Statsadvokatene har gjennomgått nesten 600 voldssaker for å bedre kvaliteten på politiets etterforskning

Ved starten av sommeren gjennomførte statsadvokatene en nasjonal undersøkelse av kvaliteten på etterforskningen av saker om alvorlig voldsbruk, slik som grov kroppskrenkelse, kroppsskade og grov kroppsskade.

Totalt er 587 påtaleavgjorte saker gjennomgått, hvorav flertallet handler om kroppsskade. Nesten halvparten av alle sakene ble kategorisert som utelivsvold.

I det store og hele er Riksadvokaten ganske fornøyd med politiets arbeid og skriver i sin rapport at "undersøkelsen etterlater et positivt helhetsinntrykk av nivået ved politiets innsats i etterforskningen av voldssaker".

Likevel er de tydelige på at det også finnes en del forbedringspotensiale, og mener kvaliteten på etterforskningen er for ujevn.

Les hele rapporten fra Riksadvokaten HER!

Understreker viktigheten av rettighetene til mindreårige

På nasjonalt nivå er et av hovedfunnene at det finnes muligheter for å sikre tidsnære bevis som kan brukes i større grad, slik som en mer systematisk tilnærming til undersøkelse og sikring av videoovervåkning.

Samtidig er det ønskelig med økt bruk av straksavhør av de involverte partene, samt at lydopptak fra telefonsamtaler med nødetatene bør hentes oftere enn det som gjøres i dag.

Videre står det i rapporten at: "Funnene fra undersøkelsen gir grunn til å vie oppmerksomhet mot rettighetene til mistenkte og siktede under 18 år og disses verger. Det er svært viktig at disse overholdes."

Riksadvokaten skriver at avhørene innholdsmessig er gjennomgående gode, men at "undersøkelsen har vist at det i noe større utstrekning kan stilles spørsmål til involverte personer eller vitner om hvor relevante bevis kan finnes."

I tillegg vil Riksadvokaten at avhørte personer oftere skal konfronteres med viktige bevis, eksempelvis der vedkommendes forklaring ikke samsvarer med andre opplysninger i saken.

Savner flere etterforskningsplaner

Riksadvokaten peker også på at etterforskningsplaner kun ble brukt i et mindretall av sakene hvor det etter anbefaling fra riksadvokaten skulle vært gjort.

"Erfaringsmessig bidrar dette styringsverktøyet til at etterforskingen blir mer målrettet og at relevante hypoteser etterprøves og vurderes. Videre blir det et mer helhetlig blikk mot bevisbildet i saken og at frister overholdes. Bruken av etterforskingsplan, og kvaliteten på etterforskingsplaner der slike utarbeides, bør styrkes."

Rapporten understreker at noen små rutineendringer hos politiet ved forberedelser av saker kan effektivisere påtaleavgjørelsen og iretteføringen.

"Dette gjelder blant annet økt bruk av tidshenvisninger i avhørsrapportene til hvor i lydopptaket sentrale utsagn kan gjenfinnes, og en mer omforent forståelse mellom politi og statsadvokaten – eventuelt bedre etterlevelse av direktiver som allerede er gitt – når det gjelder opplysninger som skal fremgå av oversendelsespåtegninger fra politidistriktet til statsadvokatene."

Riksadvokaten mener også at det er for store variasjoner i oppgaveløsningen uten nødvendig faglig begrunnelse, noe de mener viser hvor viktig det er at det pågående etterforskningsløftet gjennomføres som planlagt.

Skal følges opp i de enkelte distriktene

Et av hovedmålene ved Riksadvokatens undersøkelse er å avdekke eventuelle systematiske avvik og forbedringspotensiale.

I perioden fram mot jul og på nyåret vil representanter fra de aktuelle statsadvokatembetene og Riksadvokatembetet ha møter i de ulike politidistriktene for å følge opp funnene.

"Det er enkelte geografiske variasjoner, og tiltakene som iverksettes i hvert enkelt politidistrikt vil bli innrettet på bakgrunn av funn som er gjort i den aktuelle regionen. Funnene vil også bli benyttet aktivt i den fagledelse statsadvokatene gjør som del av sin løpende straffesaksbehandling."