Slik blir du en prosedyreløve

Thommessen-partner Kristine Hyldmo Bjørnvik og Haavind-partnerne Johnny Johansen og Arve Martin Hyldmo Bjørnvik deltok før sommeren på et fagseminar i Sandnessjøen som tok sikte på å gjøre tilhørerne til bedre prosedyre-advokater.

Arrangør var Advokatfirmaet Kvasstind, som hadde invitert alle advokater på Helgeland til samlingen.

Først ut var Kristine Hyldmo Bjørnvik, som har lang erfaring i å prosedere tunge, store industrisaker både i retten og for nasjonale og internasjonale voldgiftstribunaler, og som også er styremedlem i Thommessen.

Hun ba tilhørerne spørre seg  hvilken advokatrolle de ønsket å fylle: Som presten; litt moralsk? Som skuespilleren, som opptrer dramatisk? Eller som en lærer som øser av kunnskap? 

- Tenk over hvordan du fremstår, rådet Hyldmo Bjørnvik.

- Jeg hørte en dommer som sammenlignet advokater med hunder: Enten bjeffer de, avbryter motparten, stiller vanskelige spørsmål og tar ikke et hint, eller de er som en Berner Sennen, en stødig type som loser deg rolig gjennom saken, uten å bjeffe i det hele tatt, sa hun.

- Kjernen ligger i forberedelsene

Advokaten bør velge den rollen som gjør det trygt og enkelt for dommeren i saken å dømme i sin klients retning, og komplisert og tungt å komme til motsatt resultat, sa hun.

Kjernen ligger - som alltid - i forberedelsene og i presentasjonen, påpekte Hyldmo Bjørnvik.

- Tenk avsender og mottager, og på det såkalte retoriske triangelet: Du skal appellere til etos, altså være troverdig og ha kunnskap, du skal ha logos, altså være overbevisende, og patos, altså treffe dommeren i hjertet.

Upper ten fra Haavind

Hva er det som særpreger de aller flinkeste prosedyreadvokatene? For å svare på dette, hadde Johnny Johansen og Arve Martin Hyldmo Bjørnvik laget det de kalte en upper ten-liste bestående av ti punkter.

Johnny Johansen er flere ganger kåret til en av landets beste prosedyreadvokater, og er spesialisert innen entreprise og offshore, og har prosedert mange saker for Høyesterett. 

Prosedyretips i tre deler

I denne artikkelserien gir vi deg tips fra en tingrettsdommer, en lagdommer, en høyesterettsdommer og tre erfarne prosedyreadvokater i tre deler.

Del 1 inneholder tips fra sorenskriver Rolf Selfors i Helgeland tingrett og lagdommer Susann Funderud Skogvang i Hålogaland lagmannsrett.

I del 2 deler høyesterettsdommer Kine Steinsvik sine råd til en god prosedyre.

Bildet over er tatt i forbindelse med åpningen av Advokatfirmaet Kvasstind, der justisminister Emilie E. Mehl (Sp) var til stede. Åpningen ble etterfulgt av et fagseminar om hvordan advokater kan prestere bedre i retten.

Fra v. Rolf Selfors, Susann Funderud Skogvang, Emilie E. Mehl, Arve Martin Hyldmo Bjørnvik, Kristine Hyldmo Bjørnvik, Kine Steinsvik og Johnny Johansen.

Arve Martin Hyldmo Bjørnvik er tidligere sorenskriver og lagdommer, og er også en svært erfaren prosedyreadvokat. Han er ofte brukt som voldgiftsdommer, og har de samme fagområdene som Johansen.

Sammen la de frem noen felles kjennetegn for gode prosedyreløver.

Punkt 1 er å være godt forberedt, sa de to.

- Jeg tror helt genuint at det er en verden i forskjell fra å komme godt eller dårlig forberedt i retten. De beste prosedyreadvokatene er rett og slett de best forberedte, sa Hyldmo Bjørnvik.

- Innledningen er viktigst

Punkt 2 er å bruke innledningen godt.

- Det er alt for mange advokater som bruker tid på viderverdigheter og alt slags snakk innledningsvis. Det er i starten at retten er mest mottagelig, så bruk de første tre, fem eller ti minuttene på å fortelle hva som er kjernen i saken og hvilke spørsmål som er de viktigste. Du kan bare gi et godt førsteinntrykk én gang, sa Johansen.

- Innledningen er viktigst, for hvis retten ikke tidlig i saken får grep om hva saken gjelder, og hvorfor du skal vinne, da sliter du, fortsatte han.

Om du ikke bruker en disposisjon, tar du en kamikaze-risiko på vegne av klienten, supplerte Hyldmo Bjørnvik.

Troverdighet, troverdighet, troverdighet

Deres punkt 3 handlet om å fremstå troverdig.

- Dette er et av de viktigste punktene for prosedyreadvokater. Vi skal hjelpe vår klient å vinne en sak. Det betyr at domstolen må ha tillit til at det er verdt å høre på de argumentene vi presenterer. De må kunne stole på at det vi legger frem, er tilstrekkelig grundig og balansert, og at vi ikke jukser. Det tar lang tid å bygge troverdighet, men ganske kort tid å rive den ned. 

- Husk at Oslo er en liten by og Norge er et lite land. De tingene vi gjør som funker, blir lagt merke til, men det vi gjør som ikke funker, blir lagt merke til i enda større grad. Om du forsøker å ta en snarvei, så merkes det. Bruk tid på å bygge troverdighet, sa Johansen.

Punkt 4: Struktur

Å jobbe med disposisjonen og hvordan stoffet skal presenteres, er svært viktig, sa de to.

- Normalt vil jeg si at innledningen skal gjøres kronologisk, spesielt hvis du skal legge frem et stort faktum. Da blir historien enklere å følge for dem du skal overbevise om at du har rett. Å dele opp historien og strukturere den kronologisk, er viktig for å kunne prestere godt i retten, sa Hyldmo Bjørnvik.

Punkt 5: Våg å fokusere

- Man ser ikke skogen for bare trær, dersom man skal trekke frem alle de gode argumentene. Så det er kjempeviktig å klare å fokusere på de viktigste elementene. Det er ikke slik at to halvgode poenger blir ett godt.

Punkt 6: Gjenta de viktigste poengene

- I store, sivile saker vil det ofte være lurt å gjenta de sentrale poengene og de viktigste resonnementene. Selv dyktige dommere trenger tid på å forstå komplekse forhold, og ofte vil gjentakelse bidra til at budskapet lettere blir forstått. 

Punkt 7: Vær en god historieforteller

Advokater bør aldri undervurdere betydningen av den historien de forteller, sa Hyldmo Bjørnvik og Johansen.

- Selv de flinkeste dommerne vil ofte søke løsninger som de oppfatter som rimelige og fornuftige. Og de beste prosedyreadvokatene evner nettopp å få sin egen parts syn til å fremstå som rimelig og fornuftig.

Punkt 8: Du må kunne faktum og ikke jukse

- De beste prosedyreadvokatene lærer seg saken godt, og de dyktigste kan nær sagt svare på alle spørsmål retten måtte ha.

For din troverdighet og for muligheten til å vinne, er det av stor betydning at du kan det området som saken gjelder, sa Hyldmo Bjørnvik.

Han trakk frem Tolle Stabell hos Regjeringsadvokaten som en ekspert i så måte.

- Han er en mester til å sette seg inn i livsområdet som sakene gjelder.

At advokater jukser på faktum, er noe som faktisk skjer, fortalte Hyldmo Bjørnvik, og rådet tilhørerne til ikke å prøve seg på det.

Punkt 9: Ta tyren ved hornene

Alle saker kan ha dårlige sider, og ikke hopp over dem, sa de to advokatene.

- Dårlige sider av saken kommer til å komme opp, og det er bedre å ta tyren ved hornene og ha kontroll på dem selv.

Punkt 10: Vær raus

Til sist hadde de en oppfordring, og den lød: Vær raus!

- Vi skal oppføre oss ordentlig. Det er så mange advokater som krangler om tull og tøv. De dyktigste prosedyreadvokatene er rause, de leter etter løsninger, og de opptrer ordentlig overfor motparter og domstoler, enten de møter ferske fullmektiger eller durkdrevne advokater og dommere. Vi som har rettsalen som arbeidsplass har et felles ansvar for å at alle aktører opplever å bli behandlet ryddig og skikkelig.