Påtalemyndigheten legger mer vekt på sakkyndige rapporter enn på vitneutsagn og faktiske forhold, mener advokat Terje Skåland.
I et debattinnlegg oppfordrer Terje Skåland nå andre advokater til å være oppmerksom på at sakkyndige rapporter fra firmaet Rekon AS - og andre sakkyndige - kan inneholde konklusjoner basert på feil faktagrunnlag.
[caption id="attachment_4527" align="alignright" width="212"] UKRITISK: – Når det er faglig uenighet, men påtalemyndigheten bare innhenter èn faglig rapport og bruker denne ukritisk, har vi et rettssikkerhetsproblem, sier advokat Terje Skåland. Han er partner i Advokatfirmaet Nicolaisen. Foto: Tom Hermansen, Atelier Herman[/caption]
I slutten av november ble hans klient (20) frifunnet for bildrap i Eidsivating lagmannsrett, etter først å ha blitt dømt i Øvre Romerike tingrett.
Det var i juni for to år siden at hans klient var involvert i en trafikkulykke med en 16 år gammel mopedist på Jessheim. Mopedisten døde av skadene. Da den unge bilføreren i mai i år ble dømt i tingretten, la retten vekt på en sakkyndig rapport fra firmaet Rekon som konkluderte med at føreren hadde fått en skrens på bilen, og derfor havnet utenfor veibanen.
Men fire vitner – to mopedister, en person som stod og ventet på bussen, og en fotgjenger – hadde ikke sett noen skrens.
Advokat Skåland dro selv til ulykkesstedet, og så da at det på ulykkesstedet var en om lag tolv centimeter høy asfaltkant (se bilde).
– En uke før saken skulle opp for tingretten, kom VGs avsløring om at Vegvesenet hemmeligholdt sine dybdeanalyser av dødsulykker, de såkalte UAG-rapportene. Jeg kastet meg rett på fax-en og ba om dokumentinnsyn, og fikk etter hvert ut rapporten. I UAG-rapporten om min klients ulykke beskrives den høye asfaltkanten, og den tillegges stor betydning for ulykken, forteller Skåland.
Ikke tillagt vekt
Men i den sakkyndige rapporten fra Rekon var ikke asfaltkantens betydning tillagt vekt.
– Selv om alle vitnene sa i tingretten at de ikke hadde sett noen skrens, fastholdt påtalemyndigheten at en slik skrens hadde funnet sted. Dersom dette hadde vært riktig, ville det ha vært snakk om grovt uaksom kjøring, men poenget er at man ikke klarer å få en slik skrens på tørr asfalt i den hastigheten. Tiltalen lød på 75 km/t, men også fartsberegningen falt i lagmannsretten, forteller Skåland.
I lagmannsrettens dom blir sjåførens versjon av ulykken, samt vitnenes, lagt til grunn: På grunn av et nærmest hendelig uhell, kom bilens høyre hjul utenfor veibanen. Fordi asfaltkanten var så høy, mistet føreren kontrollen over bilen da han forsøkte å få den opp på veien igjen.
Den unge klientens familie hyret inn Børre Skiaker, tidligere motorsportkjører, og kjøpte inn en tilsvarende bil som var blitt brukt under ulykken, for å vurdere skrensens sannsynlighet. Videre ble to øvrige sakkyndige engasjert.
– Familien brukte et sekssifret beløp for å bevise hans uskyld. Det er ikke alle som har mulighet til dette, sier han.
Ber om gjennomgang
– I lagmannsretten fikk min klient en tydelig frifinnelse som sier at han ikke kan klandres for dødsfallet. Min kritikk handler om at påtalemyndighetene brukte Rekons rapport blindt. Og at Rekons rapport var basert på feil. Rekon blir mye brukt i slike saker, og det skremmer meg, sier Skåland.
Han har nå skrevet til Riksadvokaten og bedt om at gjennomgangen av aktuelle straffesaker på området også må rette et spesielt kritisk lys på saker der sakkyndige rapporter har vært avgjørende eller medvirkende årsak til domfellelse.
Sivilingeniør Erik Aanerud i Rekon AS sier at det er direkte feil at firmaet ikke la vekt på asfaltkanten i sin rapport, og at deres beregninger er basert på "ren fysikk".
Han er glad for at Riksadvokaten har varslet en gjennomgang av alle aktuelle straffesaker på området, og frykter ikke resulatetene.
–Vi er galde for alle slike gjennomganger. Vi er veldig nøye med å skrive våre rapporter slik at alle forutsetningene vi legger til grunn, kommer tydelig frem, slik at de kan overprøves av hvem som helst, sier Aanerud.