Advokathverdagen i Levanger: Dykking, jakt og jobb

Denne artikkelen er hentet fra Advokatbladets spalte Rett fra, der vi tar pulsen på advokathverdagen landet rundt.

De skulle så gjerne vært tilbake på kontoret. Levangeradvokatene holder ennå til på Skogn etter at kontorene ble skadet i brann i april i fjor.

På skrivebordet hans lå et originalt testament og et originalt uskiftesamtykke. Akkurat da brøt det ut brann i den historiske bygningen i trehusbyen Levanger.

– Brannvesenet gjorde en formidabel innsats, roser Erlend Hjulstad Nilsen. Han er daglig leder i Levangeradvokatene, med tre partnere og to ansatte. I tillegg til advokatkontoret rammet brannen fire boenheter. En mann ble senere siktet for brannstiftelse, men ikke tiltalt.

Hils på Erlend Hjulstad Nilsen!

ALDER: 38 år

STILLING: Partner i Levangeradvokatene

SPESIALITET: Strafferett

SKREV MASTEROPPGAVE OM: Permittering i arbeidsforhold

FAMILIE: Samboer, en datter på to år

BOSTED: Levanger

OPPRINNELIG FRA: Levanger. Ser gutterommet fra kjøkkenet hjemme

– Brannen var i et nabobygg. Vi kom oss inn, fikk ryddet bort dokumentene og var i lokalene frem til brannvesenet avsluttet. Først og fremst ble det vann- og røykskader.

Vil tilbake til sentrum

Levangeradvokatene holdt til i en tidligere stall som var gjort om til kontorer i en bygård som var bygd i to etapper. Etter brannen sto firmaet igjen med to møterom, ett kontor og et forkontor som kunne brukes. Dermed ble det flytting.

Nå har Nilsen og kollegene hans kontorer på Skogn, noen kilometer unna sentrum.

– Med navnet på virksomheten vår skal vi være i Levanger sentrum, og vi trives der, sier han.

Innherredsbyen opplever at mye av næringsvirksomheten trekkes ut på Moan utenfor sentrum.

– Det kan være greit å være en motpol. Levanger har et fint sentrum, og det må være liv der.

Han skryter gjerne av det lokale næringslivet som stiller opp når noen har et behov, også når det er et advokatfirma som må flytte raskt. Men nå skulle han gjerne sett at de vanlige kontorlokalene kunne bli bygd opp igjen slik at det går an å komme tilbake til sentrum.

Kjenner klientene godt

– Hva er den største utfordringen ved å jobbe som advokat på Levanger?

– På en liten plass kan du ikke spesialisere deg. Vi driver «landhandel» og har det vanlige folk trenger. Skal du ha spesialisten i ordets rette forstand, må du bevege deg ut fra de mindre plassene. Så kan det bli vel tett. Du kjenner din egen klient mer enn du i utgangspunktet ønsker, og så dukker det opp en motpart som du i hvert fall kjenner. Da er det fint at vi har gode kollegaer rundt oss på andre kontorer.

– Og det morsomste?

– Det er aldri en dag som er lik når du driver landhandel. Du kommer borti alt som berører vanlige folk. Det er morsomt, men også forferdelig utfordrende, for du skal være oppe på mange områder samtidig.

Planlegger bedre

– Kan du trekke frem en utviklingstrend som preger kontoret ditt nå?

– Jeg har jobbet som advokat i fire år og ikke sittet i stolen lenge nok til å snakke om trender, men det har virket siste året som om folk er ute i bedre tid. De planlegger fremover, særlig når det gjelder arv og skifte. De tre første årene følte jeg at alle kom når de hadde et problem. Nå kommer de for å unngå problemene, og det er mye enklere å forholde seg til.

– Den største saken du har jobbet med det siste året, hva handlet den om?

– Om en sak er liten i mitt perspektiv, er den like viktig for klienten. Vi landet en samværssak i november som jeg hadde holdt på med i nesten fire år, og det var godt. Ikke fordi den har vært så stor i omfang med mange rettsdager, men fordi det er godt for klienten og meg å bli ferdig.

Vil gjerne endre viltloven

– Hvilken lov bør endres fortest mulig, og hvorfor?

– Personlig skulle jeg gjerne sett at vi fikk endret viltloven og tilhørende forskrift om jakttid, men jeg er ikke så sikker på om samboeren min er helt enig. Rettshjelploven er åpen for en revidering, og da er det inntektsgrensen for fri rettshjelp jeg tenker på.

– Hva synes du om advokatlovens forslag om et søkbart, offentlig register over advokater som er felt i disiplinærsystemet?

– Det er vel ingen vei utenom. Vi driver med en type virksomhet som må være transparent. Kundene og klientene har krav på å vite «hva slags advokat er det jeg har foran meg?». Så får en gjøre det en kan for ikke å havne på den listen. Vi er mennesker, og vi kan gjøre feil, vi også. Men har du valgt å begynne med dette her, så må du akseptere å bli sett i kortene.

Håper på mindre reising

– Hva har koronasituasjonen betydd for kontoret ditt?

– Vi var veldig bekymret da det startet. Vi driver som et ansvarlig selskap (ANS), så permitteringer er ikke tematikk. Det var litt rolig den første måneden, og så smalt det, og vi var tilbake til normalen, om ikke mer. Vi skaffet oss noen løsninger som gjorde at vi kunne møte klienter digitalt, og etter det har det vært som normalt. En del av løsningene vi har fått ut av dette, håper jeg at vi kan bruke også etter at dette er over. Det føles ganske bortkastet å sette seg i bilen til Steinkjer for en ti minutters skiftesamling. Det er to timer i bil som vi kunne brukt på boarbeid på en fornuftig måte.

– Hva er mer komplisert med å være advokat i dag sammenlignet med da du begynte i yrket?

– For hvert år eller hver dag som går, innser en kanskje mer og mer hvor mye en ikke kan. Men det er utfordrende og derfor morsomt å holde på med, og jeg lærer noe nytt hver dag.

Store prisforskjeller

– Er det utviklingstrekk i advokatyrket som du er kritisk til?

– Når du beveger deg bort fra de mindre stedene, dobles eller tredobles salærsatsene. Er du spesialisert, så skjønner jeg det. Men når du har tretti års erfaring og det kommer opp en fullmektig fra Østlandet som fakturerer dobbelt så mye per time, skjønner jeg det ikke. Det må være en sammenheng mellom timepris og hvilket produkt du leverer. Dessuten er det litt mer prosessvilje. Vi har et ansvar for å holde det på lavest mulig nivå, og noen ganger ser jeg at det ikke er tilfelle.

– Og trekk du synes er positive?

– Samtaleprosess i barnevernssaker fremstår for meg som en ubetinget suksess. Det var et prøveprosjekt her, og jeg opplever det som veldig positivt. Selv om en ikke nødvendigvis løser saken, er det i hvert fall en dialog- og diskusjonsbasert prosessform som gir partene mulighet til å forstå. Ikke minst når barnet – altså ungdommen – har partsrettigheter, er det viktig. Da får de iallfall føle på at de er med og tar beslutninger.

Liker å dykke

– Velg deg et annet yrke!

– Dykkeguide i Mexico. Jeg driver med grottedyrking. Det er neppe det som gir mest pensjon … Jeg jobbet som jaktguide da jeg studerte. Det og dykkingen er de to tingene jeg vil bruke tid på utenom familien og jobben.

– En bok som har vært med på å forme deg?

– Med en toåring hjemme og ganske mye lesing i jobbsammenheng husker jeg ikke den siste boken jeg leste. Det må være en dykkerteoribok eller «Jegerprøveboka».

– Hva skulle du ønske du visste om advokatbransjen da du studerte?

– Mye. Særlig bevisvurdering. Det er ikke et tema i løpet av jusstudiet. Problemet er at denne bransjen er så mangslungen. Det er kanskje nettopp derfor man studerer juss, fordi det er så mange muligheter etterpå. Selv jobbet jeg med organisert kriminalitet i politiet og sluttet der i 2017.

Lippestad og Nakstad

– Hvilken advokat ville du helst invitere på middag, og hva ville du servert?

– Ville jeg egentlig invitert en advokat? Espen Rostrup Nakstad er jurist, men jeg vet ikke om han har advokatbevilling. Geir Lippestad ville vært interessant. Vi kan for så vidt ikke snakke om saken, men han kan si noe om hvordan det er å ha den rollen i en sak som virkelig skaper forargelse. Jeg har hatt en sak rundt sexmisbruk av en rekke hunder, samtidig som jeg jakter selv og er glad i hund, så jeg har opplevd hvordan saker kan forarge og hvordan det er vanskelig for andre å forstå at jeg kan stå i en slik sak. Jeg ville servert selvplukket fra sjøen – vi har god tilgang på kamskjell – og selvskutt enten fra skogen eller fjellet.