- Vi må være knallstrenge når advokater bryter reglene

Torsdag den 26. mai var Jens Johan Hjort ute og løp en ettermiddagstur i Oslo sentrum. Imens satt Advokatforeningens representantskap og tok stilling til hans skjebne. Tromsøs eks-ordfører løper ofte. Særlig når han trenger å få luftet hodet. «En god mental øvelse», kaller han det selv. Da Steenstrup Stordrange-partneren nærmet seg Aker Brygge, tikket tre meldinger inn på telefonen. Først fra valgkomiteens leder, Sigurd Knudtzon: Hjort var valgt til leder av Advokatforeningen. Deretter kom meldinger fra Merete Smith og advokaten Brynjar Østgård.

–Beskjeden om at jeg var valgt, var en boost på den siste biten av løpeturen, sier Hjort.

Han smiler bak et par mørke solbriller.

Og valgt ble han altså. Vestkantgutten fra Oslo som først endte opp i Tromsø på grunn av kjærligheten – byen hvor han senere skulle bli en folkekjær ordfører. Mannen fra advokatfamilien som skulle markere seg som en sterk stemme for asylbarna. Politikeren med den stigende stjernen i Høyre – noen spådde ham endog en statsrådpost – inntil han skrev et åpent brev til Erna Solberg med en knusende dom over hennes asylpolitikk. Hjortens veier er uransakelige.

– Jeg har to utdannelser; trailersjåfør og jurist. Jeg kunne trives godt på veien også. Og nå: leder av Advokatforeningen.

«Kos dåkker, stor gratulasjon til verdens beste x ordfører :-) Hurra Hurra !» meldte en av Hjorts 4996 Facebook-venner da han ble valgt. «Gratulerer @Hjort_r_Hjort - ser frem til ditt og foreningens arbeid for utsatte grupper!», meldte advokat og NRKs sjakkekspert Torstein Bae på Twitter.

Hjort har 4996 venner på Facebook i skrivende stund, og 5409 følgere på Twitter. Men han er egentlig svært lite digital. Da Nordlys spurte ham om han kunne tenke seg å bli en av avisens faste bloggere, ble han bekymret for hvilke tekniske utfordringer han ville møte på.

«Jeg er til de grader uteknisk. Da jeg fikk forespørselen, måtte jeg faktisk starte med å søke på internett for å finne ut hva en blogg egentlig er», fortalte Hjort til Nordlys.

I sommer begynner Hjort å blogge. Til avisen sier han at han ikke skal skrive en politisk blogg eller fortelle om hva han spiser til middag («det er folk totalt uinteresserte i»), men om folk han møter, og om deres historier.

Nordlys’ sjefredaktør Anders Opdahl er svært fornøyd med å få Hjort med på laget.

«Vi vet det er mange som setter pris på hans betraktninger om både byen, landsdelen og samfunnet ellers. Hans gjennomslagskraft i sosiale medier er på linje med en middels stor lokalavis», sier han.

Hjort har vært borte fra jussen en stund nå.

– Jeg har vært ute av loopen i vel fire år. Det føles veldig godt å være tilbake. Han nøler når han blir spurt om hva som er hans fortrinn, men nevner evnen til tilstedeværelse og engasjement etter å ha tenkt seg om.

Erfaringen og kontaktene i politikken er blant egenskapene valgkomiteen har lagt vekt på. Disse kan bli viktige i arbeidet med ny advokatlov.

– Jeg er veldig opptatt av at Advokatforeningen skal være aktivt med i den rettspolitiske debatten. Ethvert forsøk på å frata foreningen denne viktige oppgaven, må vi kjempe mot med nebb og klør. Det er vi som har kappen på. Det er vår plikt å snu den mot vinden når det blåser fra feil hold.

Hjort mener at taushetsplikten allerede er uthulet, noe som bekymrer ham.

– Vi må hegne om advokatenes taushetsplikt. Hvis man går til en advokat og er redd for at det man sier i fortrolighet skal kunne tilflyte andre, vil man neppe fortelle alt. Taushetsplikten er en grunnleggende forutsetning for å kunne gjøre en god jobb for klienten og ivareta hennes rettssikkerhet.

I lys av Panama-papirene og mediesaker om advokater med et frynsete rulleblad, har advokatenes hederlighet blitt trukket i tvil.

– Kan samfunnet egentlig stole på advokatene?

– Ja! Gjennomgående mener jeg at vi kan stole på advokatene. Men jeg vil ikke sitte her og si at advokater er bedre enn andre mennesker.

–Er de dårligere mennesker?

– De er hverken dårligere eller bedre.

Hjort smiler skjelmsk.

– Vi er mennesker. Men vi har en ballast i form av en utdannelse, et kandidatløfte fra jusutdanningen og et etisk rammeverk som gjør at vi bør være mer opptatt av etikk enn andre yrkesgrupper.

– Hvor mye veier etikken mot et faktureringskrav fra managing partner?

– Man skal aldri ofre etikken på økonomiens alter. Det tror jeg bestemt det store flertall av advokater er enige om. Men det finnes brodne kar. Vi må være knallstrenge når advokater bryter de advokatetiske regler. Bevillingen må være lett å miste og vanskelig å få tilbake.

– Er bevillingen for lett å få tilbake etter regelverksbrudd i dag?

– Ja. Det mener jeg bestemt. Og det er et problem. Det er med på å undergrave tilliten til vår profesjon.

Hjorts engasjement medfører at han iblant er omgitt av litt oppstyr. Da nominasjonsmøtet i Tromsø Høyre skulle vedta sin liste før kommunevalget i 2015, stilte Hjort et ultimatum. Han ville bare stille som ordfører hvis han fikk velge byrådslederkandidaten. Hjort tapte med to stemmers margin. Ved valget var ikke gallionsfiguren på listen, og Høyre gjorde et elendig valg. Da Hjort skulle starte i ny jobb som partner i Steenstrup Stordrange, holdt han like godt et pressemøte for mediene.

– Jeg liker for så vidt litt action. Jeg har ingen problemer med å se at det virker pretensiøst å holde pressemøte om at jeg skal begynne som advokat igjen. Men media hadde vært på meg i lang tid, og det var en god anledning til samtidig offentliggjøring. Og markedsføring. Rett skal være rett.

– Har du evnen til å kompromisse?

– Evnen til å kompromisse er grunnleggende viktig. Man kan ikke ha den innstillingen at man forvalter den fulle og hele sannhet. Fornuften er jevnt fordelt blant folk. Selv om jeg innimellom kan stille ultimatum, har jeg også evnen til å kompromisse.

Nå skal Hjort brette opp ermene og starte på arbeidet som leder. Da kan kontaktene i regjeringen komme godt med.

–Har du brent alle broer til Erna?

– Vi har fremdeles et veldig godt forhold. Jeg har fått personlige hilsener til jul og blomster etter avsluttet ordførerjobb. En god egenskap ved en dyktig politiker er å kunne skille person og sak. Den har Erna. Jeg har aldri fått noen reprimande eller vondord fra henne.

– Lukker du døren for politikken de neste årene?

– Ja. Men jeg har også sagt at jeg ikke har brent noen broer. Brobrenning er en ganske ufornuftig øvelse om du ikke er fast bestemt på at du er ferdig på den andre siden. Men nå, i overskuelig fremtid, er jeg advokat og leder av Advokatforeningen.

– Noen har hintet om at Erna kanskje kom til å ringe og tilby en statsrådpost?

– Javel? Det var hyggelig hinting. Jeg har ikke snakket om det. Og hun har ikke ringt. For meg er det heller ikke overraskende at hun ikke har ringt.

Som ordfører i Tromsø engasjerte Hjort seg personlig i flere asylsaker.

– Når du er ordfører, kommer du tett på mange mennesker. Fra folket på gata til konger og presidenter. Men du blir involvert i noen skjebner det er umulig ikke å engasjere seg i. Jeg har blitt spesielt engasjert i to saker – litt ved tilfeldigheter. Den ene saken handlet om jenta Yalda, som har en far fra Afghanistan og en mor fra Moldova . Utlendingsmyndighetene hadde fattet et vedtak om at hun skulle utvises. Hjort fikk tilgang til saksdokumentene, og reagerte på at vedtaket la avgjørende vekt på innvandringsregulerende hensyn – fremfor hensynet til barnets beste. Saken endte med at Yalda og hennes familie fikk bli i Tromsø. Blant annet etter Hjorts involvering i saken.

– Vi liker å flagge at vi har en av de beste rettsstatene i verden. Men det er en mager trøst for de som opplever at rettsstaten ikke fungerer.

Den andre saken handlet om nigerianeren Chuks, som Hjort ble kjent med gjennom sønnens fotballag. Chuks oppholdt seg ulovlig i Norge, men Hjort reagerte likevel på behandlingen av mannen. Saken endte med at Hjort tok et oppgjør med Erna Solberg, i et åpent brev om regjeringens behandling av asylsøkerne. Brevet skapte overskrifter i riksavisene.

– Hvor kommer engasjementet for de svake fra?

– Fra et sentralt organ i kroppen. Jeg har veldig vanskelig for å bli kjent med enkeltskjebner uten å engasjere meg.