Jøran Kallmyr (40) ble i dag utnevnt til ny justisminister. Kallmyr har siden 2016 vært partner i Ræder advokatfirma i Oslo, der han var leder for avdelingen for eiendomsutvikling, forvaltningsrett og samfunnskontakt.
Kallmyr blir Fremskrittspartiets femte justisminister i Erna Solbergs regjering. Han etterfølger Tor Mikkel Wara, som fikk avskjed i nåde i går.
Annonse
Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen, er positiv til at en advokat nå blir landets nye justisminister.
- Det gir ham en mulighet til å ha forståelse for våre synspunkter, sier han.
- Disse to brennhete spørsmålene er nå til behandling. Vi er i en prosess knyttet til lovforslaget om å begrense siktedes ankerett, og jeg håper at han vil se på dette, sier Dietrichson.
Oppfordrer til bedre kontakt med Advokatforeningen
Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort, er i likhet med Dietrichson fornøyd med at en advokat har tatt over posten etter Tor Mikkel Wara. Samtidig har han en tydelig anmodning til den ferske justisministeren.
Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort. Foto: Henrik EvertssonAdvokatbladet
- Jeg vil først og fremst gratulere Kallmyr med et av de viktigste politiske vervene i kongeriket! Det er betryggende å vite at han har den beste ballast ved å ha jobbet som advokat i et velrenommert advokatfirma som Ræder.
- Advokatforeningen har et godt samarbeid med Justisdepartementet, men de siste ministrene har ikke funnet tid til å møte oss. Jeg har tillit til at Kallmyr vil bryte denne tvilsomme tradisjonen.
- Jeg vil personlig invitere ham til et møte hjemme hos oss i Kristian Augusts gate. Der skal vi drøfte sentrale justispolitiske temaer som forhandlingsrett for rettshjelpsatser og ny advokatlov, sier Hjort.
- Bør satse på politiet
Leder av Advokatforeningens utvalg for bistandsadvokater, Hege Salomon, håper at Kallmyr vil ha fokus på å styrke politiets arbeid mot seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner.
- Det å sikre gode rammevilkår for politi og påtale på dette feltet er viktig, samt vilje og evne til å få bedre saksflyt i straffesakskjeden uten at dette går utover kvaliteten på politiets arbeid.
Hege Salomon leder Advokatforeningens utvalg for bistandsadvokater. Hun jobber primært med barnerett og som bistandsadvokat.Henrik Skjevestad
- Trengs betydelige ressurser
Medlem av Advokatforeningens hovedstyre, Jon Wessel-Aas, påpeker at det vi trenger er en justisminister som fokuserer på de grunnleggende forutsetningene for å sikre en fungerende rettsstat for alle.
- Det betyr i dag blant annet at domstolene og rettshjelpsordninger må tilføres betydelig økte ressurser, sier Wessel-Aas.
- I strafferettspleien forutsetter rettssikkerhet også finansiering av de øvrige ledd i straffesakskjeden, politi, påtalemyndighet- og forsvarere, slik at saker etterforskes og behandles med tilstrekkelig kvalitet og effektivitet, legger han til.
Håper på samlende justispolitikk
OVERRASKET: Leder for YA i Hordaland og Sogn og Fjordane, John Eirik Aarsheim.
Yngre Advokaters representant i Hovedstyret, John Eirik Aarsheim, synes valget av ny justisminister var noe overraskende.
- Som representant for Yngre Advokater, synes jeg det er spennende at en relativt ung advokat har fått muligheten. Sin unge alder til tross har Kallmyr god erfaring fra fagfeltet. Som statssekretær var han noe omstridt på grunn av sin holdning til asylspørsmål, men jeg forventer at han som justisminister vil bidra til en samlende justispolitikk, slik at man får ro og stabilitet på dette feltet fremover, sier Aarsheim.
Ville øke maks-straffen
Da Advokatbladet intervjuet Kallmyr i forbindelse med valget i 2017, uttalte den daværende Ræder-advokaten at han mente det var naturlig at menneskerettighetene som et dynamisk rettsområde utvikles over tid.
– Et godt eksempel er om man kommer fra et trygt land der man ikke er utsatt for forfølgelse, og om man da skal ha rett til å søke asyl i det nye landet. Dette ble satt på spissen ved flyktningstrømmen fra Russland i 2015.
- Jeg er enig i at man bør kunne utfordre menneskerettighetene på asylfeltet. At de skal ha rett til å gå på skole og barnehage er vi alle enige om, men jeg er skeptisk til at de skal kunne ha rett til samme utbetalinger som de som har bodd her i førti år. Norge har en enorm velferd, og motivasjonen deres kan fort være å ta del i dette, sa Kallmyr den gangen.
På spørsmål om hva som var de viktigste justispolitiske sakene for ham, svarte Kallmyr slik:
– En riktig straffeutmåling, og at det norske straffesystemet samsvarer med folks rettsoppfatning. Jeg synes maksimalstraffen burde vært økt til tretti år, som Fremskrittspartiet foreslo.
