- Advokater er alt for omfattende når de presenterer faktum. Det er alt for lite argumentasjon, og alt for mye opplesing. Og for all del; kast ut bestemor!
Dette var noen av rådene som sorenskriver Rolf Selfors i Helgeland tingrett og lagdommer Susann Funderud Skogvang i Hålogaland lagmannsrett ga på et fagseminar rett før sommeren der temaet kort og godt handlet om å bli flinkere i retten, sett både fra dommerbenken og fra et advokatperspektiv.
Fagseminaret ble arrangert av Advokatfirmaet Kvasstind i Sandnessjøen, og samlet et trettitalls advokater fra Helgelandsområdet.
Annonse
- Kanskje er det noen unoter vi kan plukke av oss, kanskje er det noen nye triks? Jeg skal forsøke å besvare det store spørsmålet «hvordan prestere godt i retten» sett fra tingrettens perspektiv, innledet Selfors.
Prosedyretips i tre deler
I denne artikkelserien gir vi deg tips fra en tingrettsdommer, en lagdommer, en høyesterettsdommer og tre erfarne prosedyreadvokater i tre deler.
I del to, som kommer tirsdag 3. september, får du tips fra høyesterettsdommer Kine Steinsvik.
I del tre, som kommer onsdag 4. september, får du tips fra de to Haavind-partnerne Johnny Johansen og Arve Martin Hyldmo Bjørnvik, og fra Thommessen-partner Kristine Hyldmo Bjørnvik.
Bildet over er tatt i forbindelse med åpningen av Advokatfirmaet Kvasstind, der justisminister Emilie E. Mehl (Sp) var til stede. Åpningen ble etterfulgt av et fagseminar om hvordan advokater kan prestere bedre i retten.
Fra v. Rolf Selfors, Susann Funderud Skogvang, Emilie E. Mehl, Arve Martin Hyldmo Bjørnvik, Kristine Hyldmo Bjørnvik, Kine Steinsvik og Johnny Johansen.
Advokaten må ikke vurdere seg selv som en slags redningsbøye i sakene, sa Selfors.
- I ni av ti saker er det faktum som avgjør. Mitt klare budskap er at dere er alt for omfattende når dere presenterer faktum. Så jeg sier; kast bestemor ut! Jeg vet ikke hvor mange saker det har skjedd at bestemor er der, uten at hun har noe der å gjøre. Hun kan si at datteren er en flott person, surprise, surprise! Bruk heller kreftene på sentrale bevis, og ikke hold på med langdryge fakta. Gå rett løs på det sentrale, rådet han.
- Disposisjoner påkrevd
I sivile saker, så forstod han ikke hvordan enkelte advokater tør å komme i retten uten disposisjoner, sa han.
- Jeg kan forstå det i noen få tilfeller, kanskje i foreldretvistsaker. Men hvorfor ikke bare alltid ha en disposisjon som viser hvilket faktisk grunnlag du har tenkt å servere retten, med henvisning til hvor retten kan finne dette i det faktiske utdraget?
Ha også en plan for utspørring av vitner, formante han. Han rettet også en pekefinger mot vanen med å lese opp dokumentbevis høyt.
- Det er ikke nødvendig, og utrolig kjedelig å høre på.
- Ikke prøv å få vitnet til å bryte sammen
Han fortalte at domstolen i straffesaker ofte at aktor er på jakt etter å få tiltalte til å revne i en tilståelse.
- I løpet av mine tjue år i retten, har det skjedd bare én gang. Så det er ikke noe vits i å prøve på dette. Når dette er sagt, så sier vi i Helgeland tingrett at vi jakter frifinnelser. Det er det som gjør det artig å være dommer i en straffesak, at det kan være grunnlag for frifinnelse.
Han oppfordret advokatene til å holde en god tone i retten.
- Dommeren forstår det, hvis vitnet lyver. Advokaten trenger ikke å bli irritert, eller forsøke å få vitnet til å bryte sammen. Det har ingen informasjonsverdi overhodet. Husk at faktum avgjør saken, sa Selfors.
- Ikke frekt å spørre om dommerens erfaringsnivå
Han rådet også advokatene til å tenke gjennom dommerens situasjon.
- Hvem er det du møter? En livstrøtt embetsdommer, eller en litt ny dommerfullmektig? Du kan spørre hvem dommeren er, og hvor lenge vedkommende har vært dommer. Hvis du kommer med en skatte- eller entreprisesak, kan du spørre om dommeren har hatt slike saker før. Det er ikke frekt. Men spør i planmøtet, ikke når du kommer i retten, rådet han.
Dommerens erfaringsnivå kan ha stor betydning for advokatens opplegg, fremholdt han.
- Men det er altså veldig usexy å forsøke å trykke ned en dommerfullmektig. Slikt får sorenskrivere høre om. Dommerfullmektiger er som regel knakende gode jurister som har ønske om å gjøre en god jobb. Så hjelp til med å spille dem gode.
Dommernes oppgave er å lete etter det sentrale, sa han videre.
- Dere bør være opptatt av hvordan dere skal vinne vår oppmerksomhet, og holde dialogen med oss. Henvend dere til dommeren, det er dommeren som skal avgjøre saken. Hold et tempo og et humør som er tilpasset situasjonen.
Legger merke til slurv
Det virkelig grunnleggende for advokatene, er å møte godt forberedt, minnet han om.
- Vis at dere er godt forberedt, og ikke slurv med henvisninger til faktum og juss. Da blir vi søvnige. Hvis vi merker at dere slurver med det, tenker vi at det dere formidler til oss, er at dette ikke er en viktig sak.
Det er en myte at sakene avgjøres etter tiltaltes forklaring, mener han.
- Jeg vil si at sakene som regel avgjøres på dommerens kontor.
Han hadde også en liten bønn å komme med.
- Ta kjeklingen med motparten på gangen. Kan dere ikke være så proffe, vær så snill. Er det noe som irriterer deg, så gå på gangen og si at dette synes jeg ikke var greit. I domstolen må vi holde en viss form, vi må ikke bruke fornavn, og vi må ikke slenge opp en brus når vi skal lytte til et avhør. Vi må holde på noen former, fremholdt Selfors.
Samhandling i retten skaper et bedre resultat enn evig ørkenvandring og krangling, mener han.
- Vi er rettsstaten, og vi forvalter tillit. Det er utrolig viktig å ivareta den høye tilliten folk har til rettsstaten vår.
Han hadde også en oppfordring å komme med.
- Hvis jeg har vært ugrei i saken, så ring meg etterpå og gi meg beskjed! Så kan vi vokse, og bli bedre, alle sammen.
- Alle bør ta seg tid til å øve
Nå som bildeopptak er på vei inn i retten, bør advokater gå i gang med å øve, formante han.
- Snart skal alt tas opp, og vi skal på TV. Det bør dere trene på. Gå i gang, sett dere sammen en ettermiddag, ta en liten seanse og prøv det ut. Jeg er helt sikker på at opptakene vil påvirke vår atferd,.
På spørsmål fra salen om hvilke unoter som går oftest igjen, svarte han avbrudd.
- Nittini av hundre ganger er avbruddene av en slik karakter at de burde vært tatt i replikken. Men selvsagt; om motparten har fusket med bevisene, er avbrudd på sin plass.
Sju viktige punkter i lagmannsretten
Lagdommer Susann Funderud Skogvang i Hålogaland lagmannsrett har vært lagdommer i ti år, og var tidligere advokat i Arntzen de Besche. Hun har også vært utreder i Høyesterett, og professor ved Universitetet i Tromsø.
Hun trakk frem sju punkter som de viktigste suksessfaktorene for advokater, sett fra et lagdommerperspektiv:
Vær godt forberedt.
Ha full oversikt over saken og bevisene.
Ha kontroll på beviskravet som gjelder.
Ha et forhold til tidsplanen, men vær ikke rigid.
Skill mellom det viktige og det uviktige.
Opptre korrekt.
Ha en saklig og god tone - samarbeid er gull.
- Mange advokater har gode poenger, men drukner dem med ord, fremholdt hun, og rådet advokatene til å fokusere på det som er bestridt.
Hun viste til straffeprosessloven § 331, og sa at om det bare er en del av bevisdømmelsen fra tingretten som bestrides, så kan bevisførselen begrenses til denne delen.
- Er det tilstrekkelig klart hvilke deler av dommen som ikke er bestridt, kan disse legges til grunn, uten opplesning, sa Skogvang.
Forstå bevisene
I straffesaker må advokatene virkelig forstå bevisene, sa hun.
- Hvis dere ikke forstår dem, er det ikke gitt at fagdommeren forstår dem, og i hvert fall ikke meddommerne. Husk at vi er oppriktig interessert i hva dere har å si.
Advokater bør være forberedt på prosessuelle problemstillinger som kan reise seg, for eksempel knyttet til tiltaltes tilstedeværelse, opplesning av forklaringer, eller fjernavhør.
Også hun advarte mot endeløse opplesninger av dokumenter.
- Det er så kjedelig! Bruk heller deres egne ord på å si hva som står der, og les bare bittelitt. Vi mister konsentrasjonen når dere leser. Ofte prioriterer advokater å lese opp dommer eller utdrag fra bøker, fordi de er livredde for at vi ikke skal forstå dem. Det er alt for lite argumentasjon, og alt for mye opplesing, sa Skogvang.
- Gi dommerne oversikt
Hun anbefalte advokatene å gi dommerbordet en liten oversikt innledningsvis over sakens hovedtrekk.
- Presenter beviser, persongalleriet, kart, tegn et lite bilde av hva saken handler om. Dette er særlig nyttig for meddommerne. Vi må kunne forstå bevisene og forstå sakkyndigebevis. Vi må også vite noe om validiteten til bevisene.
Unngå også stammespråk som bare er egnet til å forvirre meddommerne, ba hun.
Til forsvarere i ankesaker, rådet hun dem til å fremheve det ubestridte, og til å påpeke svakhetene ved etterforskningen. Det kan være lurere å fokusere på aktoratets svakeste punkt, enn å forsøke å så tvil om alle bevisene, fremholdt Skogvang.
- Og ikke juks med faktum i prosedyren, det avsløres av dommerne, og vil skape tvil om alt advokaten sier.
Råd til bistandsadvokater
Hun hadde også noen egne råd til bistandsadvokater.
- Husk på rollen og oppgaven, dere er ikke hjelpeaktorer. Fremhev de konkrete omstendighetene i akkurat denne saken, anbefalte hun.
Bistandsadvokater må også kunne jussen knyttet til beviskravet; for eksempel at uaktsomhet om barnets alder er tilstrekkelig for domfellelse, men ikke for oppreisningserstatning.
Det er like mange dommertyper som advokattyper, minnet hun om.
- Ikke sjekk mobilen, men følg med
Tromsø har i flere år hatt et prosjekt med lydopptak. Dommerne i Hålogaland får spilt av alle saker som slippes inn.
- På opptakene ser vi stor forskjell på aktive og passive administratorer. Som advokater kan dere gi tilbakemeldinger; for eksempel at dere ikke vil ha spørsmål underveis, men etterpå. Det er lov å være ærlig.
Hun har flere ganger opplevd at forsvarerne ikke har fått med seg det vitner har sagt, og spør vitnet om det samme de akkurat har svart på, når det er deres tur til utspørring, fortalte hun.
- Dommerne plikter å gripe inn i gjentakelser. Det er ikke en god idé at forsvarere svarer på mail mens det skjer ting i saken.