– Vi kan ikke ha det slik at noen ikke møter opp fordi de er redde for å bli trakassert

Tidligere i høst vedtok Advokatforeningens hovedstyre nye retningslinjer mot trakassering som skal gjelde på arrangementer i regi av foreningen.

Hovedstyremedlem Cathrin Myre Skram, som representerer Møre og Romsdal og Trøndelag kretser, presenterte retningslinjene på representantskapsmøtet som gikk over halvannen dag i midten av september.

– Hovedstyret har fått tilbakemeldinger fra medlemmer som har opplevd trakassering på arrangementer i regi av Advokatforeningen. Det er medlemmer som ikke deltar på arrangementer fordi de er redde for å bli utsatt for trakassering. De har tidligere opplevd ubehagelige situasjoner. Derfor mener hovedstyret at det nå var på tide å innføre retningslinjer for Advokatforeningens arrangementer, sa Skram.

Retningslinjene gjelder for alle; både tillitsvalgte og medlemmer som deltar på arrangementer og aktiviteter i regi av foreningen.

– Med trakassering menes for eksempel irettesettelse under påhør av andre, usynliggjøring, latterliggjøring, å tilbakeholde viktig informasjon, påføring av skyld og skam, sårende fleiping og erting, trusler som styrer atferd og seksuell trakassering, sa Skram.

Man skal avstå fra alle former for diskriminering eller atferd som oppfattes krenkende, unngå berøring, og ikke tilby noe mot en forventet motytelse, poengterte hun.

Egne varslingsrutiner

– Et punkt som er særlig viktig for alle her i salen, er at tillitsvalgte har et særlig ansvar for å gripe inn dersom man opplever brudd på rutinene. Dere har også et ansvar for at rutinene gjøres kjent overfor alle deltagerne på arrangementene, sa Skram.

Retningslinjene inneholder også et punkt om hvordan det skal varsles.

– Man skal i utgangspunktet varsle overordnet tillitsvalgt, for eksempel kretsleder eller utvalgsleder. Dersom saken er særlig alvorlig, kan man varsle direkte til generalsekretæren. Man kan også få varsle anonymt. Alle varsler skal tas på alvor, og alle skal ivaretas, fremholdt Skram.

Kontradiksjon er viktig i prosessen, understreket hun.

– Alle skal få mulighet til å forklare sin side av saken før foreningen eventuelt kommer til en løsning. Personen det er varslet mot, skal få beskjed om hva som er gjort med varselet og få informasjon når saken er ferdig behandlet.

Kan blir fratatt vervet

– Dersom det varsles mot en tillitsvalgt, kan én reaksjon være at den tillitsvalgte midlertidig fratas sitt verv, og etter at saken er blitt behandlet, kan han eller hun måtte fratre sitt verv på permanent basis. Vi har generelle bestemmelser i vedtektene om dette som må vurderes hvis et varsel kommer, sa Skram.

Hun oppfordret representantskapets medlemmer til å formidle tilbake til medlemmene at det skal være trygt å varsle.

– Alle medlemmer skal kunne føle seg trygge på Advokatforeningens arrangementer. Vi har nulltoleranse for trakassering. Vi kan bare ikke ha det slik at enkelte velger ikke å møte opp fordi de er redde for å bli trakassert. Alle skal ha det like kjekt, sa hun.

Krenkende temaer?

Mange tok ordet i debatten som fulgte.

– Dette er veldig fint, men en umiddelbar tanke hos meg, er at retningslinjene omfatter veldig mye. Ingen er uenige om at man ikke skal opptre trakasserende eller plage folk. Men jeg bet meg fast i en liten setning; man skal «avstå fra all kommunikasjon som kan oppfattes som krenkende». Da lurer jeg på om hovedstyret har tenkt på hva det kan innebære? Vil det føre så langt som at Advokatforeningen ikke skal ta i temaer på seminarer som kan oppleves krenkende av de som er til stede, spurte Lars Berge Andersen fra Oslo krets.

– Kan dette rett og slett føre til at Advokatforeningen blir mer tannløs, at vi som organisasjon må unngå at noen føler seg krenket, fortsatte han.

– Det er i alle fall ikke hensikten med rutinene, repliserte Cathrin Myre Skram.

Leder av representantskapets arbeidsutvalg, Frode Sulland, presiserte at det siktes til personlig krenkelse, ikke krenkelse fra tema.

Setningen det vises til – som er en del av punkt fem i retningslinjene – må leses på bakgrunn av punkt tre og fire, som definerer hva man mener med trakassering, opplyste Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas.

– Forsiktighetskultur

Brynjar Østgård fra Troms krets tok ordet, og mente at det ikke var behov for retningslinjene.

– Jeg har i hvert fall aldri opplevd eller hørt om at det skulle være problemer i advokatbransjen med trakassering av forskjellig art. Det kan selvfølgelig ha forekommet, uten at jeg har fått det med meg, men har vanskelig for å anerkjenne at det er behov for dette, sa Østgård.

Reglene er utformet slik at de kan føre til en slags forsiktighetskultur som støter litt an mot det som skal kjennetegne advokatbransjen, mente han.

– Nemlig at man uttaler seg med kraft, gjerne spissformulert, og at man har klare standpunkter og motargumenter. Advokater skal ikke være noen slags tykkhudede bøller, men heller ikke porselensdukker. Slik dette er formulert, så introduserer man i advokatbransjen en tanderhet som jeg er overrasket over, og som oppleves litt rart, når man ser den rollen som advokatbransjen er ment å fylle. Av den grunn er jeg skeptisk. Jeg har vanskelig å se behov for et så inngripende og altomfattende regelverk, sa Østgård.

– Jeg vil presisere at rutinene ikke griper inn i vår rolle som advokat på andre arenaer, men bare gjelder på arrangementer i regi av Advokatforeningen, sa Skram.

Kritiserte prosessen

Det ble deretter debatt om hovedstyret hadde hjemmel til å vedta retningslinjene uten først å fremlegge dem for representantskapet.

– Dette er ikke regler for advokatvirksomhet, som representantskapet må vedta, men rutiner, som hovedstyret har hjemmel til å vedta, sa generalsekretær Merete Smith.

Cecilie Lyssjø Jacobsen fra Oslo krets hadde innvendinger til prosessen.

– Jeg synes det er underlig at hovedstyret har vedtatt rutiner som vil kunne få som konsekvens at man kan miste tillitsvervet. Rutinene omhandler hvordan tillitsvalgte skal opptre, men har ikke vært på høring. Det reagerer jeg på, sa Jacobsen.

Hovedstyremedlem Silje C. Hellesen synes det er på høy tid at Advokatforeningen får retningslinjer mot trakassering.

– Hovedstyret har fått konkrete tilbakemeldinger om trakassering, og vi har vel alle hørt om episoder som har vært svært uheldige. Vi har kolleger som ikke tør å komme på arrangementer fordi de risikerer mobbing og erting. Det er i aller høyeste grad et behov for retningslinjene, og jeg synes egentlig at vi er litt sent ute i forhold til andre organisasjoner, sa Hellesen.

– Kommer stadig meldinger

Også leder av Vestland krets, Ingelin Morken Gundersen, syntes det var på høy tid å innføre retningslinjer.

– Det burde vært gjort for lenge siden. I Vestland krets har vi, for en tid siden, hatt medlemmer som har kommet til oss og spurt om hvordan de skal håndtere trakassering. Vi har ikke hatt noen rutiner, derfor er det veldig bra at vi får det, sa Gundersen.

Også Anton Forssten, som er observatør i hovedstyret på vegne av Yngre Advokater, støttet innføringen.

– Dette er noe vi har oppe på så å si hvert eneste utvalgsmøte. Det kommer stadig inn meldinger fra kvinner og minoriteter som utsettes for seksuell trakassering og annen trakassering. Selv om vi hvite menn ikke opplever trakassering, er det mange andre som gjør det, sa Forssten.

Anita Rian Lykken, som sitter i arbeidsutvalget, kjente også til flere konkrete hendelser fra Trøndelag krets.

– Vi har tidligere utestengt medlemmer på grunn av atferd, og har hatt tilfeller der vi måtte ha «vakt» på et medlem. Det har gått ganske langt i Trøndelag, faktisk, sa Lykken.

– Må ha rutiner

Hun tok også til orde for at retningslinjene bør ha en ordlyd som alle føler eierskap til.

– Personlig synes jeg ordlyden er så vid og altomfattende at man mister litt tillit til innholdet. Så jeg mener vi bør jobbe litt med ordlyden.

Jon Wessel-Aas sa at han på vegne av hovedstyret var ydmyk overfor representantskapets syn på saksbehandlingen.

– Men vi kan ikke leve med at vi som forening i 2021 ikke engang har rutiner for hvordan trakassering skal håndteres; at vi ikke har et sted der et medlem som opplever dette kan gå, sa Wessel-Aas.

Ordstyrer Frode Sulland konkluderte med at det var kommet betydelige innvendinger mot saksbehandlingen.

– I Advokatforeningens vedtekter om representantskapets oppgaver, heter det i punkt 3.3 at vi kan treffe vedtak om «pålegg og retningslinjer overfor medlemmene vedrørende deres yrkesutøvelse». Spørsmålet er om retningslinjene alene kan behandles av hovedstyret. Med såpass vektige innvendinger som er kommet, synes jeg vi skal bli enige om en ny runde, sa Sulland.

Representantskapet vedtok så – rett før møtets slutt den påfølgende dag – at retningslinjene som hovedstyret har vedtatt og som allerede er implementert, skal betraktes som midlertidige. Retningslinjene skal nå sendes på høring i kretsene, og endelig vedtas på representantskapsmøte i mai 2022.