Tilsynsrådet gransker rettshjelpfirma med millioninntekter fra fri rettshjelp

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har en pågående tilsynssak i firmaet Rettshjelp Bulut & CO, og ser blant annet nærmere på selskapets organisering og bruk av ordningen med fri rettshjelp, viser dokumenter Advokatbladet har fått innsyn i.

Firmaet holder til i Barcode i Oslo og har to medarbeidere; tidligere advokat Serkan Bulut og rettshjelper Larysa Kaliuta.

– Vi fyller et behov og er et lavterskeltilbud overfor en gruppe mennesker som ellers ikke ville ha oppsøkt advokat. Det er svært mange som trenger den hjelpen vi tilbyr, sier Serkan Bulut.

Han forteller at nittini prosent av firmaets klienter er polske, og at de fleste av dem ikke kan norsk. Den typiske klienten er en bygningsarbeider som ikke har fått lønn, eller er blitt oppsagt, skadet eller på annen måte fratatt sine rettigheter, ifølge Bulut.

Han mener firmaet Rettshjelp Bulut & CO er utsatt for en «heksejakt» fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhets side.

Se intervju med Serkan Bulut og Larysa Kaliuta lenger ned i saken.

272.426 kroner pr. mnd i snitt

Rettshjelpfirmaet Bulut har i perioden 12.april 2018 til og med 16.juni 2019 fått utbetalt 2.990.965 kroner for rettsråd gitt i stykkpris-saker fra en rekke ulike fylkesmannsembeter.

«Av dette beløpet utgjorde kr 127.965 utbetalinger etter søknad fra Kaliuta, mens kr 2.863.000 er utbetalt etter stykkpris», skriver Tilsynsrådet i et brev til Statens sivilrettsforvaltning.

Samtidig har firmaet fått utbetalt 823.000 kroner fra domstolene for salærer, reisegodtgjørelse og andre utgifter knyttet til 31 saker i domstolene, ifølge tall fra Domstoladministrasjonen. Totalt er det utbetalt 3,81 millioner kroner til rettshjelpfirmaet.

Arbeidet mindre hver måned

Timeoversikten fra firmaet Bulut & CO viser at det er fakturert og utbetalt i snitt 169 timer pr. måned i stykkprissaker i løpet av de fjorten månedene.

Hver måned er det arbeidet mindre med sakene enn stykkpristimene dekker.

Totalt er det utbetalt 291,5 timer mer enn medgått tid. I snitt er det utbetalt 1266 kroner pr. time.

Mistet bevillingen etter Lime-saken

Serkan Bulut mistet advokatbevillingen i 2017 i kjølvannet av Lime-saken. Han var ifølge Tilsynsrådet den eneste advokaten med regnskaps- og revisjonsansvar i firmaet Suleiman, der den tiltalte eks-advokaten i Lime-saken arbeidet.

Bulut bestrider dette, og har engasjert advokat Toralf Wågheim i advokatfirmaet Riisa, som er spesialist på advokatansvar, til å representere seg videre.

Bulut ble holdt ansvarlig for flere kritikkverdige forhold i firmaet. Selv sier Bulut at han kun var ansatt i selskapet, og ikke satt i ledelsen, eller på annen måte var ansvarlig for firmaets drift. Han ble likevel fratatt advokatbevillingen i 2017, og har tre ganger søkt om å få den tilbake, men fått avslag.

Han har gått til sak mot Advokatbevillingsnemnden, både for å få kjent tilbakekallet ugyldig og for å få kjent det siste avslaget om ny bevilling ugyldig.

Borgarting lagmannsrett avsa nylig dom i ankesaken, og konkluderte med at hverken tilbakekallet eller avslaget var ugyldig.

– Saken vil bli anket til Høyesterett og om nødvendig til EMD, sier Serkan Bulut til Advokatbladet.

Fordi saken har reist spørsmål som ikke har vært prøvet for retten før, ble Bulut i lagmannsretten ikke idømt sakskostnader i noen instans.

Tok stikkprøver

Det var i mars 2018 at Bulut etablerte firmaet Rettshjelp Bulut & CO.

Da Tilsynsrådet under sitt bokettersyn i Bulut & CO tok stikkprøver, kom det frem at Serkan Bulut bistår i arbeidet som dekkes etter stykkpris av fylkesmennene, påpeker Tilsynsrådet i et brev til sivilrettsforvaltningen.

Rådet ber Statens sivilrettsforvaltning – som har regelansvar for fri rettshjelp-området- om å vurdere om andre enn advokater og godkjente rettshjelpere – for eksempel advokatsekretærer, studenter eller advokater som har fått tilbakekalt sin advokatbevilling – har adgang til å utføre arbeid i saker under fri rettshjelps-ordningen.

«Kontrollhandlinger som Tilsynsrådet har foretatt bekrefter opplysningene fra Kaliuta om at både hun og Serkan Bulut arbeider med sakene de får dekket etter stykkpris. Dette samsvarer også med de store inntektene selskapet har hatt gjennom ordningen», skriver Tilsynsrådet.

Ba om råd

De viser her til en e-post fra Kaliuta til Fylkesmannen i Oslo og Viken der hun spør hvordan hun skal oppgi medgått tid i sine saker.

«Det er kun jeg som yter rettshjelp, men noe skrivearbeid delegeres til min kollega Serkan Bulut som skiver utkaster. Ofte er det samlet sett at jeg jobber 3-4 timer på saken, mens han jobber 2-3 timer i tillegg. Er det korrekt at jeg oppgir kun min tidsbruk eller begges samlet?»

E-posten ble sendt i september i fjor, og svaret fra Fylkesmannen var som følger: «Bulut er ikke godkjent rettshjelper og kan heller ikke yte rettshjelp, og da er det korrekt å oppgi kun din tidsbruk.»

Stikkprøver av fakturaer

Vedlagt brevet fra Tilsynsrådet til Statens sivilrettsforvaltning er fire eksempler på fakturaer i arbeidssaker der Kaluta har fått dekket seks timers arbeid, og der Bulut skal ha arbeidet fra to og en halv til tre og en halv timer med «brevskriving og gjennomgang osv.».

«Basert på opplysninger fra Kaliuta, og omfanget av selskapets virksomhet og utbetalinger fra fylkesmennene, antar Tilsynsrådet at denne arbeidsfordelingen har vært gjennomgående i saker som har blitt honorert etter ordningen», skriver Tilsynsrådet.

«Direkte omgåelse av regelverket»

Statens sivilrettsforvaltning mener at firmaet Bulut & CO omgår regelverket.

«Når det gjelder den praksisen som føres av Rettshjelp Bulut & CO AS så har vi merket oss at firmaet synes å ha innrettet seg slik at rettshjelper Larysa Kaliuta gjennomgående utfører et arbeid som utgjør omkring det minimum som kreves for å være berettiget til full stykkpris. Det resterende arbeidet utføres av Serkan Bulut, som ikke har advokatbevilling eller tillatelse til å yte rettshjelpsvirksomhet.

Larysa Kaliuta har som rettshjelper i utgangspunktet rett til å kreve betaling etter stykkprisforskriften § 5 annet ledd i saker hvor hun arbeider utover to timer.

Vi mener likevel at den måten firmaet har innrettet seg på, er en direkte omgåelse av regelverket, om at den som skal yte fri rettshjelp etter rettshjelploven må være advokat/fullmektig eller godkjent rettshjelper», svarer Statens sivilrettsforvaltning.

Økonomisk gevinst

Og videre:

«Ved å konsekvent overlate en betydelig del av arbeidet til en person som ikke oppfyller lovens krav, må dette anses som en klar omgåelse. (…)

Videre må denne omgåelsen anses å ha ført til en betydelig økonomisk gevinst, som det kan stilles spørsmål om firmaet er berettiget til. Dette sett på bakgrunn av at en større del av betalingen gjelder bistand som er gitt av en person som ikke har krav på betaling eller salær- eller stykkprisforskriften.»

Til sist i brevet konkluderer sivilrettsforvaltningen slik:

«Etter vårt syn bør ikke et rettshjelpfirma kunne innrette seg slik at forretningsmodellen innebærer en gjennomgående omgåelse av det grunnleggende vilkåret for å yte bistand etter rettshjelpsloven».

Brevet er undertegnet av fagdirektørene Wenche Bjørland og Vivi Danielsen.

Opp på styremøte

Saken skal nå behandles videre av styret i Tilsynsrådet.

– Vår rapport fra bokettersynet vil etter planen bli forelagt Tilsynsrådets styre på førstkommende styremøte den 9. mars. Samtidig vil styret ta stilling til Larysa Kaliutas søknad om advokatbevilling. Hun har tidligere fått avslått en søknad om advokatbevilling, og det er i den forbindelse reist søksmål mot Advokatbevillingsnemnden, sier seniorrådgiver Jan André Johannesen i Tilsynsrådet.

Rådet ønsker ikke å kommentere påstanden om at det har utsatt rettshjelpfirmaet for en «heksejakt» eller andre opplysninger knyttet til den kommende rettssaken om Kaliutas advokatbevilling.

- Lagt frem oversikt

Til Advokatbladet opplyser Kaliuta, som er Serkan Buluts kjæreste, at saken skal opp den 23. april.

Hun sier at det er «helt feil» at det er Serkan Bulut som gjør det vesentligste av arbeidet i fri rettshjelpssakene.

– Jeg gjør mesteparten av arbeidet selv, men bruker Bulut til en del oppgaver. Men det finnes hundrevis av sekretærer, studenter og andre hjelpere som bistår i fri rettshjelpssaker. Det fremgår av Domstolloven at man kan ha ansatte og hjelpere, sier Larysa Kaliuta til Advokatbladet.

Hun forteller at Bulut ikke behersker polsk, og at det derfor er en rekke oppgaver knyttet til de polske klientene som hun umulig kan overlate til ham.

– Det som også er viktig i denne saken, er at jeg frivillig har fremlagt en oversikt til Tilsynsrådet over hvor mange e-poster og telefoner jeg betjener hver eneste dag. Jeg kan dokumentere hvor mye jeg jobber med fri rettshjelpssaker, sier Kaliuta.

Til Advokatbladet opplyser hun at hun i løpet av en fem måneders periode sendte 23.000 e-poster.

– Samtidig mottok jeg i løpet av tre måneder 1085 inngående telefonsamtaler. Tallet har jeg innhentet fra telefonoperatøren. Jeg jobber veldig mye, jeg tror du kan telle på én hånd de dagene jeg tok fri i fjor.

Språkmektig

Kaliuta forteller at hun har svært mange klienter.

– Jeg tror ikke det finnes advokater i Norge som snakker både polsk, russisk og ukrainsk, og som forstår de fleste slaviske språkene. Jeg dekker for eksempel også borgere fra Bulgaria og Tsjekkia. Jeg jobber ofte tolv til seksten timer daglig, og det vet Tilsynsrådet godt, sier Kaliuta.

Hun forteller at Serkan Bulut ikke bistår med juridisk rådgivning.

– Han gjør advokatsekretæroppgaver og praktiske ting, og kan bistå med juridiske utredninger, for eksempel om EØS-regelverket. Han kan utrede og grave, og bistår meg med utkast til brev, men har ikke selv kontakt med klientene, sier Kaliuta.

– Forteller du åpent til klientene at du ikke er advokat?

– Ja, det er jeg helt åpen på. Jeg bruker en polsk tittel for rettshjelper, og også i Polen er det et skille mellom rettshjelpere og advokater.

– Dere har fått utbetalt 3,8 millioner kroner for fri rettshjelpssaker og saker for domstolene, det er veldig mange penger på kort tid?

– Ja, det er mye penger, men jeg jobber mye, mye mer enn de fleste.

– Ikke noe skjult

Serkan Bulut sier at organiseringen av rettshjelpfirmaet har skjedd i forståelse med Tilsynsrådet.

– Vi hadde et møte med Tilsynsrådet før vi startet opp, og spurte da om vi kunne gjøre det på denne måten. Jeg sa at jeg ikke hadde bevilling, men at kjæresten min er rettshjelper, og fikk da til svar at ja, det er mulig, men bare pass på at du ikke representerer klienten. Dette var ganske klart av den veiledningen vi fikk, sier Bulut.

– Hvor mye har du selv arbeidet med sakene?

– Det er vanskelig å si, kanskje en til to timer på sakene, jeg skriver brev, men kan ikke polsk, så Kaliuta må gå gjennom brevene jeg skriver, og det er hun som sitter med faktum.

- Vinner ofte frem

– Dere har tjent mye penger siden firmaet ble startet?

– Ja, vi har lykkes. Men er det virkelig feil å jobbe og tjene penger? Vi dekker et stort rettshjelpbehov. Klientene klamrer seg fast til firmaet. Terskelen for å kontakte Kaliuta er lav, og mange av våre klienter ville ikke ha klart å kontakte et norsk advokatfirma på grunn av språkproblemer, sier Bulut.

Han sier at firmaet når frem i svært mange av sakene de arbeider med.

- Du aner ikke hvor mye medhold vi har fått for våre klienter Vi vinner frem i svært mange saker, og det blir lagt merke til. Det er utrolig mange som trenger den hjelpen vi tilbyr. Er det virkelig feil det vi gjør? Det lurer jeg på. Ja, det jobbes mye, men er det feil, spør Bulut.