Leder av Forsvarergruppen Marius Dietrichson, Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas og generalsekretær Merete Smith.

Advokatforeningen vurderer aksjon for økt salærsats

– Hvis vi ikke ser en tilstrekkelig økning når tilleggsproposisjonen kommer, ligger alle aksjonsmuligheter på bordet – hvis medlemmene vil, sier Forsvarergruppens leder Marius Dietrichson. Fredag møttes Advokatforeningens ledelse for å diskutere mulighetene.

I over tjue år har salærsatsen vært en budsjettpost som politikerne i liten grad har vært villige til å utvide. I 2020 ble salærsatsen økt med tjuefem kroner, året før med bare tjue.

Da Solberg-regjeringen la frem sitt budsjettforslag for 2022, kom det ingen økning i det hele tatt. I stedet foreslås det å videreføre dagens sats på 1085 kroner.

Mange advokater reagerer sterkt, og Advokatforeningens ledelse var fredag samlet for å vurdere situasjonen.

Da møttes leder Jon Wessel-Aas, generalsekretær Merete Smith og Forsvarergruppens leder Marius Dietrichson for å diskutere hva som kan gjøres i tiden frem mot 10. november – når den nye regjeringen skal legge frem sin tilleggsproposisjon med eventuelle endringer i neste års budsjett.

Forventer salærsats-byks i tilleggsproposisjonen

Før jul i fjor la foreningen frem sine krav for 2022-budsjettet: Den ba om et hopp i salærsatsen på 475 kroner, og presiserte at et minimum var et tillegg på 46 kroner timen.

«Økningen må altså være klart høyere enn dette dersom man skal begynne på en tiltrengt tilnærming til bærekraftig nivå», påpekte foreningen i et brev til Justisdepartementet.

Nå forventer Advokatforeningen at den påtroppende regjeringen velger å heve salærsatsen i sin tilleggsproposisjon.

– Akkurat nå er vi i beredskap, og kommer til å bruke alle kontaktflater vi har inn mot den nye regjeringen for å synliggjøre våre argumenter frem til proposisjonen fremlegges 10. november, sier Dietrichson.

Smith påpeker at regjeringspartiene i opposisjon har gått inn for å øke salærsatsen, og at det derfor bør være realistisk med en viss økning når det endelige budsjettet er klart.

Marius Dietrichson, Jon Wessel-Aas og Merete Smith.

– Vi må ha litt is i magen frem til november. Men hvis vi ikke ser en tilstrekkelig økning når tilleggsproposisjonen kommer, ligger alle aksjonsmuligheter på bordet – hvis medlemmene vil, understreker Dietrichson.

– Uaktuelt å gå videre med forslaget

Advokat Frode Sulland, tidligere leder av Forsvarergruppen og leder av arbeidsutvalget i representantskapet – Advokatforeningens øverste organ – er en av advokatene som mener at tiden er inne for en merkbar reaksjon.

– Dette er en så provoserende håndtering av et viktig spørsmål som har vært på agendaen i veldig lang tid, at begeret nå renner over. Vi er fly forbannet over at politikerne ikke hører, og det er uaktuelt å gå videre med det forslaget som nå ligger på bordet, sier Frode Sulland.

– Det kommer til å bli en merkbar og alvorlig reaksjon i form av en spisset aksjon, hvis advokatenes rammevilkår i det nye statsbudsjettet ikke endres, advarer han.

Frode Sulland.

Leverte oppsigelser for å presse politikerne

Sulland har vært aktiv i kampen for økt salærsats i over tjue år. To ganger har han deltatt i aksjoner mot regjeringen med krav om bedre rammevilkår for advokatene.

I 1998 opplevde advokatene at salærsatsen og den manglende forhandlingsretten og konkurransedyktigheten svekket rettshjelpstilbudet på en så alvorlig måte, at de til slutt valgte å aksjonere mot politikerne. Alle faste forsvarere i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett leverte sine oppsigelser.

– Trusselen som oppsigelsene representerte var såpass alvorlig, at justisminister Odd Einar Dørum reagerte. Dette skapte en forhandlingssituasjon der vi fikk på plass en avtale som førte til en sterk økning av salærsatsen der og da. I tillegg ble det inngått en avtale om videre gradvis økning og det vi trodde skulle bli årlige forhandlinger. Oppsigelsene som lå på bordet, trengte vi derfor ikke å iverksette, forteller Sulland.

Behøver tilstrekkelig oppslutning blant advokatene

Selv om aksjonsformen fungerte, har salærsatsen likevel hatt en realnedgang i forhold til den øvrige pris- og lønnsøkningen i samfunnet siden den gang. I 2015 aksjonerte advokatene på nytt.

Dette brukes salæret til:

Frode Sulland påpeker at salæret skal gå til kostnadsdekning av hele driften av deres advokatvirksomhet.

Advokatforeningen regnet i 2017 ut at bare 51,4 prosent av salærsatsen går til lønn og utbytte. Resten går til kontorkostnader, forsikringer, og andre driftskostnader. I 2017 var den reelle salærsatsen 524 kroner, ifølge foreningen.

– Dette er jo ikke akkurat en veldig god lønn for noen som lever i en veldig risikofylt virksomhet, med mye ansvar og et veldig stort arbeidspress, sier Sulland.

– Dette året ble salærsatsen økt med fem kroner, og mange ble rasende på politikerne. Samme aksjonsform som i 1998 ble vurdert, men det ble dessverre konkludert med at det ikke ville være en tilstrekkelig oppslutning til at en slik aksjon ville fungere. I stedet valgte man å boikotte fengslingsmøter over en viss periode, forteller han.

Fengslingsaksjonen fikk landsomfattende tilslutning, og mye positiv omtale både i media og blant flere politikere. Hos regjeringen og justisdepartementet fikk advokatene likevel ikke gjennomslag.

Sulland tror mye av årsaken lå i at oppslutningen blant advokatene ikke var stor nok, og at flere påtok seg fengslingsoppdrag til tross for oppfordringen om å la være. Han tror risikoen for dette vil være enda større hvis det skulle bli aktuelt med en tilsvarende aksjon i dag.

– Advokater har ingen avtalefestet streikerett. Man har ingen kontroll eller forpliktelser, og vi er derfor avhengige av en solidaritet og lojalitet som man ikke kan forvente at alle vil ha, sier han.

Nye aksjonsformer på bordet

Sulland mener det er tid for å undersøke andre aksjonsformer som kan få bedre gjennomslag.

– Det må snarest foreligge en mest mulig konkret aksjonsplan slik at den nye regjeringen ser at vi mener alvor. Dersom det ikke skjer endringer i salærsats og reisegodtgjørelse, må vi være klare til å iverksette planene.

– Vi må vurdere aksjoner som både blir forstått, og som har en virkning som staten som motpart ikke kan akseptere – der ansvaret for rettsvesenet blir såpass vanskeliggjort, at de er nødt til å gjøre noe med det for å kunne ivareta sine forpliktelser, understreker han.

Powered by Labrador CMS