Utredningen om en
såkalt førstelinjetjeneste for rettshjelp, som Justis- og
beredskapsdepartementet bestilte i oktober i fjor, er klar, og ble i dag overrukket til statssekretær John-Erik Vika.
Arbeidsgruppen, som har arbeidet på fulltid siden januar, foreslår at det opprettes et fysisk, telefonisk og digitalt tilbud for rettshjelp som dekker alle landets kommuner og fengsler.
Nærmere bestemt foreslås det at alle skal kunne få inntil én times rettslig bistand gratis fra en advokat i nærheten av der de bor, og at advokatene skal være privatpraktiserende og få salær for utførte oppdrag.
Videre foreslås det at det opprettes en nasjonal telefontjeneste og et digitalt tilbud som driftes av Kontoret for fri rettshjelp.
«Et
tilbud uten inngangsvilkår vil etter arbeidsgruppens syn best oppfylle målet om et
lavterskeltilbud, og gi minst administrasjon, både for klientene, advokatene, kommunene og
staten», heter det i utredningen.
Pris: 176 millioner kroner pr. år
Kostnadene for en slik førstelinjetjeneste for rettshjelp, blir anslått til å bli omtrent 176 millioner kroner pr. år.
«Kostnadene knytter seg i hovedsak
til advokatsalær, reiseutgifter og utgifter til tolk. Dette innebærer at pengene i all hovedsak
går direkte til rettshjelp», heter det i utredningen.
Førstelinjerettshjelpen foreslås altså å være gratis og uten egenandel, uavhengig av sakstype og behovsprøving, og løse saker som lar seg løse i løpet av en time, og ellers gi råd om hvordan saken kan håndteres videre, heter det i pressemeldingen fra Justis- og beredskapsdepartementet.
I dag finnes det ikke en samlet lavterskeltjeneste for rettshjelp på rådgivningsstadiet, og behovet for førstelinjerettshjelp dekkes ikke godt nok, mener arbeidsgruppen, som bestod av advokat Tonje Lilaas Larsen fra Advokatfellesskapet Mette Y. Larsen & Co og advokatfullmektig Ida Tønnessen fra Industri Energi.
- Advokater bør kobles inn fra start
Arbeisgruppen mener at det «er avgjørende at de som yter førstelinjerettshjelpen kan stille en
korrekt juridisk problemdiagnose, og at klientene slipper å fortelle sin historie gjentatte
ganger til ulike personer».
«For å ivareta dette, bør det i så stor utstrekning som mulig være
advokater som tar imot klientens problem fra start. Både Kontoret for fri rettshjelp og
Advokatvakten er organisert på denne måten.»
At det er advokater som håndterer sakene, er blitt fremhevet som viktig av de fleste aktørene som arbeidsgruppen har hatt møter med, fremkommer det i utredningen.
«Ved å bygge på privatpraktiserende advokater vil tjenesten ha en god geografisk dekning og
stor fleksibilitet i leveringsapparatet. I tillegg gir modellen god sammenheng med det øvrige
rettshjelpstilbudet. Tidligere forslag om at andre yrkesgrupper enn advokater bør delta i
ordningen, har tatt utgangspunkt i en situasjon med advokatmangel i distriktene, slik at det har
vært et mål å dra nytte av annen kompetanse.»
Kan avklare saker tidlig
Gruppen mener at førstelinjerettshjelp kan bidra til å avklare saker på et tidlig stadium, noe som kan ha flere positive ringvirkninger for forholdet mellom private parter og forholdet mellom private parter og det offentlige.
Konfliktnivået kan bli lavere, og en førstelinjetjeneste kan bidra til å fremme materiell rett der denne ellers forblir urealisert, noe som er av stor betydning i en rettsstat som reguleres gjennom rettigheter og plikter for borgerne, ifølge arbeidsgruppen.
«Den eksterne kontrollen som rettshjelp fra en uavhengig advokat innebærer, kan gjøre innbyggerne tryggere på at de får oppfylt sine rettigheter, noe som kan styrke tillitten til rettsstaten og til de kommunale og statlige aktørene som den enkelte møter. Dette kan tenkes å være konfliktdempende og gi økonomiske og menneskelige besparelser.»
En førstelinjetjeneste vil generere betydelig kunnskap om rettsmangler, om rettshjelpsbehovet i befolkningen og konfliktområder i samfunnet, mener arbeidsgruppen.
Dissens i Rettshjelpsutvalget
Arbeidsgruppen ble oppnevnt i kjølvannet av forslaget til ny rettshjelpslov, som ble utredet av Rettshjelputvalget og lagt frem for Solberg-regjeringen i april 2020.
Rettshjelputvalget foreslo ikke å opprette en førstelinjetjeneste, og begrunnet dette med at deres forslag til reformer burde gjennomføres raskt, og at de begrensede rettshjelpsmidlene burde prioriteres til dette.
Utvalgsmedlem Cathrine Moksness tok dissens, og foreslo at det opprettes offentlige rettssentre, jusshus og rettshjelpstilbud til barn og unge med offentlig ansatte rådgivere som kunne gi et rimeligere tilbud enn privatpraktiserende advokater.
I høringsrunden var flere instanser positive til å etablere en førstelinjetjeneste, og Justisdepartementet ønsket derfor å utrede en slik tjeneste samtidig med at det arbeider med oppfølgingen av forslaget til ny rettshjelpslov, fremgår det av utredningen.
Gruppen fikk ni spørsmål å besvare (se egen ramme) som drøftes i den 139 sider lange utredningen.
Finsk modell krever store endringer i loven
I Finland finnes det offentlige rettshjelpskontorer som yter rettshjelp både i første og andrelinje. Andrelinje er definert som den rettshjelpen som omfattes av rettshjelplovens og straffeprosesslovens system.
Å innføre en slik modell i Norge ville kreve store endringer i rettshjelploven og andrelinjen, påpeker arbeidsgruppen, som mener det er utenfor gruppens mandat å vurdere ordninger som forutsetter store endringer i andrelinjen.
– Arbeidsgruppen har vært opptatt av å finne en praktisk gjennomførbar modell for å gi førstelinjerettshjelp av høy kvalitet. Forslaget bygger videre på de tidligere utprøvingene av førstelinjetjeneste fra 2002-2003 og 2011-2012, sier Tonje Lilaas Larsen i pressemeldingen.
Utredningen fra arbeidsgruppen kan du lese i sin helhet her.
