- Absurde kostnader fra advokater i storbyene

SHammerfest strutter av optimisme. Klondykestemning. Overskrifter av denne typen har gått igjen i mediene gjennom to tiår – både før, under og etter at den første Snøhvit-gassen ble ført i land på Melkøya utenfor Hammerfest.

Etter at over ett tusen årsverk forsvant i fiskeindustrien på 1980- og 1990-tallet, skapte gassen kraftig vekst. Så kraftig at det fremdeles er dyrt å skaffe seg bolig i byen.

De siste årene har veksten flatet litt ut, forteller Espen Rønning. Han er advokat hos Rønning og Kirkesæther. Det er det eneste advokatfirmaet i byen som kaller seg verdens nordligste by.

– Etter at petroleumsindustrien kom og Equinor etablerte seg på Melkøya, har det vært rivende utvikling. Kommunen har fått ordnet all infrastruktur, pusset opp skolene, bygd et fantastisk kulturhus, hatt mange byggeprosjekter og fått betydelig tilflytting av folk, ramser Rønning opp.

Han regner ikke med å være på byens eneste advokatkontor til evig tid.

– Det var tre andre kontorer der eierne ble pensjonister omtrent samtidig. Alle andre byer med samme innbyggertall har jo mer enn ett advokatkontor, konstaterer Espen Rønning.

– Hva er den største utfordringen ved å jobbe som advokat i Hammerfest?

– Det er egentlig ikke noen som er helt spesifikke for Hammerfest, men det er de generelle med det å drive på et relativt lite sted. Vi kan oppleve at folk som vi kjenner til, blir motparter, og det er ikke bestandig like artig. Dessuten er det store avstander i Finnmark. Når man har kunder utenfor Hammerfest, kan det bli langt. Så kunne jeg av og til tenkt meg litt større grad av spesialisering. Saksfeltet blir bredt. Men det er på godt og vondt: Det blir aldri kjedelig.

– Og det morsomste?

– Hammerfest er jo en veldig levende by i forhold til størrelsen. Det er stort aktivitet både i næringslivet og i utelivet, og begge deler betyr en del oppdrag. Så er det masse flotte og hjelpsomme mennesker her. Vi skulle bare være her en liten periode, men nå er det blitt 18 år.

– Kan du trekke frem en utviklingstrend som preger kontoret ditt nå?

– At det går mer og mer over i det digitale, med digitale hovedforhandlinger, digitale møter og forskjellige digitale verktøy. Det er både positivt og kan ha noen negative sider. Når det gjelder sakstilgangen, har vi sett at det har vært mange fremtidsfullmakter de siste par årene.

– Den største saken du har jobbet med det siste året, hva handlet den om?

– Det ble et spesielt år i fjor på grunn av koronaen. Den største jeg jobbet med, var innenfor arbeidsrett – en sak der jeg bisto et selskap i en nedbemanningsprosess. Det ble ganske mye arbeid. I en annen sak var vi i retten og representerte en arbeidstager som mente seg usaklig oppsagt.

– Hvilken lov bør endres fortest mulig, og hvorfor?

– Helt siden jeg jobbet som kommuneadvokat, har jeg vært kritisk til lov om offentlige anskaffelser og regelverket rundt den. Det er en lov som hadde gode intensjoner, men som utviklet seg til å bli regelrytteri, finjuss og millimeterrettferdighet – langt fra det opprinnelige formålet. Den andre er rettshjelploven, der inntektsgrensen har stått stille utrolig lenge.

– Hva synes du om advokatlovutvalgets forslag om et søkbart, offentlig register over advokater som er felt i disiplinærsystemet?

– Jeg synes det er fint at det synliggjøres hvem som er de useriøse gjengangerne. Samtidig er jeg skeptisk til at du skal havne i et register ved første gangs overtredelse. Det kan gi et skjevt inntrykk hvis det blir slått opp i mediene. Du har drevet tretti år uten lyte, og plutselig er du i mediene fordi du har trådd feil i én sak i et komplisert yrke. Jeg kunne egentlig tenkt meg en ordning tilsvarende konkurskarantene, der du blir ilagt karantene når du er gjenganger.

– Hva har koronasituasjonen betydd for kontoret ditt?

– Som for de fleste; en del mer hjemmekontor. Vi merket det på aktiviteten de første månedene etter at koronaen kom. Så har vi mer eller mindre kommet tilbake til normalsituasjonen. Vi har kommet greit ut av koronaen etter en litt stille periode med én gang. Den har jo bidratt til utviklingen og gjort det enda mer vanlig med digitale løsninger.

– Hva er mer komplisert å være advokat i dag, sammenlignet med da du begynte i yrket?

– Som ansatt advokat i et firma merker jeg for så vidt ikke den store forskjellen. Det er mye å forholde seg til, og det synes jeg det alltid har vært.

– Er det utviklingstrekk i advokatyrket som du er kritisk til?

– Det har vært sagt og skrevet en del om prosesskostnader og salærkrav. Jeg synes at utviklingen de siste årene er betenkelig. Vi har sett det selv når det har blitt fremlagt omkostningsoppgaver i retten her oppe, at det er kostnader som nærmest er absurde. Da kommer det gjerne fra advokater fra de store byene sørpå. Jeg har snakket med næringsdrivende som ikke har råd til å forfølge kravene sine på grunn av advokatkostnader.

– Vi har også sett en tendens til at det kreves dekket kostnader for to eller flere advokater i saker på relativt kurante rettsområder. Det er betenkelig når man vet at et krav om sakskostnader er et erstatningskrav for nødvendige kostnader. Hvis den utviklingen der fortsetter, burde vi vel vurdere å etablere oss i en av de større byene med slagordet «samme kvalitet, halve prisen».

– Og trekk du synes er positive?

– Det er stort sett seriøse og flinke advokater man møter. Jeg synes at advokatene er flinke til å stå frem og si fra når rettsstaten trues, sånn som med kriseloven under koronaen. Og så synes jeg at vi har en aktiv og flink advokatforening.

– Velg deg et annet yrke!

– Det blir litt som man skrev i stil da man var ti år: Jeg er veldig opptatt av musikk og har vært DJ tidligere, og jeg er veldig opptatt av fotball. Drømmejobben ville vært å være talentspeider for en stor fotballklubb, og så ta noen DJ-oppdrag når inspirasjonen flommer over.

– En bok som har vært med på å forme deg?

– Det må jo være Norges lover, når man tenker på hvor mye av yrkeslivet som har gått med til å bruke og tolke regler. Ellers er det ikke én enkelt bok, men Morgan Kane-serien, som jeg leste da jeg var barn. Den skapte leseinteressen: Jeg har vært glad i å lese etter det.

– Hva skulle du ønske du visste om advokatbransjen da du studerte?

– Det er jo standardsvaret. Etter at jeg begynte som advokat, ser jeg at det å finne gode, praktiske løsninger og det å kunne tolke faktum, er så mye større del av dette enn det vi lærer på jussen. Det ville jo ikke ha ført til noe annet om jeg hadde visst det tidligere, men du får litt feil bilde på studiet av hva det dreier seg om.

– Hvilken advokat ville du helst invitere på middag, og hva ville du servert?

– Johnny Johansen i Haavind. Vi studerte samtidig i Tromsø, og han var en veldig trivelig og veldig flink kar som jeg ikke hatt noe særlig kontakt med i ettertid. Det kunne ha vært artig å sitte og prate om livet og hva som er hemmeligheten bak hans suksess. Men jeg synes å minnes at han hadde en klart klanderverdig musikksmak, så jeg måtte ha tatt med Bjørn Morten Litveit Hansen, advokat i Tromsø. Ham har jeg truffet flere ganger på gode konserter. Jeg ville ha servert min hjemmelagde bacalao med en utsøkt rødvin til.

– Og hva er det som ikke er «klart klanderverdig» musikksmak?

– Rock. Nick Cave, David Bowie, Arcade Fire, The Cramps og den retningen der.