Lagmannsretten mener halvt reisesalær ikke bør «inspirere domstolene til en spesielt restriktiv praksis»

Det var Rett24 som omtalte saken først.

Etter å ha vært forsvarer i en straffesak over fire rettsdager i Agder tingrett, leverte advokat Ole J. Devold krav om fraværsgodtgjørelse.

Devold har kontor i Tvedestrand og krevde godtgjørelse for totalt 1,5 timer reise hver av rettsdagene - altså 45 minutter hver vei tur/retur kontoret.

Tingretten på sin side ga godtgjørelse kun med én time for til sammen tre dager. Devold anket og opprettholdt kravet.

I brev til Agder lagmannsrett begrunner tingretten kuttet, og skriver blant annet at flere av dommerne over tid har diskutert Devolds tidsbruk.

Tingrettsdommer Øyvind Strand skriver også at han selv har kjørt og målt den aktuelle avstanden «(...) og avhengig av trafikkbildet er tidsforløpet mellom 18 og 23 minutter» på den gitte strekningen, ifølge dommeren.

- Må inkludere gangtid og margin

Advokat Devold mener tingretten tar feil, og mener tidsberegningen også må inkludere «(...) gangtid fra og til kjøretøyet, parkering, trafikk og behovet for å legge inn en viss margin».

«Under henvisning til LA-2014-190746 bemerket lagmannsretten at domstolene ser med misbilligelse med advokater som kommer for sent, og at reglene må praktiseres på en måte som anerkjenner advokatens behov for en rimelig tidsmargin. Forsvareren bør gis mulighet for i det minste å hilse på klienten og utveksle noen få ord før retten settes., heter det i dommens sammendrag.

Lagmannsretten konkluderer med at tingretten har tolket salærforskriften for snevert ved å legge for mye vekt på ren kjøretid. Retten kommer videre med en klar oppfordring:

«Lagmannsretten tilføyer at godtgjørelsen for reisefravær etter at salæret ble halvert, ikke er så raus at det bør inspirere domstolene til en spesielt restriktiv praksis. Retten bør ta som utgangspunkt at advokaten har gitt korrekte opplysninger om fraværet i salæroppgaven med mindre det er klare holdepunkter for annet, og at han ikke har brukt lenger tid enn det som etter et rimelig spillerom for skjønn fremstilte seg som nødvendig.»

Førstelagmann i saken var Dag Bugge Nordén.

Les hele avgjørelsen her!