Tidligere advokat og Thommessenpartner Arne Ringnes sitter nå med kappen på i Høyesterett. Retten har fått en dommer med spisskompetanse på immaterialrett og skjønnlitteratur. Og med yrkeserfaring som dekksgutt på lastebåt og som ubåtspeider i kystartilleriet.
Selvsagt har han vært innom Justisdepartementets lovavdeling. Det har de alle sammen i Høyesterett. Han hadde til og med sommerjobb der i studietiden. Først i sivilavdelingen og så i lovavdelingen. Og rett tilbake da juridikum var fullført med strålende karakterer. Spesialfag i petroleumsrett. Men han kunne blitt styrmann på båt.
Sikre kilder har fortalt at Arne Ringnes tok en middelmådig realartium på Ris gymnas i Oslo i 1974 og dro rett til sjøs. – Den gangen tok guttene reallinjen og jentene engelsklinjen, sånn var det bare.
– Jeg var ikke særlig god i realfag, innrømmer Ringnes, 40 år etter. – Men det har jeg tatt igjen senere. Jeg var glad i norsk, i litteratur og filosofi og tenkte både på litteraturvitenskap og juss som studier etter artium. Jeg var helt bestemt på en akademisk vei videre.
– Men jeg trengte tid til å tenke meg om, til å vite hva jeg ville. Via min far som var industrimann i treforedlingsbransjen og kjente Løvenskiold, fikk jeg hyre på M/S Fossum, en liten lastebåt som gikk i fraktfart mellom Europa, Sør-Amerika, USA, Canada og helt opp til Nova Scotia. Båten gikk med all salgs last, kull, mahogni, props og svovelkis. Jeg var sjøsyk allerede på den første turen over Atlanteren til USA, midt i høststormene. Men det var bare å jobbe allikevel. Jeg hadde tabletter som hjalp meg etter hvert.
– Vi var helt oppe i nord i indianerterritoriene, forteller Ringnes. – Som dekksgutt var jobben min å pikke rust, male, stå i utkikken på broen og til rors. Båtsmann var norsk, ellers var det bare baskere på dekk. Det gikk på en slags haltende engelsk. – Jeg var fascinert av sjømannsyrket og vurderte faktisk å gå den veien. Jeg spurte om råd hos mannskapet, og de sa det var ikke noe til liv. Etter åtte måneder gikk jeg land, mange erfaringer rikere.
Ringnes har også speidet etter russiske ubåter fra Grøtsund Fort i Troms. Militærtjenesten var ett år i Kystartilleriet. Sjølivet og sjøspeidingen gjorde ham motivert til å begynne studiene høsten 1976.
– Det var en modningstid og jeg bestemte meg for å ta jussen. (Onde kilder hevder i parentes bemerket at det var det eneste studiet Ringnes kom inn på på grunn av den dårlige artiumen.) – Nei da, det er riktig at jussen var et åpent studium den gangen, men min artium var ikke så dårlig, og det var bare jussen jeg ville på, sier Ringnes. Og i jusstudiet ble det det ingen middels resultater. – Jeg var kunnskapstørst og la ned mye arbeid i studiene. Vi var 700 som begynte på 1.avdeling, og det var stor avskalling foran 2. avdeling.
– Vi hadde tre avdelinger den gangen og det kunne gå fire til fem semestre før en eksamen. Det ga oss en mulighet til fordypning i fagene og en helhetsoversikt over jussen, som kanskje ble annerledes etter Kvalitetsreformen. Nå kjøres eksamen fag for fag og det nipugges til hver eksamen, og så legges det faget til side og studenten konsentrerer seg om neste fag.
Ringnes tok spesialfag i stedet for å skrive avhandling – petroleumsrett.
– Dette var i en tidlig fase av oljeeventyret i Norge. Man hadde kontinentalsokkelloven fra 1963 og flinke unge jurister i industridepartementet utarbeidet etter hvert forskrifter til loven, regler for leting og utvinning. Man visste ikke den gangen om det ble funn av betydning. Man ønsket at utenlandske selskaper skulle søke om konsesjoner og ga skattelettelser og løfter for å friste dem til norsk sokkel. Og de kom. Og da oljeeventyret virkelig var blitt et eventyr, ønsket staten å øke skattene og avgiftene og skjerpe konsesjonsvilkårene. Det førte til en stor juridisk diskusjon. Derfor var dette et veldig spennende juridisk område å ta spesialfag på, forteller Ringnes.
Han rakk to år i Lovavdelingen i Justisdepartementet og ett år som dommerfullmektig i Indre Follo tingrett i Ski etter juridikum. – Det var spennende. Enebakk var litt landlig, Ski var i ferd med å urbaniseres og Oppegård lå nær Oslo og hadde store bedrifter. Det ble litt av alt.
– Jeg begynte som fullmektig hos Thommessen etter perioden som dommerfullmektig, hos blant annet Per Brunsvig som drev med oljejuss. Jeg fikk besøke Ekofisk i forbindelse med en sak, hvor jeg mener å huske at både Erik Keiserud og Anders Ryssdal var med fra Regjeringsadvokaten. Jeg ble partner etter bare to og et halvt år, men det var lettere å bli partner den gangen enn det er i dag, sier Ringnes nesten litt unnskyldende. Nå har han vært hos Thommessen i 27 år.
Arne Ringnes er fra Oslo, og gift med en av advokatene hos Kindem. – Jeg vet hvilket ansvar det er å arbeide med familiesaker. Det er et stort ansvar, det er utgifter, det er ingen pensjon og mye fri rettshjelpssaker og sen utbetaling fra fylkesmennene. Men ingen av barna har valgt jussen. – Knut (26) har en master i kvantitativ finans, og Cathrine (24) holder å på med psykologistudiet i Bergen, forteller han.
Arne Ringnes hører til bryggerifamilien, oldebarn av forretningsmannen og kunstmesenen Ellef Ringnes, som sammen med broren Amund startet Ringnes Bryggeri i 1877, men bryggeriet i er for lengst solgt til Carlsberg. På spørsmål om det har vært mange praktiserende jurister i familien, må Arne Ringnes innrømme at det er ganske langt tilbake: Norges første regjeringsadvokat Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne. Han var assessor ved hoff- og stadsretten i København fra 1800 og advokat ved Danmarks Høyesterett fra 1802. Etter å ha blitt fradømt sine embeter i Danmark kom han til Norge, hvor han ble prokurator ved over- og underrettene i 1810 og fikk oppreisning for fradømmelsen av embetene i Danmark. I 1814 ble han Norges første høyesterettsadvokat. Han var Norges første regjeringsadvokat fra 1816 til 1820. Han var sorenskriver i Bamble fra 1820 til 1829 og medlem av kriminallovkommisjonen.
På morssiden er det mer eksotisk: – Fra min mormor tilhører jeg en spennende peruansk familie med røtter tilbake til conquistadorene. Min tippoldefar er berømt i Peru, forteller Ringnes. – Jeg har vært i Lima et par ganger de siste årene for å oppsøke mine røtter. Tippoldefaren er Miguel María Grau Seminario, som var en kjent peruanske marineoffiser og helten i sjøslaget ved Angamos under krigen i Stillehavet (1879-1884). Han var kjent som El Caballero de los Mares (spansk for "Gentleman of the Seas") for sin ridderlighet og er verdsatt av både peruanere og chilenere. Han er en ikonisk figur for den peruanske marinen, og en av de mest kjente handelsflåten og marinen militære lederne i Amerika (Wikipedia). Ikke rart at Ringnes dro til sjøs.
– 25 år som partner i Thommessen – du må ha hatt en rekke fullmektiger opp gjennom årene. Er det noen forskjell?
– Det er noe av det som har vært mest meningsfylt og gjort meg mest stolt, å se at fullmektiger jeg har hatt, gjør det bra videre. I dag er studentene smarte, arbeidsomme, oppegående og ambisiøse. Vi var kanskje ikke så ambisiøse og tenkte lite på lønn og karriere. Men jeg liker ambisiøse folk, og synes dagens nyutdannede jurister er svært flinke.
– Jeg tror det er viktig å kunne tilby fullmektigene en større grad av rotasjon mellom avdelingene i store advokatfirmaer. Det er for tidlig å spesialisere seg rett fra studiet. Jeg har hatt stor glede av at jeg har drevet bredt og har erfaring fra flere områder før jeg spesialiserte meg i immaterialrett de siste 12 årene.
– Du er kjent for TrippTrapp-saken. Det høres ikke veldig imponerende ut?
– Den var svært viktig når det gjaldt opphavsrett til brukskunst. En enstemmig Høyesterett fant at TrippTrapp-stolen nyter opphavsrettslig vern og at det forelå en rettstridig krenkelse av opphavsretten og varemerke.
Napster-saken om lenker på nett var også viktig og er stadig viktig. Hovedspørsmålet var om det å lenke til ulovlig utlagt materiale på Internett ville innebære en krenkelse av opphavsretten til det som det lenkes til. Høyesterett argumenterte klart i retning at lenking i seg selv ikke er en tilgjengeliggjøring, men vek tilbake fra å trekke en klar konklusjon på dette punktet. I saken om varemerkeretten til Gule Sider, ble Advokatbladets gule fagsider nevnt i diskusjonen.
Ringnes blir ivrig når han forteller om sakene han har arbeidet med. – Den viktigste saken var kanskje arbeidet i Immaterialrettsutvalget, eller Ringnes-utvalget som det også ble kalt, om universiteter og høyskolers rettigheter i forhold til oppfinnelser, undervisningsmateriell, forskning osv. Utvalget skulle blant annet se på spørsmål knyttet til oppfinnelser gjort av vitenskapelig ansatte og rettigheter til digitale læremidler. Hovedregelen sier at arbeidsgiver eier ansattes oppfinnelser i arbeidet, men vitenskapelig ansatte hadde unntak fra denne regelen. Utvalgets mindretall, som jeg tilhørte, foreslo å oppheve denne særregelen, og det var selvsagt kontroversielt.
– Hele formålet med forskning og utvikling er nettopp at det skal publiseres og gjøres tilgjengelig for andre, understreker Ringnes. – Newton sa at han stod på skuldrene til giganter, man bygger videre på andres forskning. Etter endringene i arbeidstakeroppfinnelsesloven, forvaltes rettighetene til forskeroppfinnelser i innovasjonsselskaper som skal bistå og bidra til universitetenes og oppfinnernes innovasjonsarbeid og kunnskapsoverføring til samfunnet. Det skal forvalte eiernes rettigheter til forskningsresultater og bistå ved inngåelse av samarbeidsavtaler om forskning med industrielle aktører.
– Og denne spisskompetansen på immaterialrett blir du alene om i Høyesterett?
– Nei da, men jeg har fordelen av å ha prosedert mange slike saker og håper jeg kan bidra til Høyesteretts samlede kompetanse.
Ringnes avbryter ferien på hytta på Nøtterøy og kommer solbrun og blid til intervju både med Advokatbladet og Juristkontakt.
– Du valgte å unnta ditt navn på søkerlisten til Høyesterett. Det må du forklare.
– Det var ikke av hensyn til meg personlig. Men jeg arbeider sammen med mange advokater, og det gjaldt hensynet til dem, til firmaet og til klienter. Det var hensynet til advokatvirksomheten som gjorde at jeg ba om at mitt navn ble unntatt offentlighet.
– Når kom du på tanken å søke Høyesterett?
– I fjor høst og så har det modnet utover vinteren. Før jul drøftet jeg det med ledelsen hos Thommessen og med noen av mine nærmeste kolleger.
– Du går ned over 80 % i lønn, blir det mye Grandiosa og grøt fremover?
– Det er rimelig at det spørsmålet stilles. Jeg har vært heldig og privilegert og fått arbeide som advokat og partner i det jeg vil kalle gullalderen for advokatbransjen. Det er ikke sikkert det blir så bra fremover. Jeg har god privat økonomi, men det er klart at dramatisk lønnskutt er en del av vurderingen når man søker en slik stilling. Det samme er pensjonsvilkårene. Jeg tror ikke det var heldig for rekrutteringen til Høyesterett at man fjernet den gamle pensjonsordningen med full opptjening etter 15 år. Men jeg får jo en pensjon hvis helsa holder og jeg blir i Høyesterett i 11 år til jeg er 70. Den står selvsagt ikke i forhold til det inntektsnivået jeg har hatt over noen år hos Thommessen.
– Hva med sidegjøremål og investeringer? Det er ganske strengt i Høyesterett.
– Jeg har bedt Oslo Handelskammer stryke meg på listen over voldgiftsdommere. Og jeg har levert en liste til Høyesterett over mine investeringer. De vil bli offentlige i Domstoladministrasjonens sidegjøremålsregister når jeg tiltrer dommergjerningen 18. august. Jeg tror neppe det blir noe habilitetsproblem, men det er selvsagt at om det dukker opp saker med noen av de selskapene jeg har investert i, så må jeg tre til side.
– Gleder du deg?
– Ja, jeg gjør det. Det blir en overgang til nye kolleger, selv om jeg kjenner noen, til å bli lønnsmottager og få nytt kontor. Jeg gleder meg til å høre gode advokater prosedere, også de mange gode advokatene utenfor Oslo.
Arne Ringes valgte å unnta sitt navn på søkerlisten til Høyesterett.– Det var ikke av hensyn til meg personlig. Men jeg arbeider sammen med mange advokater, og det gjaldt hensynet til dem, til firmaet og til klienter. Det var hensynet til advokatvirksomheten.
