Else-Marie Merckoll er leder av Advokatforeningen Oslo krets og medlem av foreningens forhandlingsutvalg.
Foto: Thea N. Dahl
Statsbudsjettet 2021: Krever 1530 kroner i offentlig rettshjelpssats
- Et nødvendig krav for å synliggjøre at dagens satser er alt for lave, sier lederen av Oslo krets av Advokatforeningen.
Advokatforeningen har krevd et hopp i den offentlige rettshjelpssatsen på 490 kroner i timen for 2021. Dagens sats er 1060 kroner pr. time.
Statsbudsjettet legges frem klokken 10 onsdag 7. oktober.
Advokatforeningens krav ble overlevert til Justis- og beredskapsdepartementet i fjor høst. Advokatforeningen la også frem krav om at reisesalæret igjen må betales fullt ut, at stykkprisordningen må endres, samt at det innføres tillegg for ubekvem arbeidstid.
- NAV-skandalen synliggjorde at det er nødvendig å gjøre noe med hele rettshjelpsordningen, sier Else-Marie Merckoll, leder av Oslo krets.
Advokatforeningens krav for 2021:
- Rettshjelpssatsen må økes med 44,3 prosent til 1530 kroner pr. time.
- Halveringen av reisesalæret må reverseres.
- Innføring av tillegg for ubekvem arbeidstid.
- Endringer i stykkprisene knyttet til fri rettshjelp og straffesaker.
- Når advokater har jobbet 25 prosent mer enn stykkprisen tilsvarer, må de få betalt for medgått tid (i dag kan de søke om dette dersom de har jobbet henholdsvis 50 prosent mer i sakførselssaker og 100 prosent mer i rettsrådssaker).
- Det er for det første helt nødvendig å heve inntektsgrensen for hvem som er berettiget til frirettshjelp, da denne har stått stille i alt for mange år. Det er også et stort etterslep å ta igjen for økning av rettshjelpssatsen, sier hun.
- Håper på vesentlig økning
- Mange sakstyper er også blitt mer kompliserte, og det kreves at advokatene nedlegger mer arbeid enn det man får dekket under stykkprisforskriften. Man kan ikke forvente at advokater skal fortsette å arbeide gratis, så også her er det nødvendig med en justering, slik vi har krevet. Jeg forventer at dette er blitt hensyntatt når budsjettet blir lagt frem i morgen, sier Merckoll.
Pandemien har ikke ført til at advokatenes forventinger nå er senket, forteller hun.
-Alle oppfordres nå til å vise måtehold, men behovet for rettshjelp til svakere grupper vil muligens heller øke enn å bli redusert. Det er derfor viktig at denne gruppens rettigheter blir styrket, slik at de kan få nødvendig og god rettshjelp. Jeg tror dessverre ikke vi kommer til å få innfridd hele kravet vårt i år, men jeg håper likevel på en vesentlig økning, samt signaler om ytterligere økning i neste års budsjett, sier Merckoll.
Kravene ble sendt inn skriftlig allerede i oktober 2019, sammen med et elleve siders langt notat med forslag til endringer i stykkprisene. Foreningen sendte også over to rapporter; Rettshjelpsalæret 2019 – utviklingstrekk og sammenligninger, samt rapporten Reisesalær til besvær.
Timelønn på 572 kroner
I fjor gjennomførte Advokatforeningens en regnskapsanalyse som viste at 46 prosent av advokaters timelønn går til å dekke driftskostnader.
For en advokat som arbeider på offentlig rettshjelpssats til 1060 kroner i timen, vil det gi en timelønn på 572 kroner.
Rapporten viste også at:
- Rettshjelpssalæret utvikler seg svakere enn lønnsutviklingen og utviklingen i legenes normaltariff.
- Advokater som jobber på offentlig rettshjelpssats mener satsen bør ligge på 1450 kroner i timen.
- Advokatene tjener markant bedre ved å representere det offentlige i saker der den private klienten har innvilget fri rettshjelp.
- Advokater som godtgjøres etter salærforskriften tjener gjennomgående vesentlig mindre enn snittet i bransjen.
- 50 prosent av advokatene som jobber på rettshjelpssats ønsker å ta færre slike saker.
- Utviklingen i satsen er negativ når den justeres for inflasjon.
Krevde 29 kroner for 2020
For inneværende budsjettår krevde Advokatforeningen en økning på 29 kroner pr. time. Resultatet ble en økning på tjue kroner, noe som fikk mange advokater til å reagere.
- Den nye salærsatsen er skuffende. Advokater som driver med fri rettshjelp får en betydelige lavere lønnsøkningen sammenliknet med resten av samfunnet. Dette har vært gjennomgående i mange år, sa Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen, da statsbudsjettet ble lagt frem i fjor.
Forsvarergruppens leder, Marius Dietrichson, mente budsjettet føyde seg inn i en «lang produksjon med underregulering».
- Den lønnsveksten resten av samfunnet har, får ikke vi ta del i. Vi får ingen lønnsvekst. I realiteten får vi en lønnsnedgang i forhold til alle andre. Det er dramatisk at det skjer i år igjen, sa han.
Takket nei til avtale
Advokatforeningen organiserte en rettshjelpsaksjon for økt rettshjelpssats i 2015, og har siden hatt punktdemonstrasjon foran Stortinget for å få forhandlingsrett.
Advokatforeningen takket i oktober i fjor nei til å inngå en ny avtale om konsultasjoner med departementet om fastsettelse av salærsatsen.
«Advokatforeningens hovedstyre har vedtatt at vi ikke under noen omstendighet kan signere avtalen i sin nåværende form. Den foreslåtte avtale innebærer ikke reelle endringer slik forespeilet i Jeløya-plattformen og budsjettforliket for 2019», heter det i et brev fra Advokatforeningen til Justis- og beredskapsdepartementet.
– Det vi har fått til knyttet til en mulig avtale om dette, er ikke verdt papiret det er skrevet på, sa daværende leder Jens Johan Hjort til Advokatbladet.
Allerede før årsskiftet ble det kjent at foreningens forhandlingsutvalg stilte nye, høye og tydelige krav for statsbudsjettet for 2021.
