Pasientens ord blir aldri trodd, og det er i praksis umulig å nå frem hvis det er feil i journalen. Steinar Winther Christensen gikk knallhardt ut mot Pasientskadenemnda på Advokatforeningens rettssikkerhetsseminar.
Både Utlendingsnemnda og Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker fikk kritikk på årets seminar i regi av Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg. Temaet var rettssikkerhet i møte med nemnder.
Tror på journalen
Men det sterkeste skytset kom fra advokat Steinar Winther Christensen. Han var kategorisk etter sine 30 år med saker om personskadeerstatning, og brukte også sin egen sykehushistorie som illustrasjon på hvor dårlig rettssikkerhet han mener pasientene har.
– Realiteten i dag er at pasientens ord aldri blir trodd, hverken hos Norsk pasientskadeerstatning eller Pasientskadenemnda. Nemnda bygger på journalen som et tidsnært bevis som skal være korrekt, sier Christensen. Han viser til at pasienten aldri har noen reell mulighet til å tilbakevise det som står der, siden han eller hun først får innsyn i den når noe går galt og det blir en sak. – Pasienten burde hatt innsyn med én gang for å kunne reagere, sier han.
Journalfeil
Steinar Winther Christensen bruker sin egen historie fra en operasjon for et par år siden, som illustrasjon på hvordan journalene ikke alltid er riktige.
– Jeg ble operert i narkose til tross for at jeg ønsket epidural, fordi de sa at epiduralen ikke virket. Etter operasjonen gledet jeg meg til å snakke med kirurgen som hadde operert meg, men hun dukket aldri opp. Da jeg senere ble innkalt til kontroll for å fjerne stingene, så var de satt litt klundrete, og sykepleieren som fjernet den, spurte hvem det var som hadde operert. Så gikk hun inn i journalen og sa at det var turnuskandidat Peder Ås som hadde operert meg. Jeg så på journalen, og det krydde av feil. Dette er et eksempel som kun gjelder meg, men det er et bilde på at man skal være forsiktig med alltid å legge journalen til grunn, sier Christensen.
Han mener Pasientskadenemnda har lagt seg på at journalen alltid legges til grunn. De sakkyndige har han heller ikke særlig tro på. – Det er leger som påfører pasienten skader, og så er det leger som i praksis avgjør erstatningen, sier han, og etterlyser også at det tas hensyn til pasientens forventning til behandlingen.
Mediekritiske
Direktøren i Pasientskadenemnda, Rose-Marie Christiansen, tar ikke selvkritikk på annet enn saksbehandlingstiden. – Sakene våre tar altfor lang tid. Vi har Riksrevisjonen på nakken fordi saksbehandlingen har økt, og det er bra med fokus på dette, fordi det som regel fører til press på bevilgende myndigheter, sier hun.
For Christiansen er det viktig at nemnda ikke har egeninteresse i hvordan enkeltsaker faller ut, og at den ikke feirer seire i rettsapparatet. – Det er veldig viktig at det er åpenhet om nemndas avgjørelser, og det er også en viktig rettssikkerhetsgaranti for pasienten, sier hun.
Båre Christiansen og direktør Ingunn-Sorie Aursnes i Utlendingsnemnda er mer kritiske til mediene enn til partene de møter. – I mediene har jeg en følelse av at kompliserte forhold blir ensidig fremstilt. Det er jakten på lesere og kjøper, og ikke jakten på sannheten, som styrer, sier hun, og bruker som eksempel en sak i lagmannsretten: – Journalisten som dekket saken, prioriterte ikke å være tilstede, for han «visste hva vi mente». Dessuten brukes det veldig sterk retorikk i mange avisartikler, sier Rose-Marie Christiansen.
– Vi vet ofte mer enn vi kan fortelle. Slik begrunner Ingunn-Sofie Aursnes det at UNE ikke alltid kan imøtegå kritikken som kommer. – Vi kan ikke fortelle det av hensyn til kildevern. Kildevernet er også en viktig del av rettssikkerheten, sier hun. Og generelt mener hun at:
– Rettssikkerheten i UNEs saksbehandling er god. Vi ivaretar og forvalter internasjonale konvensjonsforpliktelser og norsk regelverk på en god måte, og ivaretar klagerens rettssikkerhet, ifølge Aursnes, som også har et litt avslappet forhold til kritikk fra advokatene. Flere saker der det trengs advokat, medfører jo større honorar til advokatene, peker hun på.
– Begrensede rettigheter
Jonas W. Myhre, som er nestleder i Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i utlendingsrett, er ikke enig med Eivind Smith, som på seminaret snakket om de domstolslignende organene:
– UNE er ikke et «domstolslignende organ». Det er en pynteetikett, sier han, og peker på at 85 prosent av sakene i 2011 ble avgjort av nemndsleder alene eller sekretariat.
– Det rettslige hovedregelen er at det skal være adgang for asylsøkeren til personlig fremmøte når han har fått avslag på søknad om beskyttelse. Men det skjer bare i 13 prosent av sakene. Klageren og hans advokat har sterkt begrensede rettigheter. Advokaten kan stille spørsmål, men får dask på fingeren hvis han stiller spørsmål som nemndsleder synes at går for langt. Advokaten får holde sluttinnlegg, men stort sett får advokatene beskjed om at jussen, den tar nemndsleder seg av, sier Myhre. Han nevnte også at aksjons- og prosedyregruppen har opplevd mange kreative forsøk på å underminere klagerens troverdighet.
– Ærerik tradisjon
Professor Eivind Smith mener generelt at Norge har en ærerik tradisjon for domstolskontroll med forvaltningen. – Men det meste av det viktige som skjer i samfunnet, skjer ikke i domstolene, og det skal vi være glade for. Vi har hatt en enorm vekst i forvaltningsstaten gjennom de siste tiår, men ingen tilsvarende vekst i domstolenes rolle. Forvaltningsretten er marginal i det ordinære rettsapparatet, sier han.
Smith ser fremveksten av mer eller mindre domstolslignende nemnder som i hovedsak positiv. Kostnadene for partene er mye lavere, tilgjengeligheten bedre og rettssikkerheten er gjennomgående mye bedre enn i de forvaltningsorganene som tidligere håndterte de aktuelle sakstypene – og full overføring til de ordinære domstolene er av mange grunner uaktuelt, mener han. – Det vi ennå mangler, er mer systematisk tenkning omkring slike «mellomløsninger», med de muligheter for enda bedre og mer gjennomtenkte ordninger som ligger i dette, sier Smith.
Steinar Winther Christensen fikk aldri snakke med kirurgen, og oppdaget til slutt at han var operert av en turnuskandidat.
