Advokat og stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) har lagt frem forslag for Stortinget om å endre Grunnlovens § 95 tredje ledd om at staten ikke skal kunne skatte- og avgiftsbelegge rettslige tjenester for saker som skal avgjøres av domstolene.
Moms innført i 2001
Etter merverdiavgiftsloven 19. juni 1969 nr. 66 § 13 skal det betales «avgift av omsetning av varer og tjenester som er omfattet av loven i henhold til bestemmelsene i kapittel 1.»
Omsetning av advokattjenester er merverdiavgiftspliktig etter bestemmelsen, som ble endret ved lov 21. desember 2000 nr. 113 med virkning fra 1. juli 2001.
Det var ikke merverdiavgiftsplikt ved omsetning av advokattjenester i Norge tidligere.
Folk skal ikke måtte betale moms på rettsgebyrene, eller «risikere å måtte betale merverdiavgift på advokatenes salærer når disse er betaling for tjenester advokatene utfører i forbindelse med arbeidet med rettssaker», heter det i forslaget.
Annonse
Tirsdag denne uken deltok han i en debatt i regi av Civita om manglende domstolskontroll med forvaltningen.
Der tok han opp det han mener er en alarmerende ulikhet i ressurstilgangen i rettspleien - i det offentliges favør.
Opprørt av lærer-sak
Han viste til saken om Clemens Saers, en voldsutsatt lektor i Osloskolen, som ble sittende igjen med en moms-regning på hele 300.000 kroner etter å ha tapt erstatningssøksmål mot skoleledelsen i flere rettsrunder.
«Clemens Saers er blitt stående alene med skadene han er blitt påført av voldsmennene (de var flere), fordi han satte seg til motverge da de ville trenge seg inn i klasserommet for å banke opp en av hans elever. Clemens opptrådte etisk og utviste sivilt mot utover det man kan vente. Som takk sitter han nå delvis ufør etter to års sykemelding. Et ødelagt strupehode gjorde det ikke mulig å snakke vanlig og forståelig i denne perioden. Han er fortsatt preget av det han har gjennomlevd, og det er konstatert post-traumatisk stressyndrom. Og som om denne belastningen ikke var nok: Advokatregningen er på 1,6 millioner kroner.»
Derav altså en stiv momsregning.
«Staten tjener penger på voldshandlingen og kasserer inn rundt 300.000 i merverdiavgift», skriver Tetzschner.
Samtidig behøver ikke det offentlige bekymre seg over advokatregningen, en ressursasymmetri som burde opprøre lovgiverne, mener han.
- Kommunen eller det offentlige har aldri dårlig tid, og kan anke i det uendelige. Og alt skjer uten at budsjettet til den etaten som har gjort en dårlig jobb, belastes.
- Synd at bestemmelsen gikk ut av Grunnloven
Da Grunnloven ble revidert i 2014 ble § 98 skrevet ut av Grunnloven.
Ifølge Tetzschner tok ikke denne grunnlovsrevisjonen tilstrekkelig høyde for hensynet bak bestemmelsen; prinsippet om at staten ikke må avgiftsbelegge adgangen til rettshjelp.
Arne Fliflet var sivilombudsmann fra 1990 til 2013.Foto: Advokatbladet
Dette er advokat og tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet helt enig i.
- Dette er en av mine kjepphester. Jeg tror at politikerne ikke forstod den historiske betydningen av § 98; at den var bygget på prinsippet om at staten ikke skulle tjene penger på å legge skatter og avgifter på advokattjenester. Jeg synes det er fryktelig synd at bestemmelsen gikk ut av Grunnloven, og jeg mener den ble opphevet på grunn av en misforståelse, sier han til Advokatbladet.
I sin tid som sivilombudsmann - og før § 98 forsvant ut av Grunnloven - tok han opp spørsmålet om moms på advokattjenester i rettspleien med Finansdepartementet.
Moms harmonerte dårlig med prinsippet i Grunnloven § 98, mente Fliflet, men fikk ikke gehør.
- Finansdepartementet var mer opptatt av å tilpasse regelverket til EU, sier han.
- Forskjell på advokat-tjenester
Han kjenner godt til Saers-saken, og synes at merverdiregningen som staten overlot til læreren er «himmelropende ille».
At advokater som rådgir store konsern, for eksempel, betaler merverdiavgift, er noe de fleste synes er rimelig, understreker Fliflet.
- Men at man i saker om barnefordeling, skilsmisse og andre tvister for domstolene som krever advokat, skal måtte betale 25 prosent moms, det blir ganske mye penger for folk.
Også generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen deltok i Civita-debatten.
- Advokatforeningen har jobbet i årevis for å få fjernet moms på advokattjenester, og jeg er også enig med Tetzschner i problemet med assymetri i både tid og ressurser når privatpersoner går til sak mot staten, sa Smith.
Momstillegget på 25 prosent på advokat-tjenester utgjør en betydelig økonomisk belastning for mange, mener Tetzschner.
Han, som Advokatforeningen, viser til at det er en urimelig ulikhet mellom de klientene som kan trekke fra moms på advokatutgifter, og privatpersoner.
«Det er etter forslagsstillerens mening ikke «rettferdig og rimelig» at staten legger en skatt på 25 prosent på det den alminnelige kvinne og mann skal betale til sin advokat i en tvist som behandles av domstolene. Dette betyr at staten nå nettopp tjener på rettspleien og dermed gjør det tyngre og vanskelig for den vanlige borger å få adgang til domstolene.»
