Ett av kravene i fjorårets Rettshjelpsaksjon var at advokater må få forhandlingsrett om salærfastsettelsen.
I et drøftingsmøte med justis- og beredskapsminister Anders Anundsen i november i fjor la Advokatforeningen frem en ny forhandlingsmodell med klare tidsfrister. Modellen består av seks punkter, og innebærer at foreningen får forhandle om salærsatsen og stykkprisforskriften etter at statens tilbud er lagt frem.
Ett av punktene er at det føres offentlig protokoll fra forhandlingene.
Justisministeren har ennå ikke besvart kravet fra Advokatforeningen, men i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp), kommer det frem at Anundsen ikke har noen planer om å etterkomme Advokatforeningens krav.
Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform der opposisjonen på Stortinget kan stille spørsmål til statsrådene, og få svar innen seks virkedager.
Klinge spør justisministeren om han har planer om å endre modellen, og om statsråden ser «at det gjeldende rammeverket for de årlige drøftingene mellom staten og Advokatforeningen ved fastsettingen av den årlige salærsatsen ikke fungerer godt nok».
I sitt svar skriver Anundsen kort at «det foreligger ikke noen planer om å gjøre endringer».
Han viser til avtalen som ble inngått mellom Advokatforeningen og Justisdepartementet i 1999 om årlige drøftingsmøter, og svarer at det de siste årene har «blitt gjort noen viktige endringer med hensyn til departementets etterlevelse av avtalen».
Anundsen viser til at fra «2014 har politisk ledelse deltatt i drøftingsmøtene og drøftingene blir avholdt tidlig nok til at departementet kan vurdere innspillene opp mot kommende budsjettprosess».
Jenny Klinge er ikke fornøyd med svaret fra Anundsen.
– Jeg er skuffet over at statsråden ikke viser noen vilje til se på etablerte ordninger som ikke fungerer for eventuelt å forbedre dem, sier Klinge.
Hun synes ikke at endringen Anundsen har innført – med møter med politisk ledelse – er noe å skryte av.
– Statsråden fremstiller det som om sittende regjering har revolusjonert salærpraksisen, noe som mangler forankring i virkeligheten. Jeg har ikke glemt advokatene og Advokatforeningens storstilte og tydelige markering i 2015, men det har tydeligvis statsråden gjort, sier Klinge.
Hun sier at hun er opptatt av salærsatsen skal være innrettet slik at den dekker advokatens faktiske omkostninger.
– Dette er viktig for rettssikkerheten. Dersom det ikke tas noen grep, vil de svakeste av de svake få dårligere rettssikkerhet. Det kan ikke rettsstaten Norge akseptere. Jeg mener det er på tide at statsråden tar grep for å vise at han heller ikke aksepterer dette, sier Klinge.
Frode Sulland, medlem i Aksjonsutvalget for høyere salærsats, mener det er på høy tid at salærsatsen fastsettes gjennom et forhandlingssystem for å sikre at advokatene kommer på lik linje med andre yrkesgrupper som får betalt av det offentlige.
– Leger, tannleger, bønder og andre har hatt en selvfølgelig forhandlingsrett i mange år. Det er nå på tide at også advokater som yter rettshjelp, ofte med staten som motpart, kan sikres en systematisk justering av salærsatsen basert på reelle forhandlinger, sier Sulland.
Han setter sin lit til at forslaget får flertall innen neste budsjettbehandling.
– Vi var svært nær ved å få flertall for dette under Stortingets budsjettbehandling i høst. Regjeringspartiene ble helt uforståelig reddet på målstreken av Kristelig Folkeparti, et parti som alltid har ønsket å fremstå med forståelse for svake gruppers interesser. Det er umulig å forstå hvordan de kan forsvare å ikke slå ring om det velferdsgodet rettshjelp i realiteten er, sier Sulland.
– Vi er altfor utålmodige til å vente på et regjeringsskifte, og satser på at KrF får tenkt seg nøyere om til neste budsjettbehandling, sier Sulland.
