Ifølge en avtale fra 1999 skal Advokatforeningen årlig drøfte fastsettelsen av salærsatsen med Justisdepartementet. Her fra et tidligere drøftelsesmøte med daværende justisminister Anders Anundsen (i midten) og statssekretær Vidar Brein-Karlsen (til venstre). Fra høyre Marte Svarstad Brodtkorb, Frode Sulland, Marius Dietrichson, Merete Smith og Erik Keiserud. Foto: Henrik Skjevestad
Reell salærsats: 524 kroner pr. time
Den reelle timebetalingen på offentlig salærsats er 524 kroner. Bare drøye halvparten av salærsatsen – 51,4 prosent – går til lønn og utbytte, mens resten går til driftskostnader, ifølge fersk rapport. Advokater som tar saker på offentlig salærsats tjener vesentlige dårligere enn andre advokater.
Totalt 479 advokater har deltatt i undersøkelsen, og den skal være representativ for advokater som påtar seg oppdrag på offentlig salærsats.
Advokater som utelukkende jobber på offentlig salærsats, kan få en teoretisk maksinntekt på 1,24 millioner kroner pr. år, og sitte igjen med 639.621 kroner til lønn og utbytte, ifølge undersøkelsen.
I beregningen er det lagt til grunn en vanlig 37,5 timers arbeidsuke, og en faktureringsgrad på 72 prosent. Faktureringsgraden er hentet fra Bransjeundersøkelsen fra 2016, og er gjennomsnittet på tvers av stillingskategorier og kjønn.
Ifølge salærrapporten er det så å si ingen advokater som bare jobber med saker som dekkes av den offentlige salærsatsen, som for 2017 er 1020 kroner pr. time.
Den forventede snitt-inntekten for alle advokater i år vil ligge på hele 1.423.300 kroner. Men snitt-inntekten til advokater som har saker på offentlig salærsats som en del av porteføljen, er til sammenligning beregnet til å bli 891.600 kroner, en forskjell på over en halv million kroner.
Beregningene er gjort av Kantar TNS , og bygger på data fra Salærundersøkelsen fra 2017, Lønnsundersøkelsen fra 2017 og Bransjeundersøkelsen fra 2016 (se tabell).
Advokater som har saker på offentlig salærsats tjente i snitt rundt 65 prosent av snittet i bransjen i 2016, ifølge rapporten.
Nær halvparten har fått nok
Andelen advokater som vil påta seg saker på offentlig salærsats, kommer til å synke dramatisk, ifølge rapporten: Hele 47 prosent av de spurte advokatene planlegger å ta færre saker på offentlig salærsats, mens bare 14,3 prosent ønsker å ta flere saker, og 33,3 prosent svarte at de vil fortsette på samme nivå som i dag.
Hele 90,2 prosent av advokatene som svarte at de fremover vil påta seg færre saker på offentlig salærsats, sa at dette skyldtes at betalingen er for dårlig i forhold til andre saker.
Nær tre av fire – 73.2 prosent – svarte i tillegg at stykkprisen ikke stemmer overens med det reelle antallet timer som kreves.
Statens egne tjener mer
Advokatene er i undersøkelsen blitt bedt om å angi hva de mener salærsatsen bør ligge på i 2018. 1379 kroner pr. time er et passende nivå, mente snittet, det vil si hele 359 kroner mer pr. time enn i dag.
Advokatene fikk også spørsmål om hvor mye de fakturerer pr. time når de har det offentlige som klient. I snitt kan advokatene fakturere det offentlige 1420 kroner pr. time, altså fire hundre kroner mer enn den offentlige salærsatsen, ifølge undersøkelsen.
I salærrapporten kommer det også frem at Regjeringsadvokatenes egen salærsats er 1450 kroner pr. time, og at embetets advokater førte flertallet av sine 857 saker selv i 2016.
Advokatforeningen har sett nærmere på utbetalingene i fem saker der den som har saksøkt staten enten er blitt tilkjent fri sakførsel, eller der sakstypen tilsier at saksøker er blitt tildelt fri rettshjelp. Timeprisen som ble krevd i de fem sakene varierte fra 1600 kroner til 2500 kroner pr. time, og lå i snitt på 1820 kroner pr. time.
81 prosent av advokatene oppga at de i stor grad (40,3 prosent) eller i noen grad (40,7 prosent) ble berørt av kuttet i reisesalæret.
«Over halvparten av disse igjen (55,7 %) sier at de siste endringene i reisefraværsgodtgjørelsen vil gjøre at det nå er stor sannsynlighet for at de i mindre grad vil påta seg saker med reisegodtgjørelse. Konsekvensen er således dramatisk», heter det i rapporten.
Undersøkelsen viser også at salærsatsen ikke har holdt tritt med lønnsutviklingen og konsumprisindeksen for juridiske tjenester.
«Setter vi både indeks- og lønnsutviklingen opp mot utviklingen i det offentlige salæret, viser det en markant underregulering i det tidsperspektivet vi opererer med, altså siden 2006. Denne underreguleringen kan imidlertid spores helt tilbake til 1999», ifølge rapporten.
[caption id="attachment_11225" align="aligncenter" width="777"] Politisk rådgiver Martin Kaasgaard Nielsen i Advokatforeningen la frem salærrapporten på Forsvarerseminaret på Sundvolden.[/caption]
– Alt i alt bruker det offentlige halvannen milliarder kroner på advokatutgifter. En lønnsregulering på 2,3 prosent av salærsatsen vil koste over førti millioner kroner.
Det fortalte Martin Kaasgaard Nielsen, politisk rådgiver i Advokatforeningen, da han presenterte Kantar TNS’ og Advokatforeningens rapport om salærsatsen på Forsvarerseminaret i oktober.
– Salæret har historisk økt isolert sett, men ikke i tråd med pris- og lønnsutviklingen. Og i forhold til prisindeksen for juridiske tjenester, faller det mye, som en konsekvens av at det hvert år ikke blir regulert høyt nok. Dette er et strukturelt problem, fordi vi ikke har anledning til å forhandle om salærets størrelse, sa Nielsen.
Advokatforeningens ledelse har hatt en hektisk møtevirksomhet med alle politiske partier på Stortinget etter at forslaget til statsbudsjett for 2018 ble lagt frem, fortalte han.
– Vi fokuserer på forhandlingsrett. Hvis ikke, må vi hvert år til Stortinget for å få budsjettforslaget omgjort. Ingen andre yrkesgrupper har det sånn. Det er ingen ting som tilsier at vi ikke skal ha forhandlingsrett, på linje med legene, sa Nielsen.
Han oppfordret alle i salen til å kontakte sine lokale stortingsrepresentanter.
– Inviter til en prat, og fortell om sakene dere jobber med. Fortell dem at dere står med et valg; skal du ta saken for han rike karen som vil krangle med naboen om et tre, eller skal du hjelpe han som står med to bæreposer i hånden og er helt fortvilet. Dere må forklare politikerne hvordan virkeligheten ser ut, oppfordret Martin Kaasgaard Nielsen.
Kutter 15 millioner
Samtlige rettshjelpstiltak som tilbyr gratis juridisk rådgivning får kutt i støtten til neste år, med ett unntak: Stine Sofies stiftelse, som jobber for volds- og overgrepsutsatte, får en økning på 304.000 kroner. – Usosialt og smålig, mener Ap om kutt-forslagene.
Arbeiderpartiet varsler at de ikke vil støtte forslaget, som innebærer et kutt på 15 millioner kroner.
– Det er helt uaktuelt for Arbeiderpartiet å støtte forslaget fra Høyre og FrP om å kutte i rettshjelpstiltakene, sier Lene Vågslid (Ap), ny leder av Stortingets justiskomite.
Cathrine Moksness, leder av Gatejuristen, varsler at kuttene, om de gjennomføres, vil innebære en nedleggelse av Barnas jurist og Gatas økonom.
Beregningene er gjort av Kantar TNS og bygger på data fra henholdsvis Salærsundersøkelsen fra 2017, Lønnsundersøkelsen fra 2017 og Bransjeundersøkelsen fra 2016.
Politisk rådgiver Martin Kaasgaard Nielsen i Advokatforeningen.
