Erik Keiserud brukte et bilde av en liten og en stor hund for å illustrere det ujevne styrkeforholdet mellom statens advokater, og de private parters advokater.
- De rike får den beste rettsstaten
Den norske rettsstaten svikter de svakeste gruppene i samfunnet, sa Advokatforeningens leder Erik Keiserud i sin årstale om samfunnsutviklingen.
I fornemme omgivelser på ærverdige Grand Hotell i Oslo var i kveld samfunnsstopper fra forvaltning, Storting og regjering samlet for å høre Advokatforeningens årstale. Også mediene og deres organisasjoner var representert, samt Advokatforeningens tillitsvalgte fra hele landet. Det er tolvte gang foreningen avholder sitt årstale-arrangement.
I år var temaet for talen "access to justice", eller mer spesifikt; "Hvordan fungerer rettsstaten for de ressurssvake i samfunnet".
- Jeg frykter en utvikling der store samfunnsgrupper ikke har tilstrekkelig kjennskap til sine rettigheter eller ikke evner å gjøre dem gjeldende. Skjer dette, vil disse bli rettslig fremmedgjort, sa Keiserud.
Han understreket at hans synspunkter ikke bare er hentet fra advokatenes opplevelser, men fra en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner og institusjoner.
Den norske rettsstaten er solid, men har noen vensentlige svakheter, påpekte Keiserud.
Følg hashtagen #Årstalen2015 for oppdateringer på Twitter fra arrangementet!
- Den største svakheten er at den rettsstaten oftest svikter, er de som trenger den mest. Rettsstaten er ment å demme opp for sosiale forskjeller, ved å sørge for at i det minste loven er lik for alle. Nå risikerer vi at den blir en forlengelse av forskjellene. Da er det ikke lenger bare slik at de rike kan kjøpe de største husene, de sikreste bilene og sende barna sine til de beste skolene – da får de også den beste rettsstaten.
- Dette er oppskriften på en ulikhet som er helt fremmed for norske idealer, verdier og tradisjoner. Derfor bør en slik svekkelse av den norske rettsstaten gjøre oss mer urolig enn vi er i dag, sa Keiserud.
Enslige, mindreårige asylsøkere mellom femten og atten år er for eksempel en gruppe som ikke har det samme rettsvernet i Norge i dag som andre barn. Mens enslige asylsøkerbarn under femten år blir tatt hånd om av barnevernet og plasseres i egne omsorgssentre, må unge mellom femten og atten inn i ordinær asylmottak, påpekte Keiserud.
Dagens praksis bør endres, mente han.
- Barnevernets ansvarsområde må utvides til å omfatte enslige asylsøkere mellom femten og atten år, sa han.
Mye av talen handlet om flyktninger og asylsøkeres manglende tilgang på rettshjelp, og følgende dette kan få. For eksempel brukes ofte ikke tolk i møter med barnevernet, hverken til å oversette saksdokumenter, eller i møter. Barn kan bli fratatt sine foreldre uten at foreldrene har tilstrekkelig kunnskap om hvorfor.
- Norge skal motta mange fremmedspråklige i årene som kommer. Det er på tide å finne løsninger som i større grad ivaretar rettssikkerheten til disse. Kompromisser er nødvendige. Det vil i mange saker i praksis ikke være mulig å oversette alle dokumentene. Samtidig må den det gjelder få tilstrekkelig innsyn i saken sin, sa Keiserud.
Han kritiserte dagens ordning, der det er forvaltningsorganet selv som plukker ut hvilke dokumenter som skal oversettes.
- Det kreves uavhengighet og juridisk kompetanse. Jeg foreslår derfor at det alltid oppnevnes en advokat som bistår den fremmedspråklige i saker som gjelder alvorlige inngrep. Dette vil ivareta rettssikkerheten, og sikre tillit til systemet. Det er i realiteten slik det i dag fungerer i straffesaker med forsvarer, sa Keiserud.
Norge bør ta kostnaden - selv om den blir stor - i å investere i fri rettshjelp til flyktninger, mente Keiserud.
- Det koster også å ikke gi rettshjelp, noe som aktualiseres av den stadig økende strøm av flyktninger til landet. Dette er mennesker som ikke har noe begrep om reglene som vil avgjøre deres fremtid i løpet av kort tid etter at de har kommet hit. Uten rettshjelp kan resultatet lett bli at vi nok en gang sender ut personer som det viser seg skulle ha fått bli, og at mange håpefulle søkere ikke reiser frivillig fordi de ikke har forstått at de må. For å unngå dette må vi ta den investeringen skikkelig rettshjelp koster – det kan fort bli dyrt å la være.
Rettshjelpsordningen bør utvides og forbedres, mener Advokatforeningen. I sommer kom foreningen og tretten andre organisasjoner med en felleserklæring om behovet for å utvide ordningen til også å omfatte sosial dumping, NAV-saker, familiegjenforening- og utvisningssaker, rettshjelp til domfelte i soning, voldskriminalitet, mobbing, og saker etter paisent- og brukerrettighetslovene, blant annet.
Å bekoste advokater på alle disse nye områdene vil bli svært kostbart for samfunnet, innrømmet Keiserud, men viste til utprøvningen av en såkalt "førstelinjetjeneste" som er forsøkt ut i enkelte kommuner, med godt resultat. Tjenesten innebar gratis førstekonsultasjon på inntil én time for alle, uavhengig av inntekt. I en offentlig evaluering fant man at førstelinjetjenesten dekket et omfattende behov for rettshjelp som ellers ikke hadde blitt dekket, fortalte Keiserud.
- Til tross for dette ble ordningen lagt ned. Jeg oppfordrer regjeringen til å rette opp dette feilgrepet. Dette er en rimelig måte å løse deler av et stort problem på.
Advokatforeningen foreslår en rekke konkrete tiltak for å bedre rettssikkerheten for samfunnets svakeste:
- Innføre en tydelig og rettssikker ordning for tolking og oversetting av dokumenter i forvaltningssaker.
- Utvide barnevernets ansvarsområde til å omfatte enslige asylsøkere mellom 15 og 18 år
- Tilføre representantordningen for enslige mindreårige asylsøkere flere ressurser.
- Ulovlig bruk av glattcelle og isolasjon må opphøre.
- Finne alternative løsninger til varetektsfengsling av barn.
- Ratifisere barnekonvensjonens tilleggsprotokoll om individuell klagerett.
- Innta bestemmelser om barnets beste i helselovgivningen.
- Opprette en førstelinjetjeneste for rettshjelp.
- Styrke ordningen med fri rettshjelp.
Les hele talen på Advokatforeningens nettsider her.
Twitter-oppdateringer med hashtagen #Årstalen2015 :
