Vil at Advokatforeningens øverste organ skal bestemme mer

Han foreslår overfor Advokatforeningen å endre vedtektene og innføre et formannskap i representantskapet som selv skal bestemme dagsorden for møtene, samt lede dem, for å gi representantskapet en sterkere posisjon.

I dag er det hovedstyret som setter dagsorden, og møtene ledes av Advokatforeningens leder.

Dagens struktur bidrar til å passivisere medlemmene av representantskapet, mener Brynjar Østgård.

I sitt forslag til vedtektsendringer skriver han at representantskapet etter hans mening spiller en tilbaketrukket rolle, og at det derfor «sjelden vil være saker initiert av representantskapet på dagsorden. Medlemmene vil reelt sett befinne seg i en mer passiv rolle enn det som etter mitt syn er sunt for den oppgave representantskapet skal fylle i foreningen».

– Ikke tilfredsstillende

«Representantskapet fungerer etter mitt syn ikke tilfredsstillende. Jeg baserer mitt syn på at jeg har sittet som medlem i representantskapet fra Oslo krets siden 2013. Representantskapet fungerer et stykke på veg som et «sandpåstrøingsorgan». Slik strukturen nå er, vil representantskapet i for liten grad ha den selvstendige og overveide holdning til de saker som behandles og dessuten i for stor grad være påvirket av hvilke saker og føringer som legges frem av hovedstyret og dels også av generalsekretæren», skriver Østgård.

– Hovedstyret kontrollerer i dag hele settingen; ikke bare hvilke saker som skal opp, men også hvordan tiden disponeres, rekkefølgen på sakene, samt møteledelsen og også debatten. Alt dette til sammen gjør at representantskapet blir passivt, og det ser jeg ingen grunn til at det skal være. Det burde heller være motsatt; aktivt og selvstendig, sier Østgård til Advokatbladet.

Generalsekretærens rolle

I notatet stiller han spørsmål om generalsekretærens rolle under representantskapsmøtene.

«I den grad det er uheldig at foreningens leder også er møteleder i representantskapet, kan man i alle fall stille spørsmål ved generalsekretærens rolle som møtelederens bisitter. Om det ikke er formelle betenkeligheter, er det i alle fall en realitet at møteledelsen tilsammen fremstår med en særlig tyngde overfor representantskapet som det besluttende organ», skriver han.

– Generalsekretæren blir på en måte en slags assisterende møteleder. Dette er med på å skape et samlet bilde som jeg mener bør føre til en reform, sier Østgård.

«Min begrunnelse for nærværende endringsforslag må ingenlunde oppfattes som noen kritikk av nåværende eller tidligere ledere, og heller ikke av generalsekretæren. Disse har - så vidt jeg kan bedømme — i hele sin tjenestetid gjort en god og verdifull innsats for foreningen. Mitt endringsforslag bygger derimot på en system-kritikk», skriver han.

Tidsnød på møtene

Ettersom representantskapet ikke selv bestemmer hvordan tiden skal brukes, blir det ofte for liten tid til å drøfte viktige saker, mener Østgård.

«På møtet i mai 2078 var det ett innslag med politikere («spørretimen») og ett innslag med foredrag om amerikanske militærjuridiske forhold (Lt. col. Sterling Thomas). Begge var nyttige og interessante, men tok tid, hvilket vel også var forventet. Derved står man overfor et prioriteringsspørsmål, og det er på ingen måte gitt at denne prioriteringen skal foretas av det organ eller den person som for øvrig fremlegger saker for representantskapet til avgjørelse.

Dette bringer meg over i følgende: Det er en tilbakevendende problemstilling i representantskapet at debattene kuttes (det settes strek) fordi man kommer i tidsnød. At den som da skal forsvare et forslag og en innstilling, fordi vedkommende selv står bak det, samtidig er herre over prosessen i kraft av sin stilling som møteleder, forekommer meg lite passende, rent organisatorisk sett», skriver Østgård.

Vil ha herredømme

Han foreslår å opprette et formannskap bestående av tre personer som i samarbeid med hovedstyret og generalsekretæren skal forberede representantskapsmøtene og lede disse.

«Møteledelsen kan ikke ligge hos hovedstyrets leder. Representantskapet må selv ha herredømme over møtelederskapet. Det samme gjelder dagsorden. Det må være en form for kontinuitet, slik at representantskapet også i tiden mellom sine møter, har en representasjonsstruktur», heter det i notatet.

Han frykter ikke at et formannskap vil bli en konkurrent til hovedstyret, eller en «stat i staten».

– Formannskapet får ingen operativ maktfunksjon som utfordrer hovedstyret, men kan bidra til at representantskapet blir det det skal være; nemlig hovedstyrets overordnede. Det vil bli som med Stortingets presidentskap; det står ikke over regjeringen, men Stortinget står over regjeringen, sier Østgård.

[caption id="attachment_15088" align="alignright" width="320"] Offiser og forsvarsadvokat Sterling Thomas innledet på Representantskapsmøtet i mai i år om forholdene for innsatte ved det amerikanske militærfengslet i Guantanamo Bay. Her med Jens Johan Hjort.[/caption]

Han ser for seg at hovedstyret fortsatt skal sette agendaen for representantskapsmøtene.

– Det et er ikke tale om at formannskapet skal gjøre hovedstyrets jobb. Man må ikke misforstå og tro at dette vil føre til slags splittelse i foreningen, eller at man får to maktbaser mot hverandre. Hensikten er å gi representantskapet den rollen det etter vedtektene skal ha, og som jeg mener er blitt svekket, sier han.

– Når representantskapet skal være foreningens øverste organ, må det ha en mening. Med mitt forslag vil vi få en mulighet til maktfordeling. Det må jo være ypperlig for jurister at man holder seg med maktfordelingsprinsippet også i egen organisasjon, sier Østgård.

Han ber alle som ønsker å lese forslaget, om å ta kontakt med ham.

Sov i timen

For fire år siden vekket Brynjar Østgård oppsikt da han i et innlegg i Advokatbladet advarte mot Hovedstyrets tilslutning til det foreslåtte advokatsamfunnet. Innlegget ble opptakten til en bred debatt om Advokatforeningens fremtidige rolle.

– Den gang fikk jeg innspill fra flere i representantskapet som erkjente at de så å si hadde sovet litt i timen, og ikke vært helt oppmerksomme på den prosessen om advokatlov og advokatsamfunn som var i gang internt i Advokatforeningen. Dette tar jeg som tegn på at det er behov for å vitalisere representantskapet, sier Østgård.