Skattefilosofen

Denne saken ble første gang publisert i 2016.

- Menneske kan gjøre hva det vil, men ikke ville hva det vil.

Ernst Ravnaas lener seg bakover i møteromsstolen og lar ordene henge i luften. Skatteadvokaten liker å dytte Baruch de Spinozas kjente livstese på folk, forteller han.

- Poenget med utsagnet er at alt kan unnskyldes. Du bestemmer egentlig ikke din egen tanke, sant. Og når du ikke bestemmer din egen tanke er du egentlig låst av din egen tanke. At du gjør som du gjør er med andre ord ikke din feil.

Et lurt smil brer seg om munnen til sørlendingen.

- Ja, ja… men nå roter vi oss langt bort fra det vi kanskje skulle snakke om?

Livets grunnleggende spørsmål har alltid opptatt Ernst Ravnaas. I ungdomsårene fordypet han seg i livssynet til mange av historiens største tenkere. Lenge så han også for seg en karriere innen filosofiens verden.

- Jeg er veldig impulsiv av natur. Det er litt typisk for meg at veien blir til ved tilfeldigheter, men jeg kom vel til et punkt hvor jeg fant ut at jeg kanskje kunne bikke over om jeg fortsatte. Da sa jeg stopp.

- Ja? Kan du utdype det?

Han humrer, reiser seg fra stolen og går mot døren.

- Hallo! Man kan jo bli litt smågæærn av å lese for mye filosofi. Men nok om det, nå vil jeg hente litt twist fra resepsjonen.

Det ballet på seg

I henhold til normert studieplan skulle det tatt Ravnaas et decennium å fullføre studiekombinasjonen han i dag kan skilte med. I tillegg til å være jurist er han utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, og har et grunnfag i sosiologi fra Universitet i Bergen.

Utdannelsen ble unnagjort på bare fem år, og det uten å gå nevneverdig på bekostning av det sosiale livet, ifølge Ravnaas selv.

– Jeg gikk ikke på forelesninger og jeg droppet kollokviegrupper. Jeg leste i stedet, det var mest effektivt, sier han kort og trekker på skuldrene.

Den nevnte CV-en rommer i dag også nesten 30 års erfaring som skatteadvokat, en rekke styreverv og deltakelse i utvalget som forberedte skattereformen i 1992. I tillegg har han forfattet flere bøker innen skatte- og regnskapsrett. Ravnaas vrir seg i stolen og blir tydelig ukomfortabel når den fyldige merittlisten og stempelet som Norges beste skatteadvokat blir tema.

- Jeg vet ikke, jeg. Det har bare ballet på seg. Jeg er blant de advokatene som har jobbet mest med skattepolitikk inn mot reformer. Det har gjort at jeg har kommet litt i media og sånn, så er det noen som tror at jeg kan noe fordi de har sett meg der.

Profilert ekteskap

Han ler beskjedent og forteller i stedet om rollen som managing partner i Steenstrup Stordrange (nå SANDS, red.anm), advokatfirmaet han i fjor høst returnerte til etter fire år hos Wikborg Rein.

Ravnaas har det overordnede ansvaret for selskapets seks kontorer. Bare i Oslo har firmaet det siste året ekspandert fra 18 til 32 partnere.

- Det krever ganske mye, både selve opptakene, men også det å inkludere så mange nye mennesker i en organisasjon. Så jeg har jobbet veldig mye, forteller han.

Det var egentlig det motsatte som var tanken da han valgte å bytte advokatkontor.

- Jeg hadde en tanke om at det skulle bli litt roligere. Jeg jobber nemlig også en del med madammens virksomhet og reiser litt når hun er ute på turné, forteller han og vekter med ett ordene.

Madammen han referer til er ingen ringere enn hele Norges gullstrupe, Sissel Kyrkjebø. De to giftet seg for tre år siden og forholdet har flere ganger vært tema i den tabloide pressen. For Ravnaas, som omtaler seg som en meget privat person, var den voldsomme oppmerksomheten litt overveldende i starten.

- Jeg hadde fotografer som forfulgte meg når jeg kjørte bil og som lå i buskene utenfor huset mitt. Det var slitsomt i starten, men man vender seg til det, og nå er det ikke så mye mas lenger. Vi får stort sett være i fred, forteller han og signaliserer at det er alt han vil si om den saken.

Grønne fingre

Interessen for musikk, som kom inn i livet lenge før han giftet seg med Kyrkjebø, snakker han heller om. På kontoret har Ravnaas installert et solid høyttaleranlegg.

– Jeg hører nok på musikk minst fire timer om dagen på kontoret, men jeg prøver å skåne de rundt meg, ler han.

- Det går i alt mulig, fra disco til Metallica. Jeg er faktisk også veldig glad i gregoriansk kirkemusikk. Før, da jeg var mye i London i forhandlinger, kjørte jeg ofte bort til en katolske kirke i pausene. Jeg satte meg ned på benkeradene og bare lyttet til musikken. Det er noe med stemningsbildet som er så vakkert, beskriver han.

Vakkert er også ordet han bruker om Minde Gård, den 32 måls store eiendommen i Søndre land som han og kona kjøpte i 2011. På gården finner han roen. Her graver han i jorda, går i skogen, plukker bær og betrakter dyrelivet. Det er også her han skal tilbringe juledagene. Juletreet drar de selv ut i skogen for å hugge.

Penger er i liten grad en motivasjonsfaktor, det er trangen til å skape noe som driver ham. At Ravnaas i dag ser et økende fokus på tall og penger i bransjen, bekymrer ham således.

- Den unge generasjonen advokater som kommer frem nå er veldig markedsorienterte. Den lojaliteten du før hadde mellom klient og advokat er nesten borte. Nå er det hele tiden et fokus på priser og på leveranse i tid. Det skaper en helt annen hverdag for advokater som i økende grad må være selgere, og det gjør kanskje at man mister noe av stoltheten i forhold til å levere et godt produkt. Jeg frykter det kan komme til å ødelegge mye av kulturen i bransjen, sier han.

Viktig balanse

Selv er Ravnaas opptatt av å skape en arbeidskultur der det er rom for å balansere jobb og andre elementer av livet.

- Her har vi en veldig bevisst policy på dette nå. La meg dra frem et eksempel, sier han og legger en twist på bordet foran seg.

- Du kan si til en partner at han skal fakturere to tusen timer i året. Hva vet vi om det? Vi vet at det å pushe alle til å levere helt i ytterkant har en kvalitetskonsekvens, forklarer han og legger en ny sjokolade med papirtrekk på bordet.

- Så kan du ha en litt annen modell der to partnere bare jobber et tusen timer hver. For det første gir det firmaet to ansikter utad, noe som har en markedsføringsverdi. I tillegg leverer de i sum bedre kvalitet. Hva er ulempen? Jo, du har litt høyere kontorkostnader for du har ikke samme effektiviteten på kontoret når de jobber mindre. Du har også litt økte administrasjonskostnader fordi det er flere hoder, sier Ravnaas og presiserer at det i advokatøkonomi likevel er å regne som marginale kostander.

Overskuddsdelingsproblemet

- Da står vi igjen med et overskuddsdelingsproblem mellom partnere som går an å løse avtalemessig. Vi har laget en modell som gjør at den som vil prioritere ting utenfor jobb mer enn det andre kollegaer vil, har mulighet til det uten at noen av de andre partnerne taper på det.

Han legger twisten tilbake i skålen og lener seg bakover i stolen.

- Dette tror jeg på og jeg tror absolutt det kan bidra til å øke kvinneandelen i firmaet. Det er så mange kvinnetalenter der ute som er bedre enn mange av mennene som kommer inn som partnere. Det er en katastrofe hvis vi ikke får tak i disse kvinnene. Dette handler jo likevel ikke bare om kvinner som vil kombinere familieliv og karriere. Det er jo også mange menn som har et ønske om en viss balansering, presiserer han.

Fyres opp av fotball

En sindig sørlending. En mann med få fiender. Diplomatisk til beinet. Slik omtales ofte Ernst Ravnaas av både samarbeidspartnere og media. Advokaten selv kjenner seg igjen i beskrivelsen.

- Jeg tror nok det er riktig. I advokatyrket har jeg aldri vært opptatt av å lage konfrontasjoner, mer å finne løsninger. Sånn sett får du lett diplomatrollen. Samtidig kan jeg rent taktisk, for eksempel i forhandlingssituasjoner, fremstå som ganske beintøff.

Ansiktet sprekker opp i et stort glis og han forklarer at fotball er en av få ting som kan få det til å koke i topplokket.

Som ung var han selv aktiv på banen, som spiss for IK Start. Ravnaas fikk noen kamper på seniornivå før et kranglete kne satte en stopper for en karriere med ball. Kjærligheten til sørlandslaget har likevel bestått. To ganger har Ravnaas gått inn som investor og eier av klubben. Begge gangene endte investeringen med store økonomiske tap, uten at han i dag bruker tid på å angre.

- Non, Je Ne Regrette Rien. Jeg angrer intet. Det er et motto jeg står for. Edith Piafs sang er en av de flotteste jeg vet, sier han vennlig men bestemt.

- Hva lærte du av den feilslåtte satsningen i fotballen?

- Nei, hva lærte jeg? Jeg har i hvert fall lært at jeg ikke skal gjøre noe mer av det. Ellers er jeg forsiktig med å legge lange planer og store drømmer for fremtiden.

Han trekker litt på det, veier ordene.

- Men jeg kan si at jeg alltid har hatt en tanke om å skrive en bok om filosofi.

- Ja, har du begynt på den?

- Nei, jeg har det her oppe, sier han og peker på topplokket.

– Det er hemmelig, skjønner du. Det er jo ikke sikkert det blir noe av.