For 16.gang avholder Advokatforeningen sin årstale i kveld. I år er temaet uskyldspresumsjonen, og presset mot denne.
Uskyldspresumsjonen
Et grunnleggende rettsprinsipp om at man er uskyldig inntil man er endelig dømt i en straffesak.
Prinsippet er stadfestet i Grunnloven, i EMK art.6.2 og i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 14.2.
I menneskerettserklæringen art.11, punkt 1, heter det: «Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolsbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.»
I et innlegg i Aftenposten i dag spør Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort om samfunnet er villig til å betale prisen for rettssikkerhet.
Annonse
«Norske forsvarsadvokater ser ting som uroer dem, og NAV-skandalen viser til fulle at ikke alt er som det bør være», skriver Hjort.
Han mener at uskyldspresumsjonen trues av to ulike motiver i Norge: «Det ene er politisk, og handler om effektivitet i kriminalitetsbekjempelsen. Det andre handler om å spare penger.»
- Skandaløst lite penger
Jens Johan Hjort holder i kveld sin fjerde årstale som Advokatforeningens leder. Her fra en tidligere årstale. Foto: Monica Kvaale
Det store omfanget av tilståelsesdommer, straff ilagt som administrativ reaksjon av forvaltningen i form av gebyrer og bøter, ankesiling og økonomisk struping av domstolene er eksempler på presset mot uskyldspresumsjonen, fremholder Hjort i innlegget.
«Jeg mener det er en skandale hvor lite penger myndighetene er villig til å bruke på rettsvesenet vårt. Domstolen forvalter rettssikkerheten for hver og en av oss, har ansvar for vår kollektive tillit til rettssystemet, og skal kontrollere og korrigere de andre statsmaktene. Jeg tror ikke myndighetene forstår verdien og omfanget av dette ansvaret. De er i hvert fall ikke villige til å betale prisen», skriver Hjort.
I innlegget peker han på at NRK er tilgodesett med 6,4 milliarder kroner i tilskudd fra staten i budsjettet for 2020, mens domstolene til sammenligning får 2,6 milliarder kroner - et beløp som tilsvarer to og en halv ganger beløpet som domstolene får.
Et mål med Advokatforeningens årstale er å bringe advokatstandens forståelse av rettsstaten ut til et bredere publikum, forteller Anders Ryssdal, tidligere leder av Advokatforeningen.
I 2004 var han en av initiativtagerne til at Advokatforeningen hvert år skulle samle hele justissektoren til en tale om et rettspolitisk tema.
Den første talen hadde tittelen «Rettsstaten under press» og ble holdt av nettopp Anders Ryssdal, som i dag er advokat i Glittertind.
Kveldens tale har tittelen «Ingen røyk uten ild? Uskyldspresumsjonen under press», og holdes av Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort, på Grand hotell i Oslo.
Udekket behov
Om lag 160 gjester fra hele justis-Norge, samt tillitsvalgte i Advokatforeningen, er invitert til talen og den påfølgende middagen.
- Da den første årstalen ble avholdt, var advokatstanden egentlig ikke tilstrekkelig forstått. Dels fordi vi selv ikke hadde vært utadvendte nok. Da jeg overtok som leder, oppdaget jeg raskt at det var en unison oppfatning i advokatstanden at vi måtte bringe vår forståelse av rettsstaten ut til et bredere publikum, uavhengig av advokatenes politiske ståsted og hvor man drev praksis, sier Anders Ryssdal.
- Årstaler var noe andre institusjoner drev med, som Norges Bank og NHO, men det var ikke noe lignende engasjement for rettsstaten eller juridisk sektor. Jeg synes igrunnen det var et udekket behov for dette, og så en klar mulighet for Advokatforeningen til å sette viktige utfordringer på agendaen, sier Ryssdal.
I tillegg er årstale-arrangementet en arena der folk som ellers er motparter, kan møtes for å diskutere felles utfordringer, forteller han.
Anders Ryssdal var leder av Advokatforeningen fra 2004 til 2008. Her fotografert på et tidligere årstale-arrangement. Foto: Monica Kvaale
Ønsker planmessig oppfølgning
Ryssdal er svært fornøyd med at årstale-arrangementet har befestet seg som en viktig begivenhet for rettsstatens aktører.
- NAV-saken er et eksempel på hvor viktig det er å ha fokus på rettsstaten. At arrangementet også er et fysisk møte mellom mennesker, er bra, spesielt i vår tid, der så mye av samfunnsdebatten foregår i sosiale medier.
Ryssdal ser gjerne at arrangementet utvikler seg videre.
- Det er ingen svakheter, slik jeg ser det, ved selve arrangementet, men det kunne ha vært spennende om temaet for talen ble gjenstand for en planmessig oppfølgning i året som følger frem til neste tale, sier Ryssdal.
Viktig visjon
Advokatforeningen har en spesiell rolle i rettssamfunnet, påpeker han.
- Dette fordi alle andre som jobber i justissektoren opptrer enten veldig tilbakeholdent, som dommere og påtalemyndigheten - med unntak av Tor-Aksel Busch - eller de opptrer kun på egne vegne, som for eksempel innflytelsesrike professorer på universitetene. Advokatforeningen er den eneste organisasjonen i justissektoren som samler inn synspunkter og refleksjoner og aktivt fremmer dem på vegne av sin profesjon. Vi liker å si at vi er rettsstatens voktere, dette er en viktig visjon å ha. Advokatforeningen virker egentlig litt på samme måte som mediene; den løfter saker frem, sier Anders Ryssdal.
Advokatbladet sender talen live på vår Facebook-side fra klokken 17.30!
