– En normal inntektsutvikling er alt vi ønsker

Fra og med mandag 4. mars har Advokatforeningen, med Forsvarergruppen i spissen, satt i gang en streik blant advokater. 

Formålet skal være å presse regjeringen til å heve den offentlige rettshjelpssatsen – en sats som foreningen mener har vært underregulert i en årrekke. 

I første omgang er det de såkalte «skyggeadvokatene» som legger ned arbeidet sitt, men det er varslet en hurtig opptrapping av streiken dersom kravet om økning til en «bærekraftig rettshjelpssats» ikke imøtegås fra regjeringens side.

Riktignok er det Forsvarergruppen som har gått i bresjen for streiken, men også Yngre forsvarere gir uttrykk for at dette er et kjærkomment tiltak.

– Vi stiller oss helhjertet bak streiken, og tror den vil ramme hardt, effektivt og målrettet, da helt sentrale advokatfunksjoner vil bli satt ut av spill, sier nestleder Sunniva Yde Aksnes.

– Påvirker rettssikkerheten og kvaliteten på rettshjelpen

Mangelen på en tilstrekkelig økning av rettshjelpssatsen omtaler hun som «et klart avtalebrudd» fra departementets side.

– I 2022 forpliktet de seg til å jobbe for en økt rettshjelpssats. Det uavhengige salærrådet har anbefalt en økning på tjue prosent for at satsen skal være forsvarlig, og likevel har regjeringen kuttet satsen med 1,7 prosent, justert for inflasjon, siden avtalen ble signert, forklarer Aksnes.

Først og fremst er det klientene dette går ut over, påpeker hun.

– Den lave rettshjelpssatsen påvirker rettssikkerheten til våre klienter, som ofte er mennesker som befinner seg i svært sårbare situasjoner. Vi opplever nemlig at mange dyktige advokater og advokatfullmektiger velger bort sakene som betales av det offentlige, eller skifter bransje, fordi rettshjelpsordningen er såpass lite bærekraftig.

– Rekrutteringen av gode advokater blir derfor vanskeligere, noe som til sist går utover kvaliteten på rettshjelpen som gis til våre klienter, sier Aksnes.

– Gjør mer enn bare «advokatoppgaver»

Rettsstaten Norge kan ikke tillate en utvikling hvor god juridisk bistand avhenger av idealistiske og samvittighetsfulle jurister, understreker hun. 

– Det vi ønsker er ikke noe mer enn en normal inntektsutvikling, på linje med den man ser for andre grupper i samfunnet.

Selv om yrket er både spennende og engasjerende, kan det også være tøft - spesielt for nyansatte, ifølge Aksnes.

– Ofte er det ikke tilstrekkelig at vi opptrer som «typiske advokater». Vi må også være støttefigurer og medmennesker til klienter som gjerne befinner seg i en dyp livskrise. 

– Stadig møter jeg personer som er siktet eller fornærmet i en straffesak, står i fare for å bli kastet ut av landet, innlagt i psykiatrien mot sin vilje, eller fratatt barna sine. At jeg som advokat for en slik klientgruppe blir møtt med en såpass dårlig timesats, er mildt sagt lite motiverende, forteller hun.

– Håper en samlet advokatbransje stiller seg bak

Økt gjennomtrekk av flinke advokater, dårligere kvalitet på rettshjelp og svekket rettssikkerhet er blant konsekvensene hun trekker frem dersom satsen ikke heves.

– Jeg har snakket med flere som allerede har skiftet bransje eller som vurderer å gjøre dette om satsen ikke økes. Dette gjelder særlig advokater i etableringsfasen, som kanskje også er småbarnsforeldre og som opplever at det er vanskelig å få endene til å møtes, forklarer Aksnes.

For at advokatene som jobber på offentlig sats skal bli hørt med sine krav, mener hun oppgjøret bør komme fra en samlet advokatbransje.

– Jeg tror og håper at advokater innenfor andre bransjer viser forståelse og støtte for situasjonen til advokater som tar saker på offentlig sats. 

– For at vi skal bli hørt tror jeg det kreves at vi som advokater fremstår samlet. Jeg vil anbefale alle å lese seg opp på temaet og bidra til å spre budskapet i sosiale medier, slik at politikerne forstår alvoret i situasjonen, sier Aksnes.

Les mer om steiken og bakgrunnen for den:

Advokatforeningen streiker fra mandag - alle skyggeadvokater legger ned arbeidet