Frykter fengslene vil fylles av syke folk etter lovendring
Stortinget vedtok tirsdag en ny utilregnelighetsparagraf, etter massiv motstand fra Advokatforeningen, fagmiljøer og Riksadvokaten. - Det vil nå være umulig å si hvem som kan straffes eller ikke, sier Forsvarergruppens leder.
- Vi beklager dette sterkt, og spør om lovgiver helt forstår hva vi som arbeider i strafferettspleien holder på med, sier Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen.
Stortinget vedtok i går, med 52 mot 46 stemmer, å erstatte ordet "psykotisk" i straffeloven § 20 med ordene "sterkt avvikende sinnstilstand".
Annonse
Den nye § 20, som tidligere het tilregnelighet, skal nå få navnet skyldevne.
Marius Dietrichson stiller seg undrende til at Stortinget vedtok forslaget, til tross for advarslene som kom fra både fagmiljøer, Riksadvokaten og Advokatforeningen.
Fengslene vil fylles av syke
- Det er et samstemt fagmiljø som sterkt advarer mot lovendring på dette punkt, alt fra advokater, øverste påtalemyndighet til rettens medisinsk sakkyndige. På den annen side er det ingen som med tydelighet argumenterer for lovendringen. Likevel vedtas den. Da må det være betimelig å spørre hva som foregår, og minne om at vi er en rettsstat med forutberegnelige regler med et rasjonelt regelverk, sier Dietrichson.
Han frykter konsekvensene av lovendringen.
- Lovendringen vil medføre at fengslene vil fylles opp av syke mennesker, av utilregnelige slik vi i dag kjenner de. Og det vil nå, etter lovendringen, være umulig å si noe sikkert om hvem som kan straffes eller ikke. På den annen side er det ikke mulig å se noen fordeler ved lovendringen. Dette er ikke en rettsstat verdig, sier Dietrichson.
Bakgrunn fra 22.juli-saken
Dagens § 20: Tilregnelighet
For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlings-tidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er
- Bakgrunnen for saken, er at det er vanskelig å skille mellom det juridiske og det medisinske psykosebegrepet, og at det er mange som har psykose-diagnose som ikke er psykotiske etter straffeloven, sa Frida Melvær (H), saksordfører for saken, da den ble debattert på Stortinget i går.
Saken er blitt behandlet i halvannet år i Justiskomiteen, noe som speiler omfanget og kompleksiteten saken har i seg, sa Melvær.
Saken har bakgrunn i den brede debatten om straffelovens regler om tilregnelighet og om rettspsykiatriens rolle i avgjørelser om tiltalte er tilregnelig som oppstod i kjølvannet av 22.juli-saken, sa hun.
Byttet ut ord
I forslaget fra regjeringen ble formuleringen "psykotisk" erstattet med begrepet "alvorlig sinnslidelse". Begrepet møtte massiv kritikk for å være utydelig, både fra Advokatforeningen, Riksadvokaten, sekretæren for Tilregnelighetsutvalget og fra fagmiljøene.
Da Stortinget skulle votere over forslaget i går, var begrepet endret til "sterkt avvikende sinnstilstand".
- Da vil man unngå at en slik forvirring oppstår, sa Melvær.
- Alvorlig sinnslidelse er et ikke-medisinsk rettslig grunnvilkår og skal omfatte både alvorlige psykiske, somatiske og organiske lidelser med virkninger på sinnet. Lovendringene vil føre til større treffsikkerhet for vurderingen av straffefritak, styrke samfunnsvernet og øke kvaliteten i rettspsykiatrisk sakkyndigarbeid, sa Melvær fra talerstolen.
Return to sender
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre stemte for lovendringen, mens Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet og Rødt stemte imot.
Saksordfører for Høyre, Frida Melvær fra Sogn og Fjordane, mener at lovendringen vil gi større treffsikkerhet for vurderingen av straffefritak. Skjermdump fra Stortinget.
Justiskomiteen, som ledes av Lene Vågslid (Ap), tilrådet at proposisjonen (Prop. 154 L (2016-2017)- Endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.v.) skulle sendes tilbake til regjeringen. Dette forslaget falt med 51 mot 44 stemmer.
- Forslaget vil medføre en stor risiko for forskjellsbehandling og vilkårlighet, og oppstiller en altfor uklar norm for hvor grensen for tilregnelighet skal gå, sa advokat Anders Brosveet, som møtte på vegne av Advokatforeningen.
– Lovgiver abdiserer i praksis fra sin oppgave med å definere vilkårene for straff. Man overlater altså til domstolene det som er et veldig viktig og prinsipielt vanskelig tema. Advokatforeningen mener at det er lovgivers lodd å ta det valget, sa Brosveet.
Riksadvokaten advarte
Også riksadvokat Tor-Aksel Busch advarte mot forslaget, som han mente hadde en uklar ordlyd, noe som gjør konsekvensene "uoversiktlige og alvorlige", sa Busch.
Han spurte seg om lovforslaget handler om misnøye med påtalemyndigheten etter 22.juli-saken.
– Hva er så tungtveiende at disse unisone og sterke advarslene ikke blir tatt til følge? Jeg erkjenner her min utilstrekkelighet; jeg får ikke tak i motkreftenes substans. Har det sammenheng med Anders Behring Breivik og påtalemyndighetens vurdering av ham og hva som var bevist? Eller frykter man at de sakkyndige har for stor innflytelse? Hva er man egentlig misfornøyd med? Er det noen i dag som slipper unna straff, som burde vært straffet? Er dette et tema? Da burde dette ha kommet til uttrykk, sa Busch.
