– Min påstand er at kuttet i reisesalæret er mest merkbart ved distriktskontorene, da det er her kollektivtilbudet er dårligst, og hvor det er lang reisevei til domstolene, sier Eli Anne Krystad.
Advokat Eli Anne Krystad hadde et tap i omsetningen på 134.000 kroner i fjor på grunn av halveringen av reisesalæret, og vurderer nå om hun ønsker å fortsette.
Advokat Eli Anne Krystad er partner i Advokatkontoret Nordenfjeldske, og har kontor på Rørvik i Nord-Trøndelag, som ligger to og en halv times kjøring fra Namdal tingrett, som er nærmeste domstol. Hun jobber som forsvarer og tar mange barnevern- og barnefordelingssaker, og reiser mye.
Hun registrerte 263 timer på reise i fjor.
«I tillegg kommer alle kvelder / netter / morgener på hotell ved utenbys iretteføring, hvor jeg da på grunn av jobb ikke er hjemme med familie og barn, eller kan gjøre særlig nytte for meg på annet vis», skriver hun i sin epost til kretsen.
Hun har regnet ut et tap i omsetningen på 134.000 kroner i fjor.
«Jeg ser at det er mulig å opprettholde samme omsetning i selskapet med langt færre timer på jobb, dersom jeg påtar meg andre typer oppdrag. Det er en forlokkende tanke, når man har små barn, slik jeg har. Mitt kontor på Rørvik er nokså nyetablert, og jeg ser et stort behov for denne type tjenester i distriktet», skriver hun.
At kuttet i reisesalæret kan forsvares fordi husleien i distriktene er lavere enn i byene, avviser hun blankt.
«Dette mener jeg er feil. Det er nok en noe lavere kvadratmeterpris i Rørvik enn i Trondheim, men det må tas i betraktning at jeg er alene om å dekke min husleie, og at det er nødvendig med funksjoner som venterom, kopi/arkiv, og eget kontor for å gi mine klienter et tilfredsstillende tilbud. Jeg har undersøkt litt, og min erfaring er at jeg ligger noen over i husleie sammenlignet pr. hode med større firmaer i byene.»
PS, skriver hun til slutt: «Fikk forresten er regning fra elektriker nå nettopp. 800 kroner pr. time, eks.mva., med godt påslag på materialforbruket. Kanskje jeg skal omskoleres.»
63 kroner i timen
Advokat Anita Rian Lykken er såkalt «næradvokat» for parter i barnevernssaker i Rennebu kommune, som sogner til Fylkesnemnda i Molde. Fra sitt kontor på Melhus utenfor Trondheim har hun fire timers reisevei hver vei.
«Det betyr at en samtaleprosess som varer i cirka tre timer, forløper som følger», skriver hun i sitt svar til Trøndelag krets:
«Står opp klokken halv fem på natta for å kjøre til Molde klokka halv seks. Kjører tilbake etter endt samtaleprosess og litt lunsj, og er hjemme først klokka 18. (…) Reell betaling er 14 kroner pr. time reisetid (kontordriftskostnader minus faste kostnader).»
Hun forteller videre om et eksempel fra en tur til Molde, der hun fikk medhold i tilbakeføring etter kun én times møte: «Regnestykket blir som følger for denne arbeidsdagen med ti arbeidstimer: Salær for møtet på én time: 1020 kroner eks. mva. Salær etter driftskostnad er da 496 kroner. Reisetid/fraværstid minus driftskostnad a 9,5 time gir netto 133 kroner (reisesalær 510 kroner – driftskostnad 524 kroner x 9,5).
Reell betaling for denne arbeidsdagen på ti timer ble 629 kroner. Det vil si at jeg sitter igjen med 63 kroner pr. time FØR skatt denne dagen.»
Ti timers reise for å bistå i avhør
[caption id="attachment_12629" align="alignleft" width="300"] - Problematisk, mener Anders Kjøren.[/caption]
Steinkjer-advokat Anders Kjøren er fast bistandsadvokat, og bruker mye tid på tilrettelagte avhør i Trondheim. I sin e-post til kretsen gir han to eksempler fra en og samme uke som illustrerer hvordan han berøres av reisekuttet:
På mandagen var han i avhør i Trondheim, og var borte i fem timer fra kontoret, men fikk bare betalt for tre av dem.
«Jeg mener det ikke er forsvarlig å jobbe særlig mye på tog på grunn av taushetsplikten. Det er helt umulig å snakke i telefonen på toget, og hvis man sitter med dokumenter på PC-en, forutsetter dette at man ikke har noen bak seg, eller ved siden av seg. I bil er det begrenset hva man kan gjøre», skriver han.
«Tirsdag skulle jeg bistå i avhør av fengslet klient, som politiet i Trøndelag har valgt å plassere i Mosjøen», forteller han. På grunn av værforholdene, brukte han totalt ti timer på reise, og tre timer på avhør. «På grunn av manglende dekning på telefon på cirka førti prosent av strekningen, er det begrenset hva man kan gjøre mens man kjører bil. Jeg brukte følgelig cirka tretten timer på saken denne dagen, men får betalt for åtte timer», skriver han.
«De to første dagene i denne uken har jeg altså vært på reise til sammen 18 timer, og har fått betalt for ni timer. Dette har dessverre blitt hverdagen. Når man samtidig vet at timesatsen det opereres med ligger langt under «normal» pris, blir dette problematisk», skriver Kjøren.
– Noen dager er direkte tap
[caption id="attachment_12630" align="alignright" width="254"] - Mine kolleger vil ikke subsidiere meg, sier Astrid Bolstad.[/caption]
Jørgen Holm, leder av Advokatforeningens lokallag i Molde og omegn, har skrevet brev til sine lokale stortingsrepresentanter og fortalt om hvordan kuttet i reisesalæret slår ut.
Brevet inneholder også en tekst fra advokat Astrid Bolstad i Wold & Co. Advokater i Molde.
«For min egen del har jeg nå vært fast forsvarer i cirka tre år. Det merkes godt på inntjeningen. Saker med salærsats er hovedinntektskilden min nå. Jeg har de samme kostnadene til leie, Lovdata, rettsdata, sekretær og så videre, som mine kolleger, men kan fakturere under halvparten for hver time.
Salærsatsen skal dekke lønn til ansatte, kontoromkostninger, faglig oppdatering og selvsagt også lønn og pensjon til meg selv. (…).
Noen dager er direkte tap for meg. For eksempel hender det at jeg møter i tingretten i Trondheim, kanskje som forsvarer og kanskje som bistandsadvokat for en klient jeg har fulgt i lang tid. Det er fire timers kjøretur. Flyruten, som uansett var veldig ubeleilig tidsmessig, ble nylig lagt ned. På dag tre i retten er kanskje rettsmøtet ferdig klokka 12. Da går resten av dagen med til kjøring hjem, med halv sats på reisetid.»
«I utgangspunktet liker jeg å arbeide med slike saker, jeg tenker at jeg kan det godt, og har noe å bidra med. Men det er ikke særlig fremtidsrettet. Skal jeg kunne opprettholde min plass i kontorfellesskapet, må jeg ha bedre inntjening. Mine kollegaer i fellesskapet er ikke særlig interesserte i å subsidiere meg.»
«Kjære stortingsrepresentant, du er hjertelig velkommen innom på en kopp kaffe på mitt kontor neste gang du er i Molde. Du kan få bli med i retten, og se hvordan det er, hva som kreves, og om du tenker at jobben som blir utført som forsvarer er viktig nok til at du forstår at den må prioriteres», skriver Bolstad.
Advokat Jørgen Holm forteller at eposten ble sendt til Jenny Klinge (Sp), første nestleder i Justiskomiteen, og til Else-May Botten (Ap) i Energi- og miljøkomiteen. Klinge svarte etter kort tid, mens Botten fortsatt ikke har svart.
– Klinge takket for at jeg tok kontakt om temaet, og for en god utdypning av problematikken. Hun ville gjerne komme på besøk. Vår hensikt var å synliggjøre hvordan kuttet rammer advokater i deres område, noe jeg føler at vi oppnådde, forteller Holm.
– Dette er sosial dumping fra det offentliges side, mener Anita Rian Lykken i Advokatkontoret Lykken & Myhr.
- Problematisk, mener Anders Kjøren.
- Mine kolleger vil ikke subsidiere meg, sier Astrid Bolstad.
