Var alene om å mene at klienten var psykotisk

Fire år senere er to nye sakkyndige oppnevnt av Gjenopptakelseskommisjonen kommet til at Manshaus var psykotisk da han i 2019 drepte sin søster og gikk til angrep på en moské. I mars ble saken besluttet gjenåpnet.

– Jeg mener at han var psykotisk i alle fall til og med hovedforhandlingen, og også var preget av sine vrangforestillinger en god stund etterpå.

Det sa Unni Fries da hun på Advokatforeningens årlige representantskapsmøte før sommeren snakket om sitt arbeid med Manshaus-saken i en sesjon om uskyldspresumsjonen og aktivt forsvar.

Fries fortalte at hun var hos sin klient to-tre timer i uken i hele varetektsperioden.

– Jeg er ikke psykolog eller psykiater, men som forsvarer har jeg naturlig nok vært i kontakt med mange personer med personlighetsforstyrrelser. Å forholde seg til klienter med de personlighetsfortyrrelsene som vi ofte ser i straffesaker, gir meg en helt spesiell følelse som jeg gjenkjenner. Møtene med Manshaus ga meg aldri den følelsen, sa Fries, som er partner i Advokat Henjum i Oslo.

Underveis i oppdraget ble hun ganske sikker på at klienten var psykotisk.

– Det var mange opplysninger i dokumentene som tydet på at han kunne ha psykosesymptomer, men de sakkyndige mente at han hadde handlet som følge av politisk overbevisning, og de erklærte at de ikke hadde funnet holdepunkt for en alvorlig sinnslidelse. De mente det ikke var grunn til å mistenke at han hadde en psykoselidelse.

«Jeg tror du hadde rett»

Etter at saken var avsluttet, hadde hun ikke kontakt med Manshaus på halvannet år, før han en dag ringte henne.

– Han sa «jeg tror du hadde rett». Omtrent en måned senere bla han innlagt på sykehus med alvorlige psykosesymptomer.

– Jeg opplever at Manshaus genuint er veldig lei seg for det han har gjort, og ikke står inne for de synspunktene han ga uttrykk for da handlingen ble begått, og under rettssaken etterpå. Alt ved ham er annerledes nå.

På vegne av Manshaus begjærte hun saken gjenopptatt i fjor.

Fries fikk mye motstand fra andre jurister i straffesakskjeden da hun bestemte seg for å gå mot sin egen klient og et samlet sakkyndigkorps.

– Men jeg var oppriktig overbevist om at jeg hadde rett, så jeg tenkte at det fikk stå sin prøve. Jeg mener at det prinsipielt er riktig å si fra i retten hvis jeg mener rettsstaten er i ferd med å begå et justismord. Jeg opplevde også å få støttende hilsninger fra andre advokater, og den støtten var god å ta med seg.