Utilregnelighetsparagraf til stryk

Da Stortingets justiskomite i slutten av april arrangerte høring for andre gang om forslaget, advarte blant andre Advokatforeningen og Riksadvokaten om at ordlyden er så vag og uklar at forslaget ikke kan vedtas i sin nåværende form.

Ikke bare er paragrafen rettsteknisk uheldig – hele lovgivningsprosessen er et brudd på Utredningsinstruksen, mente førsteamanuensis Anders Løvlie ved UiO, som i sin tid var sekretær for Tilregnelighetsutvalget.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch stilte spørsmål ved om regjeringens forslag er en slags takk for sist etter at påtalemyndighetene i 22.juli-saken vurderte Anders Behring Breivik som utilregnelig.

Uoversiktlige konsekvenser

I det han kalte «et personlig øyeblikk» fortalte Busch at han – som leder av påtalemyndigheten – tilbake i 2012 hadde kjent veldig sterkt på spørsmålet om terroristen var tilregnelig eller ikke.

– Vurderingen var ulik hos påtalemyndigheten og domstolen, som vi vet, men den var basert på hva som var bevist, ikke på hvordan loven var å forstå, sa Busch.

Og nettopp at lovforslaget er uklart, gjør at konsekvensene av det er uoversiktlig og alvorlig, sa han.

Når også advokater, akademia og det rettsmedisinske miljøet advarer sterkt mot forslaget, undret Busch på hva det er som trekker i motsatt retning.

– Hva er så tungtveiende at disse unisone og sterke advarslene ikke blir tatt til følge? Jeg erkjenner her min utilstrekkelighet; jeg får ikke tak i motkreftenes substans. Har det sammenheng med Anders Behring Breivik og påtalemyndighetens vurdering av ham og hva som var bevist? Eller frykter man at de sakkyndige har for stor innflytelse? Hva er man egentlig misfornøyd med? Er det noen i dag som slipper unna straff, som burde vært straffet? Er dette et tema? Da burde dette ha kommet til uttrykk, sa Busch.

Lovgiver abdiserer

Elden-advokat og medlem av Lovutvalget for strafferett og straffeprosess, Anders Brosveet, møtte på vegne av Advokatforeningen i høringen, og sa at forslaget, hvis det blir vedtatt, vil medføre en stor risiko for forskjellsbehandling og vilkårlighet, og oppstiller en «altfor uklar norm for hvor grensen for tilregnelighet skal gå».

– Lovgiver abdiserer i praksis fra sin oppgave med å definere vilkårene for straff. Man overlater altså til domstolene det som er et veldig viktig og prinsipielt vanskelig tema. Advokatforeningen mener at det er lovgivers lodd å ta det valget, sa Brosveet.

Etter Advokatforeningens mening, vil lovforslaget, dersom det blir vedtatt, i praksis bety at det innføres en fakultativ straffefritaksregel der det blir opp til retten å frifinne de man synes fortjener å bli frifunnet.

Både Riksadvokaten, Advokatforeningen og Løvlie anbefalte å sende proposisjonen tilbake til Justis- og beredskapsdepartementet for ytterligere utredning. Det er å håpe at Justiskomiteen lytter til de entydige rådene den har fått.

For å si det med Busch: «Det kan ganske enkelt ikke være uforutsigbart hvem som har skyldevne i en rettsstat.»