- Vi forventes å stille i arresten enten det er søndag eller første juledag

Advokat Mette Julie Sundby, som sitter i styret i Forsvarergruppen, møtte nylig i en åpen høring i Stortingets justiskomité for å kjempe for forhandlingsrett om den offentlige salærsatsen.

- Vi har ikke noe lyst til å møte i høringen om dette. Det er bortkastet tid for oss - og det er bortkastet tid for dere. Men så lenge Advokatforeningen møter et departement som så langt ikke har gått i dialog med oss, opplever jeg at vi stadig må komme tilbake her, og be justiskomiteen pent om å instruere Regjeringen i å gi Advokatforeningen forhandlingsrett om de økonomiske betingelsene våre, sa Sundby, som stilte på høringen sammen med Advokatforeningens politiske rådgiver Martin Kaasgaard Nielsen.

- Ingen dialog

Hun tilla at det riktignok står i Regjeringens Jeløya-erklæring at Advokatforeningen skal få konsultasjoner med departementet.

- Men frem til dags dato har hvert eneste møte med departementet bestått i at Advokatforeningen aller nådigst får legge frem noen synspunkter. Det er ingen dialog eller reelle forhandlinger. Vi forstår ikke hvorfor vi må møte her år etter år og klage over salærsatsen, når andre grupper, som legene eller bøndene, kan gå i direkte dialog med regjeringen, sa Sundby.

- Jeg håper justiskomiteen er klar over at de må skille mellom advokater som er oppdragstaker for staten på offentlig salærsats, og de som opererer på det frie markedet. Det er to helt forskjellige verdener.

Usikker hverdag

Sundby jobber til daglig i advokatfirmaet Elden, og fortalte at hun omtrent utelukkende fakturerer på offentlig salærsats.

- Salærsatsen skal dekke vårt arbeid, også på svært ugunstige tider. Jeg er alltid tilgjengelig på mobil, mye helg, kveld og nattarbeid for meg og mine kolleger. For eksempel forventes vi å stille i arresten på kort varsel, enten det er søndag eller 1. juledag, sa Sundby.

- I praksis pålegges vi av dommere til å jobbe på nettene for å kunne levere det som forventes levert i retten neste dag. Dette er forhold ved advokathverdagen som gjør det belastende - og skal belønnes, mener vi, argumenterte advokaten.

Hun tilla at oppdragstilfanget gjør jobben som advokat usikker.

- Jeg vet ikke hva jeg kommer til å tjene i år. Til hvert eneste oppdrag leverer vi faktura, i håp om at dommeren er enig tidsbruken på oppdraget. Det er opp til dommerens skjønn å vurdere hva vi blir honorert i etterkant.

Hun presiserte så at hun etter en lang rettssak kan oppleve at det er helt tomt i kalenderen, fordi man ikke har hatt tid til å pleie andre klienter, og porteføljen.

- Salærsatsen skal ta høyde for usikkerheten som ligger i yrket, og skal også dekke 20 til 30 prosent av arbeidstiden som du ikke kan fakturere. Det kan være arkivering, kursing, og faglig oppdatering, sa Sundby.

Nytt forslag

Lene Vågslid, leder av justiskomiteen på Stortinget, uttalte til Advokatbladet i fjor høst, at det er på høy tid å endre måten salærsatsen fastsettes på.

- Vi kan ikke lenger ha en ordning der den besluttes slik som i dag. Dette handler om alles tilgang til rettslig bilstand, til ikke bare å ha rett, men å få rett, og på veien dit få hjelp av de beste. Det er åpenbart at avtalen fra 1999 om drøftinger av salærsatsen ikke har vekket stor entusiasme. Alle tilbakemeldinger jeg får, tyder på at den mangler legitimitet hos den gruppen den er ment å være til for, sa Lene Vågslid fra Arbeiderpartiet.

I mars la hun sammen med de to andre Arbeiderpartirepresentantene Jan Bøhler og Maria Aasen Svensrud frem et forslag for å styrke folks rettsikkerhet, og foreslo samtidig å lage en ny rettshjelpmodell. I forslaget heter det blant annet at:

 

"Stortinget ber regjeringen fremme forslag til ulike modeller for årlige drøftinger eller forhandlinger mellom staten og Advokatforeningen ved fastsettelsen av den offentlige salærsatsen.".

Daværende justisminister Per Sandberg ga i et tilsvar gjengitt i Rett 24, uttrykk for at han ikke er enig:

- Det foreligger ingen planer om å endre den eksisterende modellen til en forhandlingsløsning. Det er ikke ønskelig å ha en løsning som legger for sterke bindinger på den helhetlige prioriteringen som må gjøres i forbindelse med budsjettprosessen, het det i brevet.

Justiskomiteen skal avgi sin innstilling i saken 27. november, mens den foreløpig er berammet til behandling i Stortinget 3. desember.