Får økt innflytelse over salæret

– Advokatforeningens rolle er styrket i forbindelse med fastsettelsen av salærsatsen, sier Knut Storberget.

Den tidligere justisministeren og stortingsrepresentanten jobber deltid som politisk rådgiver i Advokatforeningen, og var, sammen med den øvrige staben i Advokatforeningen, optimistisk etter å ha lest regjeringserklæringen.

Ett av punktene i den skriftlige, politiske plattformen som partiene Høyre, FrP og Venstre er blitt enige om, er følgende: «Fastsette salærsatsens størrelse i statsbudsjettet etter konsultasjoner med Advokatforeningen.»

– Mange vil nok si at konsultasjon er mer enn dialog, men kanskje noe mindre enn forhandling, sier Storberget.

Mer aktiv rolle

Da Advokatbladet gikk i trykken, var det ikke avklart hva som ligger i ordet «konsultasjon», som altså erstatter den tidligere avtalen om «drøftelser».

– I departements- og regjeringssammenheng er ordet konsultasjon blitt definert blant annet ut fra den konsultasjonspraksisen som har utviklet seg mellom regjeringen og Sametinget i samepolitiske spørsmål, sier Storberget.

Generalsekretær Merete Smith tror at formuleringen vil gi Advokatforeningen er mer tydelig og aktiv rolle i prosessen med å fastsette salærsatsen.

– Dette er vi glade for, og tolker i beste mening, sier Smith.

– Nå er vi opptatt av å komme tidlig inn i forbindelse med 2019-budsjettet, som departementet allerede har begynt å jobbe med, samt revidert nasjonalbudsjett, sier Smith.

Inngrep i personvernet

Foreningen er også fornøyd med at regjeringen vil få ned bruken av isolasjon i fengslene, en problemstilling som foreningen har jobbet med i en årrekke.

– Vi er også glade for at regjeringen skal nedsette en personvernkommisjon for justisfeltet som blant annet skal se samlet på alle de nye virkemidlene politiet har fått til rådighet i anti-terror-lovgivningen, og hva disse har betydd av inngrep i personvernet. Dette var problemstillinger vi tok opp i fjorårets årstale, sier Smith.

Advokatforeningen har vært en viktig pådriver i dette arbeidet, forteller hun.

– At rettshjelptiltakene skal styrkes, er bra. Dette betyr at den nye regjeringen er mer opptatt av rettshjelp enn tidligere regjeringer, noe vi synes er viktig.

Smith forventer også at regjeringen følger opp lovforslaget til ny straffeprosesslov.

– Der ligger det mange effektiviseringsforslag, sier hun.

[su_note note_color="#c3f6f0" radius="1"]

Vil ha mindre isolasjon

Her er noen av de justispolitiske forslagene i den blågrønne regjeringens politiske plattform:

• Gjennomføre forsøk i utvalgte politidistrikt med elektrosjokkvåpen.

• Redusere bruken av isolasjon.

• Gjennomgå bruken av varetekt, vurdere alternative tvangsmidler.

• Sette ned et offentlig utvalg for å vurdere dagens politimetoder.

• Styrke innsatsen mot voldtekt og heve politiets kompetanse på området.

• Styrke de frivillige rettshjelptiltakene.

• Vurdere organiseringen av domstolstrukturen og kriminalomsorgen, basert på evalueringer.

• Holde soningskøene nede.

• Styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

• Beholde det generelle straffenivået i perioden, men åpne for mindre justeringer på enkelte områder innenfor dagens rammer.

• Trappe opp arbeidet for å innføre lyd- og bildeopptak i norske domstoler.

• Mer effektiv straffesaksbehandling og «hurtigspor» i domstolene.

• Endre straffeloven slik at forvaringsdømte ikke kan slippe ut tidligere enn om de hadde fått ordinær fengselsstraff.

• Utrede fordeler og ulemper med å skille politi og påtalemyndighet.

[/su_note]