- Når jeg ser i avisen at en 70-åring døde, tenker jeg at «han var jo en gammel mann». Og så kommer jeg på at jeg er godt over sytti år selv. Jeg går fortsatt rundt med dette indre bildet av meg selv som ung og lovende.

Sven Ole Fagernæs: - Livredd for å bli glemt

- Jeg gruet meg veldig! Jeg var forelsket i jobben min i alle år, og tenkte at den dagen jeg sluttet kom jeg til å være helt ulykkelig.

Med lette, kvikke skritt loser Sven Ole Fagernæs oss opp i gatene bak Oslo Tinghus, til kontorfellesskapet han deler med ni tidligere næringslivstopper i Peder Claussøns gate. Det nærmer seg to år siden han gikk av som regjeringsadvokat.

- Jeg elsket jo menneskene der, unge flinke mennesker som fortalte meg hva jeg skulle se på Netflix og hvilke apper jeg må ha. Alle sånne ting som gjør at du føler deg ung og tiltar deg nye ting, sier Fagernæs.

- Men så plutselig ble jeg virvlet inn i en masse, spennende oppgaver. Sorgen ble ikke så tung som jeg hadde trodd.

Driver lederutvikling

Ved kaffemaskinen på felleskjøkkenet møter vi tidligere generaldirektør i Hydro, Egil Myklebust og tidligere Statoil-direktør, Harald Norvik. I tillegg til individuelle virksomheter driver kontorfellesskapet et lederutviklingsprogram sammen.

- De er ikke like gode på Netflix her. Men jeg trives svært godt i mitt nye miljø, erklærer Fagernæs når møteromsdøren har lukket seg bak oss.

Hver dag starter han og samboeren, tidligere høyesterettsdommer Kirsti Coward, dagen med frokost på senga og aviser.

Noe av det første han gjorde som «pensjonist», var å evaluere kunnskapssektoren sammen med tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem, og deltok som medlem i et utvalg som vurderte styringen av sykehusene og helseforetaksmodellen. Nå sitter han i utvalget som skal revidere forvaltningsloven, og i utvalget som skal gi ny lov om Statistisk Sentralbyrå, og er nestleder i Gjenopptakelseskommisjonen.

En del runder i retten har han også rukket de siste to årene.

I festskriftet til 70-årsdagen hans da han sluttet som regjeringsadvokat, hintes det om lakenskrekk og frykt for å gå glipp av noe. Selv sier han at han er livredd for å bli glemt.

- Ja, det er jeg oppriktig redd for. Det er derfor jeg har tatt på meg så mye.

Dramatiske klimaendringer

[caption id="attachment_9701" align="alignleft" width="777"] Svalbard og klimaspørsmål er viktig for Sven Ole Fagernæs. Her fra Adventfjorden, en sidefjord til Isfjorden ved Longyearbyen. Foto: Erlend Bjørtvedt, Wikimedia Commons[/caption]

Han er også styremedlem ved klimaforskningssenteret Kings Bay i Ny-Ålesund.

- Et av de viktigste stedene i landet, sier han.

- Der drives det avansert klimaforskning som er viktig for verden.

Fagernæs får polarstjerner i øynene og en egen varme i røsten når han snakker om 2005, året han var konstituert sysselmann på Svalbard. Spennende gjester så vel som fastboende. Dramatiske redningsaksjoner med helikoptre og redningsbåt, store, interessante forvaltningssaker. Svalbard åpnet også øynene hans for de enorme konsekvensene av klimaendringene som merkes best i Arktis.

- Det er mye mer dramatisk enn folk er klar over, og vi gjør altfor lite, sier han.

- Jeg er oppriktig engstelig og føler at forståelsen ikke er der. Det er så vanskelig å få et engasjement for snikende problemer som kommer ti år senere basert på det vi gjør nå.

Fagernæs sitter også i Den Norske Turistforeningens Oslo-avdeling, naturen betyr mye for ham. Brevandring, fjellturer og padling er gamle lidenskaper. Alt dette, må vite, kommer i tillegg til at han spiller tennis med svigerdatteren, løper med samboeren, løfter vekter tre ganger i uken og spiller et meget bredt utvalg ballspill.

- Å drive sport, og særlig ballspill, er det viktigste og morsomste jeg gjør i livet!

Hver fredag ettermiddag spiller han basketball med den samme, gamle kompisgjengen fra juristmiljøet, før de tar en øl på Theatercafeen.

- Og så starter helgen, aldri før. Dette har vi gjort i over femti år. Det er hellig for meg.

Kastet ut fra Stortinget

Sven Ole Fagernæs vokste opp i Husebygrenda i Oslo, den lille, radikale enklaven midt på vestkanten. Grenda var stappfull av unger og intellektuelle, politisk engasjerte foreldre i etterkrigstiden.

- Et kjempespennende miljø, sier han.

Far var skattedirektør, mor var lærerinne. Storesøster Ellen Åse Fagernæs er bedre kjent som programleder Toppen Bech. Etter Oslo Katedralskole valgte han jussen. Han var en god 68’er, en radikal og ivrig formann i juridisk studentutvalg under de store studentdemonstrasjonene. «Kånkrett svar nå!» ropte de fra Stortingsgalleriet da de demonstrerte mot stipendordningene.

- Og så ble vi pælma ut av vaktene, ler han.

[caption id="attachment_9704" align="alignleft" width="320"] - Sven Ole er veldig interessert i det meste. Det kan jo bli litt mye, og noen ganger skjønner han ikke at andre ikke er nøyaktig like opptatt som han selv er av noe, sier Kirsti Coward.[/caption]

Etter studiene begynte han i lovavdelingen i Justisdepartementet, ble forelsket i sjefen sin, Kirsti Coward. En reise til Island ble starten på et lykkelig, livslangt samboerskap, en sønn og to barnebarn.

Kirsti Coward har erklært seg inhabil i alle sivile saker staten har hatt. Men Fagernæs og Coward har alltid visstnok snakket lite juss og jobb på hjemmebane.

- Vi har så forskjellig tilnærming. Jeg liker å smake på det og se i den ene og andre retningen, hun vil være klarere og raskere bestemme seg. Men vennene våre er i stor utstrekning jurister, så vi har vært i et veldig juridisk miljø sammen.

- Juss-eliten?

- Det kan du godt si. Vi er et lite land, det er få toppjobber innen jussen.

- Det er ikke uproblematisk?

- Det oppstår lett habilitetsproblemer. Små miljøer har sine skyggesider når man skal være uavhengig og ikke bli påvirket av hverandre, det er det bare å erkjenne.

Imponert over de unge

Han kom til regjeringsadvokatens kontor i 1976, i 1994 ble han utnevnt som regjeringsadvokat etter fire år som konstituert. I festskriftet som ble laget til hans avgang, tegner kollegaer og venner et bilde av en stor, faglig kapasitet, et vennlig og lystig humør, gode, sosiale evner og solide kvaliteter som medmenneske. Fagernæs tilskrives æren for å ha drevet frem kontorets identitet og kultur som et faglig knallsterkt, dyktig, og samtidig sosialt og hyggelig elitested som tiltrekker seg unge, talentfulle jurister. Selv snakker ham uhemmet ungdommen opp og frem.

- De unge er kjempeflinke og veldig kvalifiserte. På min tid var det jo lett å komme inn på jussen. Jeg ble utrolig imponert over de som søkte hos regjeringsadvokaten, alt de hadde gjort, reist og hvor språkmektige de var, sier han.

Kulturarv gir yrket status

[caption id="attachment_9698" align="alignleft" width="320"] - Dramaturgien i retten er fascinerende, og preger livet ditt veldig når det pågår. Alt dreier seg bare om saken, og alle som er rundt deg i familien, blir borte.[/caption]

I motsetning til det store flertallet hos regjeringsadvokaten, er Fagernæs mangeårig medlem av Advokatforeningen.

- Den gjør en god jobb på mange områder, og det var bra de fikk hevet de offentlige satsene, som bør økes ytterligere, sier han.

- Men de er mindre gode på å være kritiske til veksten i advokatsalærene i de store private forretningsadvokatfirmaene. Da viser de gjerne til at gjennomsnittslønnen ikke er så høy.

Fagernæs er kjent for sin gjentatte kritikk av de høye advokatsalærerene i forretningsadvokatfirmaene.

- Noen der ute vil nok gjespe høyt hvis jeg sier noe om det igjen, tror han.

- Men hvis du syns det er passende å bruke, så er jeg veldig glad i dette sitatet.

Han fisker en sammenbrettet papirlapp opp av lomma. På lappen står det et sitat av professor Rune Slagstad: «Advokatene vegeterer på en kulturell arv de ikke vedlikeholder, men som er den egentlige kilden til yrkets status og kredibilitet, ikke lønn og honorarer».

- Det er det som har gitt yrket status, at man ivaretar rettsikkerhet for mange og stiller opp for den lille mann, og ikke penger, salærer og inntjening, sier Fagernæs.

Rettighetsnivået

I perioden 1998 – 2001 var han konstituert departementsråd og ledet en historisk, og i hovedsak hyllet, slanking av Justisdepartementet. Nå tar han til orde for mer slanking, av både Justisdepartementet og andre departementer og direktorater.

- Norsk forvaltning er veldig god, men bør bli noe mindre, sier han.

- I Norge er også vårt høye rettighetsnivå et dilemma i møte med de enorme utfordringene vi står ovenfor, sier han, og løfter frem en aldrende befolkning, klimautvikling, og innvandring- og integreringsspørsmål som noen av de største.

- Vi bruker for mye ressurser på å fordele rettigheter i Norge. Vi blir nødt til å begrense pengebruken, forenkle og digitalisere mange avgjørelser. Større, grovere regler som er lettere å administrere, vil gi mer velferd til flere, mener han.

Fagernæs er også bekymret for utviklingen med at flere kilder, mange nye regler, lover og forskrifter og internasjonale konvensjoner, fører til store, kompliserte rettsprosesser med usikkert utfall og vaghet rundt viktige, juridiske spørsmål.

Høyrøstet julemiddag

[caption id="attachment_9692" align="alignleft" width="777"] - Vi bruker for mye ressurser på å fordele rettigheter i Norge, mener Fagernæs. Her fotografert hjemme på Adamstuen i Oslo.[/caption]

Det er ikke alltid han klarer å overbevise om at han snakker for fellesskapets interesser.

- Søsteren min tviler litt på mine utgangspunkter, og særlig på julaften er det en viss tradisjon for at vi blir uenige, sier han plutselig.

- Søsteren min har et godt blikk for enkeltmennesker og utviser mye empati for andre. Hun er opptatt av å tegne samfunnet nedenfra med utgangspunkt i enkeltmennesket. Jeg lager samfunnet sett ovenfra og hevder at mitt samfunn vil bli bedre for mange mennesker. Hun antyder da at jeg mangler empati og følelser.

Den høyrøstede stemningen rundt julemiddagsbordet går alltid over før kveldene er omme, forsikrer Fagernæs.

- Vi samles alltid og begynner om igjen neste julaften.

- Jeg sykler alltid. Fordelen er at jeg kommer fort mellom alle disse stedene, sier Fagernæs, og sikter til de mange utvalgene og styrene han sitter i.
Svalbard og klimaspørsmål er viktig for Sven Ole Fagernæs. Her fra Adventfjorden, en sidefjord til Isfjorden ved Longyearbyeh. Foto: Erlend Bjørtvedt, Wikimedia Commons
- Sven Ole er veldig interessert i det meste. Det kan jo bli litt mye, og noen ganger skjønner han ikke at andre ikke er nøyaktig like opptatt som han selv er av noe, sier Kirsti Coward.
- Dramaturgien i retten er fascinerende, og preger livet ditt veldig når det pågår. Alt dreier seg bare om saken, og alle som er rundt deg i familien, blir borte.

Sven Ole Fagernæs (72)

Tittel: Advokat

Bosted: Oslo

Sivil status: Samboer med Kirsti Coward

Barn: En sønn

Hvilke aviser og nettaviser leser du daglig: Aftenposten, Klassekampen og Dagens Næringsliv på papir, VG og Dagbladet på nett, Svalbardposten og Morgenbladet en gang i uken.

Favorittnettsted: Yr.no

Favoritt-tidsskrift: Apollon, forskningsmagasinet for Universitetet i Oslo

Hvilken bok leste du sist? Arv og Miljø av Vigdis Hjorth

Hvilken app bruker du mest?«Flightradar» som viser flyenes bevegelse.

Lager du matpakke? Nei

- Vi bruker for mye ressurser på å fordele rettigheter i Norge, mener Fagernæs. Her fotografert hjemme i stua på Adamstuen i Oslo.
Powered by Labrador CMS