– Saksomfanget var enormt. Det var snakk om tretti tusen sider med dokumenter, fortalte Stian Trones Bråstein og Stian Kristiansen.Foto: Heiko Junge, NTB
Aktivt forsvar frifant klienten
Som forsvarere i Birgitte Tengs-saken, der et DNA-funn på Birgittes strømpebukse var påtalemyndighetens eneste håndfaste bevis, måtte Stian Trones Bråstein og Stian Kristensen kjempe mot motvillige faginstanser for å skaffe seg avgjørende kunnskap.
Da deres klient i desember 2023 ble frifunnet for drapet i
Gulating lagmannsrett (LG-2023-35039), fikk påtalemyndigheten hard medfart:
Politiet og påtalemyndigheten hadde gått i en bekreftelsesfelle, mente
domstolen. Hele tiltalen var bygget på nye DNA-analyser som ifølge retten ikke
beviste noe som helst.
I en sesjon om uskyldspresumsjonen og aktivt forsvar på
representantskapsmøtet i Advokatforeningen, fortalte de to erfarne forsvarerne,
som begge er partnere i Adius i Stavanger, om grepene de tok som førte til at
politiets bevis raknet.
Annonse
– Vi forstod tidlig at vi måtte lære oss så mye som mulig om
DNA. Det er ofte den gjengse oppfatningen hos en dommer at om du har DNA, så
har du gjerningspersonen. Da vi begynte å dukke ned i fagkunnskapen, var det på
mange måter revolusjonerende for oss. Vi forstod tidlig at her var det tatt
sjumilssteg de siste årene. Essensen er at DNA kan finnes på steder der du
aldri har vært. Det kan smitte i luft, sa Stian Trones Bråstein.
Men å skaffe informasjonen viste seg å bli vanskelig. De to
forsvarerne tok kontakt med Oslo universitetssykehus (OUS), som har den beste
DNA-kompetansen i Norge.
– Vi ba om hjelp til å kunne drive et aktivt forsvar. Vi forklarte
dem at vi hadde behov for en slags ABC i DNA, og ga uttrykk for at vi ikke var
på jakt etter saksspesifikk informasjon, men ønsket å forstå hva Y-kromosom,
X-kromosom er, og så videre er.
Henvist til Q&A
Men OUS var negative; de svarte at de forstod behovet, men
at de ikke kunne hjelpe, forteller Bråstein.
– De foreslo at vi kunne skrive inn spørsmål på deres åpne
spørsmål og svar-sider på nett, slik at alle kunne se spørsmålene.
Ti minutter etter at forsvarerne hadde vært i kontakt med
universitetssykehuset, ringte påtaleansvarlig i saken.
– Vi hører at du har kontakt med OUS, sa de. Sykehuset hadde
altså ringt politiet og varslet om at vi hadde tatt kontakt. Det provoserte meg
noe helt voldsomt, for meg ble det et spørsmål om likhet for loven. Vi hadde
dokumenter som viste at både politiet og påtalemyndigheten hadde vært på møter
et titalls ganger med OUS og i Nederland for å drøfte metoder, og vi trengte
den samme informasjonen som de hadde fått, sa Bråstein.
Tette bånd blant DNA-forskere gjorde situasjonen krevende.
– Som forsvarer er du avhengig av å få tak i de rette fagfolkene.
Du kan ikke komme drassende med en «heksedoktor» som er uglesett av alle. Men
hvem tør å kritisere hvem, hvem har hatt sensur for den og den doktorgraden?
Det er internasjonalt et ganske lite miljø, sa Kristensen.
Etter mye om og men, klarte de to forsvarerne å finne
ekspertise i Nederland. Nå er saken avsluttet og dommen rettskraftig.
DNA er blitt mer komplisert
– Jeg tilskrev OUS nå i vår og beskrev vår opplevelse. Jeg
sa noe om hvordan jeg tenkte det burde være; at kompetansen må være
tilgjengelig også for oss advokater. Jeg fikk et langt brev tilbake der
essensen var at de jobber med nye rutiner, og at de er enige i at OUS også skal
bistå advokater og forsvarerstanden, men at de må gjøre det innenfor
taushetsplikten, sa Bråstein.
Før var DNA som bevis mye lettere å forholde seg til, mener
de to.
– Tilbake i 2010 trengte man en mye større mengde DNA for å
kunne bruke det som bevis. I dag er vi nede på enkeltcellenivå. Vi mennesker
mister et sted mellom femti og fem hundre millioner celler hver dag. Ifølge en
sakkyndig er teknologien nå så sensitiv, at du kan finne DNA i et rom fra en
person som aldri har vært der. Du kan være bærer av DNA som stammer fra folk du
har gått forbi på flyplassen, eller spist middag sammen med.
– Som advokater må vi være bevisste på at dette er en
mulighet.
OUS: Skal tilby veiledning til advokater
I svarbrevet fra OUS skriver sykehuset at
Avdeling for rettsmedisinske fag (RMF) har et samfunnsoppdrag i å formidle
vitenskapsbasert kunnskap til rettsapparatet, inkludert til advokater som
utøver forsvarergjerningen.
«Vi ser at begrenset kompetanse innen
rettsmedisinske fagdisipliner, f eks innen rettsgenetikk, kan utgjøre et
rettssikkerhetsproblem», skriver advokat Arne Moland i svarbrevet. «Utviklingen
tilsier at dommere, ansatte i politiet og i påtalemyndigheten og forsvarere bør
og må opparbeide seg kunnskap om DNA-analyser / profiler og innsikt i hva som
kan utledes av slike bevis. (…) Man må forstå … hvilke usikkerhetsmomenter som
ligger i slike bevis.»
OUS har etablert et samarbeid med JUS for
å tilby kurs i rettsgenetikk. Sykehuset beklager at håndteringen av saken
utviklet seg slik den gjorde.