Samfunnsvern og omsorg

- Psykisk syke straffedømte tar behandlingsplasser fra ikke-kriminelle 

Straffereaksjonsutvalget foreslår store endringer i soningsopplegget til psykisk syke og utviklingshemmede. Flertallet mener at vurderingene og forslagene som presenteres i utredningen er mangelfullt utredet og diskutert.

Psykiater og utvalgsmedlem Randi Rosenqvist og utvalgsleder Anne Cathrine Frøstrup.
Publisert Sist oppdatert

- Antallet som dømmes til tvungen psykisk helsevern og tvunget omsorg har skutt i været, samtidig som antallet døgnplasser i psykisk helsevern er redusert. De domfelte opptar derfor flere av de plassene som er igjen. Dette går utover muligheten til å yte god psykisk helsehjelp til alle deler av befolkningen, med andre ord til folk som er psykisk syke, men som ikke har begått kriminelle handlinger.

Det sa Anne Cathrine Frøstrup da hun overrakte Særreaksjonsutvalgets rapport Samfunnsvern og omsorg (NOU 2025: 2) til justisminister Astri Aas-Hansen og helseminister Jan Christian Vestre mandag.

Frøstrup er til daglig fagdirektør i Domstoladministrasjonen, og har ledet utvalget.

Skulle evaluere forvaringspraksis

Utvalget ble oppnevnt av daværende justisminister Emile Mehl (Sp) i 2023, og fikk i oppgave å evaluere ordningene med forvaring og dom på overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. 

Et mål var også å utrede hvordan personer med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming best kan ivaretas under varetekt, gjennomføring av straff eller særreaksjon, og ved tilbakeføring til samfunnet. Utvalget fikk også i oppgave særlig å se på hvordan kvinner og barn og unge bør ivaretas.

Helseminister Jan Christian Vestre tok en selfie med utvalgsleder Anne Cathrine Frøstrup (skjult i midten) og justisminister Astri Aas-Hansen.

I utredningen foreslås sytti tiltak, opplyste utvalgsleder Frøstrup. Kriminalomsorgens mulighet til å ivareta innsatte med psykiske lidelser eller utviklingshemming må styrkes, understrekte hun.

- Blant tiltakene vi foreslår er ressursteam, aktivitetsteam og forsterkede avdelinger. Og innsatte bør få større mulighet for kontakt med sine pårørende. De fleste pårørende utgjør en ressurs, sa Frøstrup.

Vil styrke vurderingen av voldsrisiko

Utvalget foreslår også å styrke grunnbemanningen i fengslene.

- Vår oppfatning er at hvis man gir kriminalomsorgen anledningen til å gjøre en god jobb, så vil det bli mindre behov for helsetjenester generelt.

Utvalget har flere forslag om forvaring, blant annet at man lager flere forvaringsplasser, og at kriminalomsorgens muligheter for å prøve ut om en forvaringsdømt har redusert sin voldsrisiko, styrkes.

Psykiater Randi Rosenqvist satt også i utvalget. Hun understreket at utvalget er enige om at forebygging er den beste intervensjonen når det gjelder voldshandlinger fra utilregnelige.

- Det er i dag slik at antall særreaksjonsdømte går til himmels, eller i alle fall rett opp. Hva vi kan gjøre for å stanse utviklingen, må være å gi bedre behandling før vedkommende begår alvorlige voldshandlinger, sa hun.

Utvalget har delt sine anbefalinger inn i mange kapitler: Om ivaretakelse av helsen til innsatte i fengsel, om ivaretagelse av siktede og domfelte i en barnevernsinstitusjon, om forvaring, om særreaksjonene og om nye overgangsboliger og sikkerhetsboliger.

Se ramme lenger ned på siden med noen av de konkrete forslagene.

Foreslår sikkerhetshjem

Det sentrale i utvalgets samlede forslag er at man foreslår å introdusere god behandling tidligere, påpekte Rosenqvist.

Jan Christian Vestre, Randi Rosenqvist, Astri Aas-Hansen og Anne Cathrine Frøstrup.

- Vi ønsker å etablere sikkerhetshjem for de særlig farlige. Noen har vært på sykehus i tretti år; det er for lenge, for dyrt, og for vondt. De kommer aldri til å bli normale og må passes på resten av livet. Det må etableres noen sikkerhetshjem som må driftes av psykiatrien. Jeg tror ikke det blir noe særlig billigere enn en plass på en sikkerhetsavdeling, men det vil bli mer hensiktsmessig, og det vil sikre rotasjon på de mer etablerte sikkerhetsavdelingen, slik at det blir rom for andre pasienter der, sa Rosenqvist.

Utvalget foreslår også at det etableres mange overgangsboliger for personer som trenger målrettet miljøterapi.

- Det mest dramatiske vi foreslår, er å lage en parallell organisasjon for habiliteringstjenester innen psykiatrien. Vi foreslår at alle helseregioner må ha sengeavdelinger i habiliteringstjenesten. 

17 til 18 millioner pr. person pr. år

Tiltakene kommer til å koste, understreket Rosenqvist.

- Men alt det vi betaler i dag, koster også. Utvalgets flertall er veldig opptatt av at vi trenger finansiering av nye institusjoner. Etter hvert vil omsorgen bli mer kostnadseffektiv. I dag ser vi at de dyreste enkelttilfeller koster 17 til 18 millioner kroner i året. Å samle personer i små enheter vil bli billigere, men de må bygges, og fagnivået må utvikles, sa hun.

De foreslåtte tiltakene vil lønne seg på lang sikt, mener utvalget.

- I dag er det vanskelig å få kvalifisert personell både i kriminalomsorgen og i psykiatrien. Hvis vi etablerer enheter som er meningsfylte å arbeide i, vil det bli lettere å rekruttere, sa Rosenqvist.

Om forslagene skal bli en realitet, er opp til politikerne, som prioriterer, poengterte hun.

Flertall mener utredningen er mangelfull

Et flertall på ti av utvalgets 16 medlemmer mener at de vurderingene og forslagene som presenteres i utredningens del fem - der alle forslagene er samlet - er mangelfullt utredet og diskutert.

«Arbeidsprosessen i utvalget ble ikke lagt til rette for systematiske og grundige vurderinger og drøftelser av de temaene som mandatet etterspør», skriver flertallet.

De viser også til at utvalgsmedlemmene i sluttfasen har «fått utilstrekkelig tid til grundig å diskutere og formulere utvalgets anbefalinger og konsekvensen av disse. Grunnleggende dilemmaer har ikke fått tilstrekkelig oppmerksomhet og sentrale sider ved mandatet har ikke blitt tilstrekkelig behandlet». 

«Det gjelder særlig avveiningen mellom den enkeltes frihet og statens plikt til å beskytte innbyggerne. Spørsmål om sivilrettslige alternativer til de foreliggende strafferettslige særreaksjonen har heller ikke blitt grundig utredet. I tillegg er utredningen og evalueringen av forvaring mangelfull.»

«Det samme flertallet fremhever likevel at utredningen fremmer gode synspunkter og anbefalinger som det støtter», heter det videre. 

Lederen satt i mindretallet

De ti i flertallet bestod av Thale Kristine Bostad, Linda Gröning, Hanne Hamsund, Øyvind Holst, Ragnhild Johansen, Randi Rosenqvist, Tonje Sandal, Maria Sigurjónsdóttir, Arne Toft og Leif Magne Viste.

De seks som utgjorde mindretallet, var utvalgsleder Anne Cathrine Frøstrup, professor Lars Erik Borge, regiondirektør Pål Christian Bergstrøm, avdelingsleder Per Wilhelmsen, daglig leder Anita Vatland og kommunedirektør Bjørn Gudbjørgsrud.

Et mindretall på fem (utvalgsleder Frøstrup og utvalgsmedlemmene Borge, Gudbjørgsrud, Henriksen og Wilhelmsen) bemerker samme sted at et svært omfattende mandat og et stort utvalg som representerer mange ulike interesser, har gjort arbeidsprosessen krevende. Likevel står vurderingene og anbefalingene seg etter mindretallets mening godt, selv om flere av dem vil kreve ytterligere utredninger.

Justisministeren: 100 millioner til bemanning

Til Advokatbladet sier justisminister Astri Aas-Hansen at utredningen veldig tydelig adresserer at utfordringene er knyttet til bemanningen og kompetansen til ansatte i kriminalomsorgen.

- Vi vet at det er et markert høyere antall kvinner med psykiske problemer blant de innsatte, og at også unge mellom 15 og 24 år er særlig sårbare, og har behov for tilrettelegging, omsorg og oppfølging, sa justisminister Astri Aas-Hansen.

- Dette er vi fullt klar over, og styrket kriminalomsorgen med 300 millioner kroner i år. 100 millioner kroner er til økt bemanning i fengslene, sier hun.

Fra talerstolen understreket hun at domfelte har samme rett til helse og velferdstjenester som alle andre i samfunnet.

- Hvordan vi som samfunn skal klare å håndtere kombinasjonen av kriminalitet og alvorlig psykisk sykdom, reiser mange prinsipielle og praktiske spørsmål. Samtidig som individets integritet og rettssikkerhet skal ivaretas, står hensynet til trygghet for ofrene og samfunnet for øvrig sentralt, sa Aas-Hansen.

 - Vi trenger å se på hvordan disse oppgavene best kan løses, og hvordan vi kan samhandle bedre på tvers for å ivareta sårbare personer og samfunnets behov for sikkerhet, sa hun.

- Vil finne helhetlige løsninger

Ansvaret ligger både hos kriminalomsorgen, i barnevernet og i helse- og omsorgstjenestene, påpekte hun.

- Tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse og egnede fysiske rammebetingelser er forutsetninger. Vi i Justis- og beredskapsdepartementet skal legge frem en stortingsmelding om kriminalomsorgen og straffegjennomføringen i inneværende stortingsperiode. Vi vil også komme med et lovforslag for å redusere omfanget av isolasjon i fengslene, sa justisministeren.

- Vi ønsker å finne helhetlige løsninger, og denne utredningen vil gi oss kunnskap og retning for dette arbeidet.

Lovendringer bidratt til økning

I utredningen viser utvalget til at endringer i utilregnelighetsreglene i 2020 har bidratt til å øke antallet som dømmes til særreaksjoner.

Ved utgangen av 2024 var det 398 personer som gjennomførte dom til tvungent psykisk helsevern, ifølge utredningen.

Fra 2017 til 2021 økte antallet nye dommer til denne reaksjonen sterkt hvert år.

«Utvalget peker på mulige årsaker til økningen, som i noen grad forblir uforklarte. Det avsies langt færre dommer til tvungen omsorg enn til tvungent psykisk helsevern, og ved utløpet av 2023 var det 40 personer som gjennomførte tvungen omsorg. Selv om antallet domfelte til tvungen omsorg fortsatt er forholdsvis lavt, har det etter 2020 vært en prosentvis sterk økning også i antallet dommer til tvungen omsorg. I hovedsak kan økningen forklares med at målgruppen for reaksjonen er utvidet gjennom regelverksendringer», heter det i utredningen.

Et lite utvalg av Straffereaksjonsutvalgets vurderinger og forslag:

Utvalgets vurderinger og anbefalinger om ivaretakelse av helsen til innsatte:

Etter utvalgets vurdering er det nødvendig å komme langt nærmere realisering av et mål om at alle innsatte i fengsel skal ha tilgang til minst åtte timer utenfor cellen hver dag.

Utvalget understreker at helsehjelp og innleggelse i psykisk helsevern skal være like tilgjengelig for innsatte som for andre deler av befolkningen.

Utvalget anbefaler at fengselsleder benytter seg av muligheten til å stå som innleggelsesbegjærer ved henvisning til innleggelse etter psykisk helsevernloven kapittel 3.

Utvalget understreker at den beste måten å ivareta innsatte på, herunder innsatte med psykiske lidelser, er å ha tilstrekkelig antall ansatte som kan sikre at innsatte får tilgang til fellesskap med andre, aktiviteter og oppfølging av ansatte. 

Utvalget mener kontakt mellom innsatte og pårørende kan være viktig for å forebygge psykisk uhelse og isolasjon hos innsatte.

Om siktede og domfelte i en barnevernsinstitusjon:

Utvalget har ikke grunnlag for å anbefale annet enn at det fortsatt bør være opp til barneverninstitusjonen om man skal ta imot en domfelt etter straffegjennomføringsloven § 12. En endring av dette utgangspunktet reiser flere komplekse spørsmål og vil kreve en grundig utredning.

Utvalgets vurderinger og anbefalinger om forvaring:

Utvalget finner det uakseptabelt at noen domfelte til forvaring i dag må vente lenge på å få en særskilt tilrettelagt forvaringsplass.

Etter utvalgets vurdering bør ikke barn kunne idømmes forvaring. Bruk av forvaring ovenfor barn reiser særlige betenkeligheter som også angår barns grunnleggende rettigheter etter Grunnloven og barnekonvensjonen.

Utvalget anbefaler at det opprettes overgangsboliger i habiliteringstjenesten.

Utvalgets vurderinger og anbefaliner om særreaksjonene:

Utvalget understreker at det aller viktigste er at man lykkes med å forebygge straffbare handlinger. Det viktigste for å forebygge straffbare handlinger fra personer med alvorlige psykiske lidelser, er tilgang på gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. I noen tilfeller kan dette innebære behov for tvungen psykisk helsehjelp.

Utvalget mener at det bør vurderes om rettssikkerheten for domfelte til tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold er tilstrekkelig ivaretatt når de bor i kommunale eller private botiltak.

Utvalget understreker viktigheten av at det etableres egne sikkerhetspsykiatriske tilbud for barn med døgnopphold. Barnets beste må være formålet med tiltaket. Den nærmere utformingen må vurderes med utgangspunkt i barnets grunnleggende menneskerettigheter.

Forslag om nye overgangsboliger og sikkerhetsboliger for en bedre ivaretakelse av samfunnsvernet og den enkelte:

I psykisk helsevern: • Utvalget anbefaler at det etableres overgangsog sikkerhetsboliger for psykisk helsevern i regi av, og administrativt underlagt, spesialisthelsetjenesten, for domfelte og andre pasienter i psykisk helsevern som ikke trenger å være i døgnavdeling, men som kommunene ikke kan ivareta på en måte som sikrer samfunnsvernet. • Utvalget anbefaler at psykisk helsevernlovens kapittel 4 anvendes i disse boligene. Det anbefales en nærmere utredning av om det bør etableres ytterligere hjemler for å ivareta behovet for en målrettet miljøterapi.

I spesialisthelsetjeneste habilitering: • Utvalget anbefaler at spesialiserte ambulante team for personer med psykisk utviklingshemming og med autisme i psykisk helsevern (PUA i PH) styrkes, og at alle helseregioner får ansvar for å ha mulighet for døgnplasser og overgangsboliger for noen med store atferdsforstyrrelser og behov for spesialisert utredning og behandling. Tiltakene foreslås innenfor rammen av lov om psykisk helsevern. • Personer i samme gruppe som ikke gjennomfører straff eller en særreaksjon, og som ikke er under tvang etter psykisk helsevernloven eller andre lovbestemmelser, kan ikke settes inn i en institusjon uten at de samtykker til det.  Utvalget anbefaler at behovet for et lovverk utredes.

Utvalget mener at det bør etableres overgangsboliger for habilitering, for ivaretakelse av personer med psykisk utviklingshemming eller en lignende tilstand og store atferdsutfordringer. Dette vil kunne redusere behovet for særreaksjoner.

Fra NOU 2025: 2 Samfunnsvern og omsorg

Powered by Labrador CMS