Aktivt forsvar frifant klienten

Da deres klient i desember 2023 ble frifunnet for drapet i Gulating lagmannsrett (LG-2023-35039), fikk påtalemyndigheten hard medfart: Politiet og påtalemyndigheten hadde gått i en bekreftelsesfelle, mente domstolen. Hele tiltalen var bygget på nye DNA-analyser som ifølge retten ikke beviste noe som helst.

I en sesjon om uskyldspresumsjonen og aktivt forsvar på representantskapsmøtet i Advokatforeningen, fortalte de to erfarne forsvarerne, som begge er partnere i Adius i Stavanger, om grepene de tok som førte til at politiets bevis raknet.

– Vi forstod tidlig at vi måtte lære oss så mye som mulig om DNA. Det er ofte den gjengse oppfatningen hos en dommer at om du har DNA, så har du gjerningspersonen. Da vi begynte å dukke ned i fagkunnskapen, var det på mange måter revolusjonerende for oss. Vi forstod tidlig at her var det tatt sjumilssteg de siste årene. Essensen er at DNA kan finnes på steder der du aldri har vært. Det kan smitte i luft, sa Stian Trones Bråstein.

Men å skaffe informasjonen viste seg å bli vanskelig. De to forsvarerne tok kontakt med Oslo universitetssykehus (OUS), som har den beste DNA-kompetansen i Norge.

– Vi ba om hjelp til å kunne drive et aktivt forsvar. Vi forklarte dem at vi hadde behov for en slags ABC i DNA, og ga uttrykk for at vi ikke var på jakt etter saksspesifikk informasjon, men ønsket å forstå hva Y-kromosom, X-kromosom er, og så videre er.

Henvist til Q&A

Men OUS var negative; de svarte at de forstod behovet, men at de ikke kunne hjelpe, forteller Bråstein.

– De foreslo at vi kunne skrive inn spørsmål på deres åpne spørsmål og svar-sider på nett, slik at alle kunne se spørsmålene.

Ti minutter etter at forsvarerne hadde vært i kontakt med universitetssykehuset, ringte påtaleansvarlig i saken.

– Vi hører at du har kontakt med OUS, sa de. Sykehuset hadde altså ringt politiet og varslet om at vi hadde tatt kontakt. Det provoserte meg noe helt voldsomt, for meg ble det et spørsmål om likhet for loven. Vi hadde dokumenter som viste at både politiet og påtalemyndigheten hadde vært på møter et titalls ganger med OUS og i Nederland for å drøfte metoder, og vi trengte den samme informasjonen som de hadde fått, sa Bråstein.

Tette bånd blant DNA-forskere gjorde situasjonen krevende.

– Som forsvarer er du avhengig av å få tak i de rette fagfolkene. Du kan ikke komme drassende med en «heksedoktor» som er uglesett av alle. Men hvem tør å kritisere hvem, hvem har hatt sensur for den og den doktorgraden? Det er internasjonalt et ganske lite miljø, sa Kristensen.

Etter mye om og men, klarte de to forsvarerne å finne ekspertise i Nederland. Nå er saken avsluttet og dommen rettskraftig.

DNA er blitt mer komplisert

– Jeg tilskrev OUS nå i vår og beskrev vår opplevelse. Jeg sa noe om hvordan jeg tenkte det burde være; at kompetansen må være tilgjengelig også for oss advokater. Jeg fikk et langt brev tilbake der essensen var at de jobber med nye rutiner, og at de er enige i at OUS også skal bistå advokater og forsvarerstanden, men at de må gjøre det innenfor taushetsplikten, sa Bråstein.

Før var DNA som bevis mye lettere å forholde seg til, mener de to.

– Tilbake i 2010 trengte man en mye større mengde DNA for å kunne bruke det som bevis. I dag er vi nede på enkeltcellenivå. Vi mennesker mister et sted mellom femti og fem hundre millioner celler hver dag. Ifølge en sakkyndig er teknologien nå så sensitiv, at du kan finne DNA i et rom fra en person som aldri har vært der. Du kan være bærer av DNA som stammer fra folk du har gått forbi på flyplassen, eller spist middag sammen med.

– Som advokater må vi være bevisste på at dette er en mulighet.

OUS: Skal tilby veiledning til advokater

I svarbrevet fra OUS skriver sykehuset at Avdeling for rettsmedisinske fag (RMF) har et samfunnsoppdrag i å formidle vitenskapsbasert kunnskap til rettsapparatet, inkludert til advokater som utøver forsvarergjerningen.

«Vi ser at begrenset kompetanse innen rettsmedisinske fagdisipliner, f eks innen rettsgenetikk, kan utgjøre et rettssikkerhetsproblem», skriver advokat Arne Moland i svarbrevet. «Utviklingen tilsier at dommere, ansatte i politiet og i påtalemyndigheten og forsvarere bør og må opparbeide seg kunnskap om DNA-analyser / profiler og innsikt i hva som kan utledes av slike bevis. (…) Man må forstå … hvilke usikkerhetsmomenter som ligger i slike bevis.»

OUS har etablert et samarbeid med JUS for å tilby kurs i rettsgenetikk. Sykehuset beklager at håndteringen av saken utviklet seg slik den gjorde.