Arne Ringnes er dommer i Høyesterett og leder av Salærrådet.
Foto: Kari Hegstad
Salærrådet med ny anbefaling: 1508 kroner
Salærrådet har kommet med en ny anbefaling til rettshjelpssats ved inngangen til 2025. Rådet mener at det tvinger seg frem et behov for å gjøre endringer i godtgjøringsreglene for bistandsadvokater.
Det uavhengige Salærrådet har nylig kommet med en anbefaling til Justis- og beredskapsdepartementet om nivået på den offentlige rettshjelpssatsen for 2025.
Salærrådet, som ledes av høyesterettsdommer Arne Ringnes, viser til sin anbefaling fra 2023, der rådet mente at et naturlig nivå for rettshjelpssatsen i 2022-kroner er rundt 1385 kroner.
Rådet viser også til sin anbefaling om at dette nivået bør oppnås gjennom en gradvis opptrapping av rettshjelpssatsen, med tillegg for kompensasjon for den generelle prisutviklingen.
«Justert for den generelle prisutviklingen fra 2023 til 2024 innebærer dette en
salærsats på rundt 1508 kroner ved inngangen til 2025», skriver Salærrådet.
- Vi anbefaler et nivå
I anbefalingen understreker rådet at den nøyaktige satsberegningen er sensitiv for valg av blant annet basisår. Mens Salærrådet har tatt utgangspunkt i 2010 for sine anbefalinger, mener Advokatforeningen at det burde ha tatt utgangspunkt i et tidligere basisår.
«Salærrådet vil derfor understreke at rådets oppgave er å anbefale et nivå, og at det eksakte tallet i anbefalingen derfor ikke bør tillegges for stor vekt», heter det i anbefalingen.
- Klart lavere enn anbefalingen
Gapet mellom Salærrådets anbefaling og departementets forslag har krympet, påpeker rådet.
«Salærrådet konstaterer at salærsatsen for 2024 samt forslaget i statsbudsjettet for 2025 er klart
lavere enn Salærrådets anbefaling. Salærrådet merker seg samtidig at det relative gapet mellom
satsen og Salærrådets anbefalte nivå har krympet betraktelig.»
Satsen regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for 2025 - 1315 kroner - innebærer en økning på 17,3 prosent sammenlignet med satsen som gjaldt på tidspunktet for rådets første anbefaling fra 2022, bemerker Salærrådet, som mener at dette isolert sett er en vesentlig økning.
«Videre konstaterer rådet at avtalen mellom departementet og Advokatforeningen legger til
grunn en prisjustering av rettshjelpsatsen fremover, men at det ikke er avklart hvilken prisindeks
som skal benyttes for prisjusteringen. Salærrådet mener at det er viktig at dette avklares.»
- Uklart om det er lagt opp til en opptrappingsplan
I sin første anbefaling i 2022 foreslo Salærrådet en opptrappingsplan for å løfte rettshjelpssatsen opp til et bærekraftig nivå. Departementet foreslo ikke noen slik plan, men i budsjettproposisjonen for 2025 viser departementet til Salærrådets forslag om at «en gradvis opptrapping er en aktuell tilnærming».
«Slik Salærrådet forstår det, er det fortsatt uklart om departementet har lagt opp til en konkret opptrappingsplan», heter det i den ferske anbefalingen.
- Totalutgiftene må vies oppmerksomhet
Et ensidig fokus på rettshjelpssatsen er ikke formålstjenlig, mener Salærrådet, som peker på at dersom rettssikkerhetshensyn skal ivaretas og bærekraftige budsjetter sikres, så må de totale utgiftene til rettshjelp vies oppmerksomhet.
«Utgifter til
bistandsadvokater er den utgiftsposten som relativt sett har økt mest siden 2015. Innenfor den
budsjetmessige rammen tilsier dette at det må vurderes endringer i godtgjøringsreglene for
bistandsadvokater, se uttalelsen 1. november 2023 side 9–10.»
- Tvingende behov for å vurdere endringer
I uttalelsen det vises til, heter det:
«Salærrådet mener at det innenfor den budsjettmessige rammen tvinger seg frem et behov for å vurdere endringer av godtgjøringsreglene for bistandsadvokater.»
Rådet viser til at utgiftene til bistandsadvokatene er
den utgiftsposten til fri rettshjelp ved domstolsbehandling som relativt sett har økt mest
siden 2015. Ifølge departementets tall har utgiftene til bistandsadvokater økt med i overkant av 100 millioner kroner fra 2015
til 2022 (målt ved 2022-kroner).
«Over perioden 2015 til 2021 har kostnadene knyttet til bistandsadvokater og sakkyndige økt med 47 prosent (i nominelle kroner). Målt som andel av kostnader til gruppen
bistandsadvokater, advokater (forsvarere), tolker og sakkyndige, har bistandsadokatenes
andel økt fra 9,4 prosent til 15,3 prosent. Samtidig har de totale kostnadene i perioden gått
ned med 164 millioner kroner», het det i anbefalingen fra 2022.
Salærrådet har ikke vurdert stykkprisene. Regjeringen har i avtale med Advokatforeningen forpliktet seg til å opprette et offentlig utvalg som skal vurdere hele rettshjelpsordningen.
Salærrådet viser til at det antar at en vurdering av stykkprisreglene vil være en del av det offentlige utvalgets mandat.