– Jeg er sikker på at jeg er Nordens mest frittalende riksadvokat

– Selv om advokatene skal være klientenes hærførere, gjør de lurt i å huske på samfunnsoppdraget. Vi er alle en del av rettsstaten, og den blir ikke bedre enn hver enkelt av oss. Å se hen til rettsstatens forventninger ved sin oppgaveløsning, er et velment råd, sier Tor-Aksel Busch.

I mars neste år blir han sytti. Han valgte å gå av fem måneder før, og innrømmer at han gruer seg litt til pensjonisttilværelsen. Konkrete planer er ikke lagt, men han har en skog å skjøtte.

– Jeg er sannsynligvis den beste riksadvokaten i verden, med motorsag, intet mindre!

Han er opprinnelig fra Spydeberg i Østfold, men har en liten gård i Askim, der han inntil ganske nylig bodde alene. Hans kone døde av kreft i 2016, og etter vel ett år traff han sin nye livsledsager, bosatt på Snarøya i Bærum. Så nå bor han mest der.

– Jeg er veldig glad for at jeg traff henne, og går ikke inn pensjonisttilværelsen alene, som jeg i og for seg har kjent på. Vi ser frem til å gå inn i dette sammen.

– På gården er det alltids mye å ta seg til. Med et par timers innsats kunne jeg skrevet en arbeidsliste som ville sysselsatt meg de neste seks månedene. Jorden på gården er forpaktet bort, men skogen og resten prøver jeg å administrere selv.

Satte kaffen i halsen

Han har ikke noe usagt i tankene som han har spart til sin avgang, forteller han.

– Jeg mener at jeg ikke har lagt bånd på meg i den rettspolitiske debatten. Jeg er sikker på at jeg er den mest frittalende riksadvokaten i Norden. Ikke fordi jeg er spesielt modig, men fordi rammebetingelsene i Norge har vært gode. Det har ikke vært noe forsøk på å styre meg. Jeg har i løpet av mine år som riksadvokat åpenbart kommet med noen uttalelser som har fått justisministre til å sette morgenkaffen i halsen. Men ingen har forsøkt å påvirke meg, og det har jeg satt stor pris på.

Han mener han har brukt denne friheten til beste for strafferettssystemet, og at hans budskap i morgen derfor vil være det samme som i dag.

– Hva har vært den viktigste endringen i påtalemyndigheten i løpet av dine 22 år som riksadvokat?

– Det har skjedd mange endringer på ulike felt. Selve styringen av påtalemyndigheten er i dag en helt annen enn tidligere. Der vi før styrte gjennom direktiver i enkeltsaker, gir vi i dag generelle direktiver som kommer til uttrykk i rundskriv og andre publikasjoner. Vi har ikke sett enden på denne utviklingen, og før jeg slutter, håper jeg å kunne lansere et eget intranett for den høyere påtalemyndigheten og statsadvokatene.

Masse-overgrep

En annen viktig endring er selve kriminalitetsbildet, påpeker han.

– Et dominerende trekk er nettovergrepene, som på mange måter utfordrer hele tenkningen vår. De avdekkes gjerne gjennom en enkelt anmeldelse, men etter ransaking og beslag kan saken gå fra å omfatte én fornærmet til flere hundre. Dette utfordrer både måten vi jobber på, og iretteføringen. Vi er i en situasjon der vi ikke helt ser konsekvensene, prioriteringsmessig, av å satse på noen få saker, sier Busch.

For å illustrere viser han til Øst politidistrikt, der det er satt av tretti etterforskere for å jobbe med alvorlige overgrep og vold mot barn.

– Men to store nettovergrepssaker fordret tyve av disse årsverkene. Da blir andre saker nødvendigvis liggende. Vi har derfor fremmet et forslag overfor Justisdepartementet om lovendringer av strafferettslig og straffeprosessuell karakter.

Stikkordet for forslaget, som ble fremmet i september i år, er å vurdere enkelte lovbrudd som kollektive.

– Et par eksempler: Et sted i Norge kommer en mor til et lokalt lensmannskontor og sier at sønnen på ti år skyper med en jente på femten, som moren mistenker er en mann. Etterforskningen avdekker at en 42 år gammel mann står bak, og at han forledet gutten til å onanere mens de snakket sammen. Ved ransaking hos mannen, klarer politiet å identifisere 263 fornærmede med en snittalder på tretten år.

Ikke ressurser til alt

Hans neste eksempel er fra Filippinene.

– Nordmenn bestiller live-overgrep mot barn hos såkalte barne-halliker. Det kan være mødre i ytterste fattigdom som stiller sine barn til disposisjon. Mitt forslag er at man i større grad prøver å se slike nettovergrep som kollektive og ikke enkeltstående forbrytelser. I saker med så mange fornærmede må vi tenke annerledes. Man kan selvfølgelig reise motforestillinger mot dette, men her inviterer jeg politikere til å ta ansvar. Hvis ikke reglene endres og det gis mer ressurser, vil det skape krevende situasjoner, som går ut over noe, og noen

Oppsummert: Sedelighetsforbrytelser øker, spesielt på nett, mens den tradisjonelle vinningskriminaliteten faller

– Det tredje jeg vil trekke frem, er endringer i samfunnet vi skal betjene, med utfordringer knyttet til integrering. Det egalitære Norge som var dominerende da jeg begynte, er ikke der i samme grad. Dette er trolig tre av de større endringene jeg synes å ha sett i løpet av min tid.

Også publikums holdning til embetet er endret.

– Folk har helt andre forventninger nå. At du har en tittel og jobber høyt oppe i et hierarkisk system, gir ingen autoritet i seg selv. I dag må du jobbe hver dag for å oppnå tillit. Nå forventes transparens. Å gjemme seg bak en autoritetspult, det går ikke lenger. Det er veldig bra, men det gjør noe med oss alle.

Ville ikke øke maksstraffen

Busch har tidligere vært pådriver for strengere straffer for drap, voldtekt, overgrep mot barn, uprovosert gatevold og gjentatt vinningskriminalitet, noe han absolutt ikke skammer seg over. Men da Justisdepartementet for kort tid siden foreslo å heve maksstraffen til tretti år, reagerte han.

– Jeg synes det var et meget dårlig begrunnet forslag, som på ingen måte tok innover seg de erfaringene som var gjort med de straffeskjerpelsene som allerede var kommet. For mange var det oppsiktsvekkende at en riksadvokat gikk imot strengere straffer. I det som mange oppfattet som en knallhard høringsuttalelse, skrev vi at det ikke var noe behov for å øke maksstraffene, og at straffenivået gjennomgående er akseptabelt. Jeg tror faktisk at vår høringsuttalelse hadde stor betydning. Hadde vi ment det motsatte, så hadde vi i dag hatt maksimumsstraff på tretti år, tror han.

Buschs overordnede mål er å opprettholde og videreutvikle den liberale rettsstaten, og at strafferettspleien skal være human, fremholder han.

– Straff skal brukes med vett og forstand. Antall ubetingede dommer går ned, men antallet fengselsdøgn går opp. Dette viser til fulle at dommene er blitt lengre. Prognosene for i år viser ganske dramatiske forskjeller bare fra 2018.

Uro kan oppstå

På spørsmål om han ser noen trusler mot den norske rettsstaten, svarer Busch at han ikke ser noen direkte trusler eller konturer av dette, men trekker likevel frem fire forhold.

– For det første; det er veldig viktig at vi er i stand til å gjøre jobben vår. Dersom det ikke settes inn nok ressurser, kan det skape et spenningsforhold inn mot rettsstaten. Danmark har innført dobbelt så streng straff for kriminalitet begått i visse områder, dette synes jeg ikke er en god vei å gå. Og i Sverige har de en oppklaringsprosent på drap i gjengmiljøer på bare tjue prosent. Vi må ikke komme dit at den organiserte kriminaliteten brer om seg uten oppklaring.

For det andre er påtalemyndighetens uavhengighet også en viktig faktor for rettssikkerheten, understreker han. I begynnelsen av oktober la regjeringen frem et forslag til endring i straffeprosessloven som lovfester nettopp denne, noe som gledet Busch stort.

– Å nedfelle påtalemyndighetens uavhengighet i enkeltsaker i lov er noe jeg har vært opptatt av veldig lenge. Forslaget er ingen belønning til meg, men blir godt å ta med seg på vei ut; at det kom på plass under min embetsgjerning.

– Mitt tredje budskap, som henger sammen med det første, er at man må passe på at ikke etterforskning og påtalefunksjonen i politiet blir stemoderlig behandlet. Og hvis jeg kan driste meg til å ta med et fjerde punkt, så er det at den liberale rettsstat i seg selv er et gode som man ikke må gå på akkord med. Alle tiltakshjemler og fullmakter som kommer til politiet og påtalemyndighet må være godt begrunnet.

Klausulering

Han gir også gjerne noe råd til advokatstanden.

– Advokater må holde den etiske fanen høyt, og ha høy standard ved sin oppgaveløsning. Jeg har hatt gleden av å prosedere mot legender som Alf Nordhus og Olav Hestenes, det var jo absolutt et høydepunkt, og iblant utfordrende. Selv om disse var de fremste representantene for det aktive forsvar, så var det aldri tvil om at de kunne innlede gode, konstruktive samarbeidsrelasjoner med aktoratet for å få den enkelte sak gjennom. Jeg er nok litt usikker på hvordan dette er i dag, i enkelte tilfeller.

Riksadvokaten tok tidligere i år til orde mot et forslag i de nye retningslinjene for forsvarere, utarbeidet av Advokatforeningen, som sa at forsvarere som hovedregel skulle råde sine klienter til ikke å forklare seg for politiet, uten innsyn i sakens dokumenter. Busch er glad for at forslaget ikke ble en realitet.

– Jeg opplevde at forslaget på mange måter var født i frustrasjon. Politiet og påtalemyndighet har ansvar for ikke å klausulere i vilden sky, men må bruke regelverket på en klok måte. Og det er absolutt mulig å klage over klausulering, både til statsadvokatembetet og til riksadvokaten.

Ble lei seg

Han mener at de aller fleste advokater gjør en svært god jobb til beste for sine klienter.

– Samtidig ser vi at konkurransen innenfor strafferettsgruppen av advokater er blitt større, og at klientnapping til tider har vært et problem, som kanskje er blitt noe bedre den siste tiden. Når vi nå vet at det går en sak i Tromsø hvor jeg har tiltalt to advokater for alvorlige narkotikaforbrytelser, representerer dette en negativ hendelse ikke bare for advokatstanden. Den kaster skygger over juristprofesjonene, over oss alle. Jeg understreker at saken pågår og at advokatene ikke er dømt, sier han.

– Advokater kan utsettes for mange forsøk på påvirkning for å tekkes klienter, og advokater må være bevisst når de manøvrerer i dette krevende farvannet. Man er gitt en stor tillit, og betales av det offentlige, det forventes en redelig og ordentlig opptreden.

Gjennom kommunikasjonskontroll har han hørt opptak av advokatsamtaler som har skuffet ham.

– Enkelte samtaler har gjort meg desillusjonert, jeg ble rett og slett lei meg. Det er viktig at Advokatforeningen jobber godt med sine etiske retningslinjer og sitt holdningsskapende arbeid, dette vet jeg foreningen er opptatt av, på samme måte som vi jobber med våre.

Avdanket rettssynser

– Hvilke råd vil du gi til din etterfølger?

– Jeg må passe på ikke å bli formann i foreningen «Alt var bedre før», og det vil fordre sitt fra min side! Jeg er komfortabel med riksadvokatembetes situasjon når jeg nå forlater skuta, og tilsvarende med statsadvokatene. De jobber godt og har god måloppnåelse. Jeg skulle ønske at situasjonen for politijuristene var en annen, jeg synes de har kommet mindre godt ut av reformen mange steder. Det er mye frustrasjon blant politijuristene, og enkelte er desillusjonerte. Så å bruke tid og krefter i konstruktiv dialog med Politidirektoratet for å bygge opp påtalemyndigheten i politiet, det vil være ett av mine råd til min etterfølger.

– Gruer du deg til å slutte?

– Ja, jeg gjør jo det. Jeg vet ikke riktig hva som møter meg. Men noen avdanket rikssynser har jeg ikke tenkt å bli. Jobben har vært givende og spennende, og jeg har fått brukt hele meg på en måte som jeg på ingen måte kunne regnet med. Det stod ikke skrevet i stjernene at jeg skulle bli riksadvokat. Gamle menn sier ofte at de ville gjort det samme om igjen, og jeg kan også si det, og mene det fullt og helt.