- Store tanker finnes også i små byer

«Advokatbransjen er fremdeles mannsdominert. Heldigvis er fremtiden mer fargerik», lød annonseteksten. På det øverste bildet i annonsen ser man bare menn, mens kjønnsbalansen er mer tidsriktig på det nederste bildet.

– De fleste jusstudentene er kvinner, og kvinnene får best karakterer på studiet. Advokatbransjen går fremover, men fortsatt er det ubalanse. Med annonsen ønsket vi å vise at yrket har rom for mangfold, og at advokatyrket er et yrke som både kvinner og menn trives i, konstaterer Silje Christine Hellesen (36).

Hellesen ble i fjor valgt til leder i Haugesund krets av Advokatforeningen, hun er engasjert i arbeid for å fremme menneskerettighetene, hun var nylig med å dra i gang Gatejuristen som et nytt tilbud i byen, og markerte seg altså på Kvinnedagen. I fjor holdt hun appellen «feminist fatale», og sitter i hjembyens 8.mars-komité.

– Jeg er glad for at Advokatforeningen har fått en rettspolitisk plattform. Vi som advokater har en rolle i å påpeke urett, og i å bruke kunnskapen vår til å påvirke samfunnet, sier Hellesen.

Opptatt av menneskeverd

Til daglig er hun altså å finne i Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund. Men engasjementet hennes går langt ut over de daglige arbeidsoppgavene.

– Jeg er spesielt opptatt av menneskeverd og enkeltindividets rettssikkerhet. Vi lever i en tid hvor disse verdiene er satt på prøve. Vi advokater har et daglig ansvar for å stå opp mot urett, sier hun.

Hun viser til utviklingen med høyrepopulisme og flyktningkrise, og til en økende tendens til å omtale andre med ukvemsord. Men hvor kommer hennes engasjement fra?

– Det er et godt spørsmål, mener hun selv, og tygger litt på det.

– Jeg har vokst opp i en familie der alle har vist omsorg for andre. Når vi har snakket om utviklingstrekk i samfunnet eller hos enkeltmennesker, har fokuset vært på årsakene som kan ligge til grunn, sier hun.

– Selv har jeg vært veldig forskånet, og vokst opp i et ressurssterkt og godt hjem med trygghet. Men vi har vært oppmerksomme på at ikke alle er like heldige. Det finnes årsaker til at folk gjør feil handlinger eller havner på steder i samfunnet som ikke er bra. Jeg har aldri hørt foreldrene mine snakke negativt om noen, sier hun.

Så opp til mormoren

For bare et par måneder siden mistet hun mormoren sin. Hun ble nitti år gammel.

– Hun var ikke en mormor som bakte boller – hun var en foregangskvinne. Hun brant for sine meningers mot og var aktiv i politikken i Stavanger, forteller hun.

Da hun forberedte talen i kapellet, innså hun at mormor-arven har hatt mer å si enn hun tidligere hadde reflektert over.

Hennes barndomsdrøm var ikke å bli advokat. Faren var revisor og moren administrator før de pensjonerte seg, storebrødrene er lege og ingeniør. Selv tok hun et år på folkehøyskole etter videregående, med musikk og drama. Da hun kom inn på andre avdeling på jusstudiet i Bergen, sluttet hun og dro til Oslo for å studere dansevitenskap i stedet.

Så kom den nye studiemodellen. Jussen fristet igjen, og hun kunne velge om hun ville gå for master eller cand.jur. Det ble moderne master – og samtidig tok hun mellomfag i dansevitenskap og pendlet til Trondheim på helgesamlinger.

– Jeg bestemte meg for å gjøre meg ferdig med jussen. Den nye modellen passet meg mye bedre, og UiBs mastermodell synes jeg er veldig bra, sier hun, og snakker gjerne pent om veilederen sin, Terje Einarsen.

Tidligere politiadvokat

I tillegg begynte hun på praktisk pedagogisk utdanning, som hun fikk anledning til å fullføre da hun begynte som politiadvokat. Pedagogikk og ryddig presentasjon var en fordel i retten, mente sjefen hennes. Det var gjennom tiden i politiet og tiden som dommerfullmektig at hun så stadig tydeligere hvilke mennesker hun ville jobbe med.

– Den typen juss som påvirker folk ut over det rent materielle. Straff, barnevern - disse sakene engasjerer meg mer enn for eksempel forretningsjus. Rollen som advokat bringer deg tett på ulike menneskeskjebner, og man har et stort ansvar for å ivareta klientene på en ydmyk og respektfull måte, sier hun.

– Yrket som advokat oppleves svært meningsfullt, ikke minst i saker hvor man bistår den lille mann eller kvinne i møtet med en mektig stat, sier Silje Christine Hellesen.

Dagen før hun snakket med Advokatbladet, var hun i et fengslingsmøte. Mens politiadvokaten redegjorde for begjæringen, reflekterte hun over at hun opplever jobben sin som forsvarer som en takknemlig oppgave.

– Jeg ser at påtalemyndigheten og politiet gjør en veldig viktig samfunnsoppgave, men jeg er mer komfortabel i denne rollen.

Verdensborgeren fra Haugesund

Silje Christine Hellesen sitter i arbeidsgruppen som arrangerer Rabinowitz-seminaret i Haugesund, et seminar som siden 2014 har vært arrangert annethvert år til minne om Moritz Rabinowitz. Han var en vellykket handelsmann med klesforretninger fra Haugesund til Kristiansand, og omtales som både lokalpatriot og verdensborger. Han advarte tidlig mot utviklingen i Tyskland, gikk i dekning etter invasjonen i 1940, men ble tatt til fange, deportert og døde i fangenskap i Sachsenhausen i 1942.

– Store tanker finnes også i små byer, sier hun om Rabinowitz og seminaret om menneskerettigheter og minoriteter. Drømmen er å få etablert et senter i menneskerettighetenes ånd i Haugesund.

Da Rabinowitz-seminaret ble arrangert sist, var barn et fokustema, og det var innledninger om situasjonen til syriske flyktningbarn, om barns rettssikkerhet, og om temaet «generasjon prestasjon»; om prestasjonsjaget som preger mange unge i Norge i dag.

Gatejuristen med prøveprosjekt

Nå engasjerer Hellesen og kollegene seg for Gatejuristen i Haugesund.

– Haugesund og Karmøy har registrert 550 personer med rusproblemer og psykiske lidelser. Behovet for juridisk veiledning og rettshjelp for denne gruppen er stort. Men mye av det de trenger hjelp til, dekkes ikke av fri rettshjelp, sier Hellesen.

Gatejuristen er i gang med et ettårig prøveprosjekt i Haugesund, som en satellittordning under Stavanger. I første omgang er det advokater hos Eurojuris og studenter fra Stavanger som stiller opp.

– Nå har vi bidratt til å sette det i gang. Blir det en permanent ordning, kommer vi til å få en annen modell, sier hun.

Midt i alt engasjementet får Hellesen tid til å være kretsleder i Advokatforeningen.

– Veldig spennende, sier hun.

I det vervet er hun opptatt av å ha en god kultur og jobbe for samhold blant kolleger.

– Advokatyrket kan til tider være ensomt, der du sitter med tunge saker og vanskelige skjebner. Da er det viktig å ha kollegene rundt seg, og de sosiale samlingspunktene er viktige, sier hun.

I fjor hadde hun femti-seksti deltagere på sommerfest på svigerforeldrenes hytte i Skjoldastraumen; før jul var det julebord.

– Vi møtes i retten, men det er viktig å kunne møtes også uformelt. Selv om en gjerne representerer ulike parter i en tvist, er det viktig å behandle alle med respekt.