Dette mener advokatene om normert tidsbruk i tingretten

Denne uken gikk startskuddet for Oslo tingretts prøveprosjekt med normering av tiden brukt på hovedforhandling i enkelte sakstyper. 

Prosjektet skal vare i tre år og omhandler barnevernssaker, foreldretvister, utlendingssaker, avhendingssaker, bustadsoppføringssaker, person- og pasientskadesaker, saker om psykisk helsevern, arbeidsrettssaker og saker med tvistesum inntil én million kroner.

- Formålet er å undersøke om dette, sammen med grepene i den nye sivilsaksveilederen, kan ha effekt på hovedforhandlingenes konsentrasjon og den veksten vi over tid har sett i sakskostnadene, forteller sorenskriver Yngve Svendsen. 

Advokatbladet har tatt en prat med flere anerkjente advokater på de aktuelle rettsområdene for å undersøke hva de mener om normeringsprosjektet. Her er deres reaksjoner! 

- Bra som et utgangspunkt

- Jeg er positiv til dette prøveprosjektet. Høye saksomkostninger er et rettssikkerhetsproblem.

Det sier Olav Pedersen, managing partner i Harris og leder av Advokatforeningens lovutvalg for fast eiendom.

- Samtidig er det bra at normeringen er et utgangspunkt. Avhendingssaker, og saker etter bustadoppføringsloven, er veldig forskjellige. De kan variere svært ift både tvistesum, faktum og juss. Ofte kan det være kompliserte tekniske spørsmål som krever grundig sakkyndig gjennomgang, det kan være nødvendig med befaring og så videre. Så det må være rom for å avvike utgangspunktet.

- Må ikke settes press på å holde ressursbruken lav

Også advokat Gorm Grammeltvedt, leder av lovutvalget for velferds- og trygderett, mener normering er fornuftig ut fra ressurs- og effektiviseringshensyn.

- Det er positivt med en slik prøveordning hvis det bidrar til bedre forberedelse av sakene fra dommer- og advokatsiden, bedre samarbeid om klarlegging av sakens tvistepunkter og bevisføringen, sier han. 

- Person- og pasientskadesaker kan imidlertid være komplekse og kreve mer bevisføring enn det to rettsdager gir rom for. Det er viktig at ressursbruken ikke blir større enn nødvendig, samtidig er det viktig at normeringen ikke fører til at det settes for stort press på å holde ressursbruken lav i komplekse saker som krever flere rettsdager. Én rettsdag i psykisk helsevernssaker fremstår som en riktig norm.

- Sjablongmessig normering er feil vei å gå

Tina Storsletten Nordstrøm, leder for advokatene i Fagforbundet og medlem av lovutvalget for arbeidsrett, mener det er bra at domstolen satser på effektivisering, men skjønner samtidig ikke hvorfor den vil forlate skreddersømmen. 

- Det er tross alt ikke så mange arbeidsrettstvister som faktisk havner i retten, sier hun. 

- En sjablongmessig normering er derfor feil vei å gå. Hovedforhandling er den mest verdifulle tiden for partene. Effektiviseringen Oslo tingrett ønsker å oppnå, kan gjøres ved aktiv saksstyring. 

Nordstrøm setter spørsmålstegn ved hvorfor det er akkurat timene i retten som skal begrenses når den største delen av tidsbruken og kostnadene ligger i forkant av hovedforhandlingene. 

- Utfordringen er at partene ikke vil få belyst sine påstander verken faktisk og rettslig i tilstrekkelig grad, og at det kan gå utover rettssikkerheten. Domstolen mister sitt virkemiddel til å tilpasse tiden saken til som skal behandles, mener hun. 

- På den andre siden, er fordelen at man kan få mer effektive rettsprosesser, og disiplinere aktørene til å spisse saken. Men jeg tror dette i større grad oppnås ved aktiv saksstyring fra domstolen.

Fire betenkeligheter innenfor barnevern

At barnevernssaker må effektiviseres er forståelig, ifølge Elden-partner og leder av lovutvalget for barnevern, Ingrid Lauvås. 

- Samtidig er det avgjørende at de private parters rettssikkerhet ivaretas. Slik barnevernsutvalget ser det, vil disse sakene best la seg effektivisere gjennom dyktige og erfarne aktører. Vi har derfor støttet bruk av advokatlister i barnevernssaker, og bistått Advokatforeningens arbeid med å utarbeide egne etiske retningslinjer for barnerettsadvokater, sier hun. 

Når det gjelder veiledningen legger den opp til økt skriftlighet, påpeker Lauvås.

- For det første vil dette kreve mer tid til forberedelse. For det andre mener en at beviskvaliteten blir bedre ved umiddelbar bevisføring. Da vil en også kunne sikre kontradiksjon. 

Som et tredje punkt, mener Lauvås det kan være noen betenkeligheter med leselister. 

- Leselister vil innebære at alle dommerne, inkludert meddommer fra alminnelig utvalg, skal forstå innholdet og relevansen av dokumentene. Mange barnevernsdokumenter må leses i sammenheng, og ofte trengs en kommentar knyttet til hvorfor dokumentet er viktig, sier hun.

- For det fjerde er barnevernssakene dynamiske. Det kan da være vanskelig å «sette saken» god tid i forkant av hovedhandling, slik veilederen synes å legge opp til. Det må også kommenteres at barn ofte er part i disse sakene og at prosessene da må tilpasses dem.

- Ikke bindende

Den normerte tiden er den tidsrammen retten normalt tilbyr å stille sine ressurser til rådighet for partene. 

- Det er viktig å understreke at normeringen ikke er bindende for den dommeren som skal behandle saken. Etter en konkret vurdering kan hensynet til en forsvarlig behandling tilsi at det er aktuelt å fravike utgangspunktet, og å sette av mer eller mindre tid til rettsmøtet, poengterer Yngve Svendsen. 

Oslo tingrett implementerte den nye veilederen for sivile saker allerede i september 2024. Siden den gang har domstolen arbeidet med å utforme prøveprosjektet - med god hjelp fra øvrige sentrale aktører, slik som Advokatforeningen, Kommuneadvokaten i Oslo og Regjeringsadvokaten. 

Det vil bli foretatt en evaluering av prosjektet både midtveis og ved avslutningen. 

- Vi imøteser selvsagt også tilbakemeldinger fra aktørene utover de planlagte evalueringstidspunktene. Evalueringene vil gi oss verdifull informasjon om normeringens effekt sammen med bruk av virkemidlene i den nye sivilsaksveilederen, sier sorenskriveren.