var fire gutter og tre jenter, blant dem Ingse Stabel og Ellen Holager Andenæs. Vi sang, spilte sketsjer, ja, det man gjør på revyer.

Sceneerfaringen fra studietiden har han på mange måter tatt med seg inn i rettssalen når han prosederer. For det handler jo litt om teater det også, mener han.

- Man spiller en rolle og må av og til bruke noen litt teatralske knep for å vekke tilhørerne. Og man må tilpasse budskapet til et publikum. Skal du ha glede av å være i retten, så er likevel det viktigste å være godt forberedt. Jeg lærte tidlig verdien av det, understreker han.

Han var ikke på noen måte uforberedt den gangen han prosederte sin andre prøvesak for Høyesterett. Lang historie, ganske kort: Erik skulle spille av et lydopptak for retten, som hans klient, NRK, hadde gjort i skjul og siden publisert.

[caption id="attachment_7540" align="alignright" width="300"] Fra Årstalen i 2015.[/caption]

– Jeg merket tidlig at rettens formann var rimelig aggressiv mot mine argumenter og jeg så frem til en liten pustepause mens opptaket ble spilt av. Men så startet opptaket og til min forbauselse med noen veldige musikalske fanfarer.

Han smiler av det nå, men gjorde det på ingen måte ikke da.  Ikke dommeren heller, som slo klubben i bordet og ropte: Hva er dette?

- Det er musikk, svarte Erik som sant var.

– Ja, jeg hører det, men hvorfor, nærmest brølte dommeren tilbake.

Det var en dårlig start på karrieren som høyesterettsadvokat, syntes Erik, som låste seg inn på toalettet og bestemte seg for å ikke møte opp i retten neste dag.

– Det var ingen hyggelig opplevelse, men noen kolleger fikk overtalt meg til å både komme ut fra toalettet og til å møte opp neste dag.

Siden den gang har han sørget for å ha kontroll på det han kan kontrollere i retten. Når Erik skal prosedere ligger alltid et ferdigskrevet manus i dokumentmappen. De viktigste argumentene utheves med gul sprittusj.

– Det har alltid gitt meg en trygghet å ha et solid manus i bunn, men man må kunne innlegget så godt at man ikke leser, men sørger for å ha øyekontakt med dommerpanelet under fremføringen.

[caption id="attachment_7535" align="alignleft" width="199"] Han har vært høyt og lavt som Advokatforeningens utsendte. Her fra Advokatfesten på Onda i 2013. Foto: Monica Kvaale[/caption]

Samme dag som Erik ble valg til leder i Advokatforeningen i 2012, kom meldingen om at justisdepartementet ville nedsette et utvalg til å utarbeide forslag til en advokatlov.

– Veldig mye av min tid i Advokatforeningen har gått med til å ivareta foreningens interesser i forbindelse med dette utvalgsarbeidet. Det på mange måter blitt en hjertesak, helt naturlig, for er det noe vi som forening bør ha synspunkter på, så er det jo rammebetingelsene for advokater, sier han.

Å være leder i en periode hvor debatten tidvis har gått høylytt, både i media og innad i foreningen, har vært utfordrende, men også inspirerende, innrømmer han.

- Jeg føler meg privilegert som har fått være med på prosessen. Temaer som advokaters uavhengighet og taushetsplikt er helt sentral for en advokat, sier han.

- Hvilke deler av arbeidet dere har gjort, er du særlig stolt av?

Han tenker seg om, stryker fingeren over plasteret som omgir tommelfingeren og trekker frem den mye omtalte salærsatsaksjonen som ble gjennomført i fjor.

– Aksjonen fikk stor oppslutning blant advokatene og det skapte et samhold som var meget positivt. Vi klarte å få frem budskapet vårt, at det først og fremst var en rettshjelpsaksjon fordi salærsatsen er avgjørende for at også de erfarne, dyktige advokatene skal jobbe med frihjelpssaker. Den støtten vi fikk til aksjonen, også i media, synes jeg var veldig oppløftende. Det var en vanskelig sak å kommunisere utad, men jeg synes vi klarte det bra.

- Er det utviklingstrekk i bransjen som bekymrer deg?

- Jeg synes det er trist å lese at antallet klager på advokater har økt. Mange av klagene, 35-40 prosent, får medhold. På den ene siden er det bra, det viser at systemet fungerer. På den andre siden er det til skade for advokatstanden at såpass mange klager, sier han og tar en ny slurk av kaffekoppen.

- Jeg håper at vi med en ny advokatlov får strengere vilkår for å kunne praktisere som advokat og at terskelen for å ta bevillingen senkes. Det er uholdbart at enkelte advokat har kunnet fortsette til tross for at de gjentatte ganger er blitt felt av disiplinærorganene for å opptrådt i strid med reglene om god advokatskikk. Noen får holde på for lenge.

[caption id="attachment_7528" align="alignright" width="777"] Erik har beholdt kontoret hos Hjort.[/caption]

I kjølvannet av Panama Papers-skandalen har advokaters taushetsplikt igjen blitt et brennaktuelt tema. Advokatforeningens leder påpeker at Høyesterett en rekke ganger har understreket at taushetsplikten skal verne fortroligheten mellom advokaten og klienten, at dette vil bidra til at man får materielt riktige avgjørelser.

- Men begår advokaten straffbare handlinger, faller selvfølgelig grunnlaget for taushetsplikten bort, sier Keiserud.

Enkelte, særlig innenfor skatteetaten og Økokrim, mener taushetsplikten bør være unntatt i saker som omhandler transaksjonsrådgivning. Uheldig, mener Erik Keiserud.

– Advokatens rolle i transaksjoner vil normalt være å gi juridisk rådgivning i de ulike fasene av en transaksjon, for eksempel analyser av hvilke konsekvenser transaksjonen vil få for ansattes rettigheter, forholdet til konkurransereglene, eller til skattlegging. Dette er innenfor kjernevirksomheten til en advokat, sier han.

– Et unntak fra taushetsplikten for denne type råd blir så inngripende at det overhodet ikke kan godtas hvis man ønsker å opprettholde advokaters taushetsplikt, sier han og poengterer raskt at unntak allerede ligger der, gjennom hvitvaskingsloven.

- Dersom en mistenker at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, og mistanken ikke avkreftes etter nærmere undersøkelser, må advokaten, uten klientens viten, rapportere dette til Økokrim. Men selv i slike tilfeller vil advokaten ikke ha plikt til å rapportere dersom advokaten har fått kjennskap til forholdet gjennom arbeidet med å bistå i en rettstvist, eller for eksempel dersom en person søker råd hos en advokat for å få vite om en virksomhet er lovlig eller ikke.

I en årrekke har Erik Keiserud blitt stemt frem som Årets Allrounder og Årets prosedyreadvokat i Finansavisen kåring av landets beste advokater.

Mye av drivkraften og lidenskapen for faget har ligget nettopp der, i allsidigheten. Å måtte sette seg inn i stadig nye livs- og fagområder, å få være en generalist, har motivert han.

- Det er klart at det til tider har vært krevende å sette seg inn i nye områder, enten det er tale om kompliserte prosesser på en oljeplattform, airconditionanlegg i togvogner eller reinens arealbehov, men samtidig er det dette jeg har opplevd som spennende og inspirerende i arbeidet som advokat.

Nettopp derfor synes han litt synd på mange av dagens advokater.

- I dag er jo ordet spesialisering nærmest blitt et mantra. Jeg skjønner behovet for spesialisering, men samtidig taper man noe. Man får et snevert syn på hva jussen er, og for så vidt på samfunnet for øvrig. For å bli en god advokat er det også en fordel å ha jobbet innenfor andre områder av samfunnslivet. Advokater kan bli litt ensporet yrkesmessig og dermed få lite forståelse for andres arbeid. Derfor sier jeg: Forsøk deg på ulike jobber, enten det er i staten, bedrifter eller i organisasjoner.

[caption id="attachment_7523" align="alignright" width="777"] Erik sykler på jobb, og til og fra oppdrag rundt om i byen.[/caption]

Selv har han klart å holde flere baller i luften, også på fritiden. Basketballer, blant annet. De ukentlige fredagskampene med gamle studiekamerater og kolleger, har vært en fast del av livet i nesten 30 år og er det fortsatt.

– Vi spiller en times tid, så går vi på Theatercafeen og tar en pils før vi tusler hjem i god tid før Dagsrevyen, oppsummerer han.

Han trives også på sykkelsetet, tar seg gjerne en joggetur og drar årlig til Alpene for å stå på ski med kona og gode venner.  Ifølge kona er ektemannen flink til å være tilstede i det han gjør, så lenge det handler om en form for aktivitet. Visstnok er han en av få menn som kan ligge helt stille på en strand, flere timer i strekk og like det.

– Jeg har alltid ment at opphold på en badestrand er en aktivitet, humrer Erik.

Denne sommeren håper han på mange, lange soldager på hytta ved Tvedestrand. Barn og barnebarn kommer på besøk etter tur, i tidagers turnuser. Da blir det liv og røre, akkurat slik de liker det.

Når Erik tilbringer tid med barnebarna befinner han seg stort sett kravlende rundt på gulvet.

–Jeg er en leken bestefar, ikke en som sitter i stolen og ser på at barna leker. Jeg er og har alltid vært veldig glad i og opptatt av barn.  Tidligere har jeg bare hatt forhåpninger om å kunne hente dem i barnehagen en gang i uken, uten at det har gått. Nå kan jeg endelig få det til. Det blir fint.

Frode Sulland, partner i Hestenes og Dramer & Co, medlem i Hovedstyret

Erik har betydd svært mye for både Advokatforeningen og Forsvarergruppen de fire årene han har vært leder  Han har videreført foreningens sterke rettspolitiske engasjement. Advokatforeningen er en organisasjon som i særlig grad profileres av sin leder, derfor betyr det alt at lederen har en slik autoritet som Erik har hatt. Han vil nok særlig bli husket som den som utformet og ivaretok foreningens posisjoner i forhold til Advokatlovutvalget.

Dernest vil han huskes for å ha ledet alle landets advokater stødig gjennom en offensiv og svært vellykket rettshjelpsaksjon i fjor høst. Aksjonen samlet advokatene og vil på sikt helt sikkert gi viktige resultater.

Vi som har sittet sammen med ham i Hovedstyret, har særlig gledet oss over Eriks varme og romslighet. Disse egenskapene har gjort ham til en samlende leder. Han har glimt i øyet,  gode replikker og en nesten irriterende evne til å tøyle sitt temperament og ikke bli unødig irritert over alt vi andre kan få oss til å si og gjøre.

Paal- Heenrich Berle,  partner i Advokatpartner, nestleder i Advokatforeningen

Erik har vært en tydelig og dyktig leder av foreningen. Hans faglige engasjement, dyktighet og joviale egenskaper, gjør at han høster stor respekt både innad i foreningen og i de juridiske- og rettspolitiske miljøene i Norge. Han har satt sine tydelige fotavtrykk i rettssikkerhetsarbeidet, og han har satt særlig fokus på de svakeste i samfunnets mulighet for  «Access to Justice». Han har videreført og styrket advokatforeningens stilling som målbærer for å skape økt forståelse for rettsstaten.

Erik har på sin vakt ledet foreningen på en fin, men uredd måte, i krevende saker, som for eksempel arbeidet med den nye advokatloven, salæraksjonen og andre høyaktuelle rettspolitiske saker, som vernet om flyktningenes rettssikkerhet.

Merete Smith, Generalsekretær i Advokatforeningen

Erik er en advokat som nyter stor respekt, folk lytter til ham. For Advokatforeningen er det viktig å ha en slik leder, jeg tror det gir foreningen større troverdighet og integritet.

Erik har vært fantastisk god til å lede foreningen gjennom krevende prosesser, som vi jo har hatt i forbindelse med forslaget til ny advokatlov. Han er hardt arbeidende og svært kunnskapsrik. Han er en god møteleder, alltid grundig forbered og tar aldri lett på saker han jobber med.

Etter fire års tett samarbeid kan jeg med hånden på hjertet si at Erik er et godt menneske!  Han er vennlig, snill og lite opptatt av å fremheve seg selv. Til tider er han også utrolig morsom. Det siste skjuler han kanskje litt for ofte.

Jeg vet at alle i Advokatforeningen liker ham svært godt. Jeg har satt stor pris på samarbeidet vårt og det arbeidet han har gjort for foreningen. Vi kommer til å savne ham.

[caption id="attachment_7537" align="alignright" width="777"] Erik fotografert med tidligere justisminister Knut Storberget under Årstalemiddagen i fjor.[/caption]