Saken mot Philip Manshaus gjenåpnes 

Fredag kom nyheten om at Gjenopptakelseskommisjonen enstemmig har besluttet å gjenåpne saken mot Philip Manshaus. 

«Gjenopptakelseskommisjonen oppnevnte to nye sakkyndige til å vurdere domfeltes psykiske tilstand på gjerningstidspunktet. De sakkyndige avga en rettspsykiatrisk erklæring i februar 2024. De sakkyndige vurderte at domfelte var å anse som psykotisk på gjerningstidspunktet», skriver kommisjonen i en pressemelding. 

Den mener Manshaus' psykiske utvikling gjennom 2023, i tillegg til erklæringen fra de sakkyndige, gir en rimelig mulighet for frifinnelse, avvisning eller anvendelse av en mildere strafferegel. 

Kommisjonens beslutning blir nå sendt til Borgarting lagmannsrett som skal velge en ny tingrett til å behandle saken. 

Ble innlagt med psykose 

Fredag formiddag innkalte Manshaus' forsvarer Unni Fries til pressekonferanse i Advokatforeningens lokaler. 

- Først vil jeg si at gjenåpningen selvfølgelig ikke endrer på det faktum at det som skjedde 10. august 2019 var og er en tragedie for avdøde Johanne og hennes nærmeste, samt for moskeens medlemmer og samfunnet ellers ved at de handlingene som ble begått skapte stor frykt. Selv om saken er gjenåpnet er det ingen tvil om at Manshaus har gjort det han er dømt for, åpnet Fries. 

Manshaus' forsvarer begjærte gjenåpning av straffesaken for et år siden.

- Det hadde kommet frem nye opplysninger om Manshaus’ helsetilstand, nemlig at han lider av en alvorlig psykisk lidelse, som kan gjøre at man blir psykotisk. Det kom frem ved at han ble akuttinnlagt i fjor vinter som følge av psykose, og han var innlagt noen måneder før han ble tilbakeført til forvaringsanstalten, fortsatte Fries. 

- Gjenopptakelseskommisjonen har undersøkt dette, og oppnevnt to nye sakkyndige som har foretatt en ny rettspsykiatrisk vurdering av Manshaus. De har da hatt tilgang til den nye informasjonen om hans helsetilstand som vi ikke hadde under rettssaken i tingretten.

Om retten nå beslutter at Manshaus ikke var tilregnelig den gang han begikk drapet og terrorhandlingen, kan den vurdere om han skal dømmes til tvungen psykisk helsevern.

- Får han en slik dom betyr det at han ikke vil kunne komme ut i samfunnet igjen før man vurderer at det er trygt.

Manshaus tar avstand fra handlingene

Fries var også klar på at Manshaus tar avstand fra de holdningene han ga uttrykk for under rettssaken og i tiden forut for denne. 

- Når han ikke er psykotisk, er han klar på at de forestillingene han hadde om verden og om sin plikt til å handle på de forestillingene, er en del av hans sykdom og han håper at han kan få den behandlingen han trenger, sa hun. 

- Jeg ønsker også å si at det er viktig at samfunnet blir mer oppmerksom på at hvis man ser påfallende endringer i væremåte eller aggressivitet og fiendtlige holdninger som gjør at man ikke kjenner igjen den personen som man har kjent før, kan det være et tegn på psykisk sykdom. Det er viktig at vi er bevisste på dette fordi det kan gjøre oss bedre rustet til å forebygge alvorlige voldshandlinger. 

- Når det er sagt er Manshaus klar på at han ikke bebreider noen for at man ikke forstod det før han dessverre begikk disse handlingene.

Dømt for drap og terrorangrep 

I 2019 ble Manshaus dømt til 21 års forvaring med minstetid på 14 år etter å ha drept bonussøsteren Johanne Ihle-Hansen før han skjøt flere skudd mot Al-Noor-Moskeen i Bærum. 

Han ble også dømt til å betale erstatning på henholdsvis 150.000 kroner og 80.000 kroner i erstatning til to pårørende. 

I retten erkjente han de faktiske forholdene, men påberopte seg nødrett. Dommen ble heller ikke anket fordi han ikke erkjenner rettssystemet, skriver NRK.