Kirkens Bymisjon ønsker mer samarbeid med advokater

– Det er en kjempestor fordel å jobbe med rettshjelp i en organisasjon som ikke kun driver med det. Menneskene som kommer til oss, har ofte sammensatte problemer. Dermed kan vi hjelpe dem med flere ting, slik som mat, overnatting, fritidstilbud og så videre. I tillegg har vi forskjellige rettshjelpstiltak. Klientgruppen vår er veldig sammensatt.

Det forteller Hege Levin, avdelingsleder for Rettshjelpssentralen, et av flere rettshjelpstiltak under Kirkens Bymisjon.

Siden 2002 har Rettshjelpssentralen vært et landsdekkende tilbud som yter juridisk bistand innen alle rettsområder, med unntak av skatterett og prosedyre.

Sentralen får inn om lag tjue saker i uka, og har behandlet 650 saker så langt i år. Tilbudet gis gjennom to faste ansatte og 35 frivillige – hvorav alle er jurister og advokater.

– Vi bistår typisk med råd i skillsmisseoppgjør hvor en av partene ikke har råd til advokat, vi bistår enslige forsørgere, vi bistår med bolig, sosialhjelp, forståelse av vedtak fra NAV eller barnevernet, med husleierett og litt med strafferett, særlig i småsaker hvor man ikke har krav på oppnevnt forsvarer, forteller Levin.

En titt på sentralens saksstatistikk viser at de har flest saker innen husleierett, arverett, strafferett, familierett og utlendingsrett fra januar til oktober i år.

Fire ulike tilbud

Internt i Kirkens Bymisjon er det et tett samarbeid mellom de ulike rettshjelpstilbudene. I tillegg til Rettshjelpssentralen, kan man få bistand fra Ung rettshjelp (tidligere Barnas jurist), Gatejuristen og Bymisjonssenteret.

Ung rettshjelp bistår barn og unge under 25. Gatejuristen yter rettshjelp til mennesker som har eller har hatt rusproblemer. Bymisjonssenteret bistår primært fattige tilreisende EU-borger, mens Rettshjelpssentralens tilbud omfatter alle andre. Det eneste vilkåret for å få hjelp, er begrenset økonomi.

Sheraz Malik er en av de ansatte ved Bymisjonssenteret, som har hatt over 1400 registrerte henvendelser i år.

– Vi arbeider tverrfaglig når vi bistår gjestene, som er det vi kaller de besøkende. Vi jobber også rettspolitisk, og driver mye med holdningsskapende og oppsøkende arbeid. Rent juridisk bistår vi med mange ulike problemstillinger. Alt fra utvisningsvedtak til arbeidskontrakter, forteller han.

– Jeg ble ansatt i november 2021 for å jobbe med enkeltsaker, og særlig med saker som omhandler gråsonen mellom menneskehandel og grov arbeidsutnyttelse. I de sakene hvor en arbeidstaker har krav på fri rettshjelp, men av ulike årsaker ikke har kommet i kontakt med en advokat, får de hjelp av oss til å sortere informasjon og tydeliggjøre sine krav, og til å komme i kontakt med en advokat som fører saken videre for dem. Jeg behandler i tillegg alle spørsmål knyttet til lover og forskrifter på avdelingen.

Arbeidslivskriminalitet

Ifølge Malik har mange av de besøkende sammensatte problemer. Typisk er liten eller ingen inntekt, hjemløshet, dårlig helse og ulike former for diskriminering.

– Mange lever et liv preget av ustabilitet og begrensede rettigheter. Flertallet har opplevd ulike former for press og utnytting en eller flere ganger i livet. Vi møter mange arbeidstakere som utnyttes av arbeidsgivere og som utsettes for til dels grov arbeidslivskriminalitet. Deres prekære situasjon og begrensede rettigheter i Norge medfører gjerne et sterkt press for å godta dårlige vilkår, sier han.

– Det er gjerne snakk om tvangsarbeid, ulovlig midlertidig ansettelse, ureglementert overtidsarbeid, ingen hviletid, mye lønnstyveri, ulovlig terminering av arbeidsforholdet, manglende rapportering av arbeidsulykker og inntekter til NAV og Skatteetaten.

Malik har selv bakgrunn fra advokatbransjen.

– Nå har jeg tid til å bry meg. Det er fint å kunne slippe faktureringspresset til fordel for å fokusere på mennesket.

Til stede i seks byer

I tillegg til om lag 40 frivillige saksbehandlere, består Gatejuristen og Ung rettshjelp av flere ansatte jurister med kontorer i Oslo, Trondheim, Bergen, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.

De siste årene har Gatejuristen nedskalert på antall frivillige for å sikre kvalitet i rådgivningen.

– De siste årene har Gatejuristen nedskalert antall frivillige, etter å ha gjort seg erfaringer med at det gir mer rettshjelp og av bedre kvalitet at hovedvekten av saksbehandlerne er ansatte og ikke frivillige, forteller Marta Slinde, leder for de to tiltakene.

LES OGSÅ:

Mener flere unge advokater burde teste ut ulike roller og fagområder

Hovedtyngden av Gatejuristens saker ligger innenfor velferdsrettens område: sosialrett, trygderett, helserett og boligrett. De behandler også mange saker innenfor erstatningsrett, straff-, politi- og fengselsrett, arv- og familierett, gjeldsrettslige problemstillinger og pengekravsrett.

– Bredden av saker som våre klienter kommer til Gatejuristen med, er stor. Det vil ofte dreie seg om grunnleggende rettigheter som et sted å bo, penger til livsopphold, helsehjelp, eller rettslige problemstillinger knyttet til gjeld. Etter å ha jobbet i mange år med vår målgruppe, ser vi at utfordringene som regel henger sammen. Vi er nødt til å se helhetlig på de rettslige utfordringene for å kunne yte god hjelp. Det å stå i en krevende livssituasjon over mange år, gjør at det ikke alltid vil hjelpe om kun ett juridisk problem blir løst, forteller Slinde.

– En stor del av vårt virke dreier seg også om å forebygge fremtidige rettshjelpsbehov.

Ung rettshjelp behandler på sin side et stort antall enkeltsaker innenfor et bredt spekter av rettsområder hvert år, for eksempel spørsmål knyttet til straff og møte med politiet, sosialrett, erstatningsrett, rettigheter knyttet til opplæring og skolemiljø, arbeidsrett, husleierett, barnevernsrett og barnerett, gjelds- og pengekravsrett og utlendingsrett.

– En god barndom har betydning for hele livsløpet. Uløste rettslige problemstillinger kan lede til utfordringer knyttet til kriminalitet, rus og psykisk og fysisk uhelse. Primærvirksomheten vår er derfor å hjelpe barn og unge med de konkrete rettslige problemene de står i, sier Slinde.

Vil samarbeide med flere advokater

I dag samarbeider Rettshjelpssentralen med fire ulike advokatfirmaer. Disse yter bistand enten pro bono eller med lave timesatser. Firmaene bistår ikke med prosedyre, men rådgivning innenfor ulike rettsområder.

– Vi er opptatt av å ha flere firmaer å samarbeide med slik at klientene har litt de kan velge mellom, sier Levin og forteller at de gjerne skulle hatt enda flere advokatfirmaer på banen - ikke bare ved Rettshjelpssentralen, men ved alle de rettshjelpstiltakene under Kirkens bymisjon.

– Det er mange forskjellige måter man kan bidra på, enten med ulike former for rådgivning eller økonomisk. Firmaene vi samarbeider med i dag er helt forskjellige.

Nylig skrev Advokatbladet om advokatfullmektig i CMS Kluge, Mahrukh Mahmood, som gjennom det neste året er utleid som internadvokat i Flyktninghjelpen. Både Levin, Slinde og Malik er enige om at det hadde vært spennende med et liknende samarbeid også hos Kirkens bymisjon.

– Vi tar gjerne imot hospitanter fra advokatfirmaer, konstaterer Levin.

– Her kan man få erfaring som man ofte ikke får ellers i det tradisjonelle advokatvirket, legger Malik til.