Lagmannsretten forkastet Wilhelmsen-anke, men kappet 300 timer fra salæret

Reder Thomas Wilhelmsen vant fullt ut i Ringerike, Asker og Bærum tingrett i fjor, da retten blankt avviste søksmålet fra fire kusiner og en tante som krevde oppløsning av aksjeselskaper og innløsning av aksjeposter.

- Dersom tingrettens dom blir stående, har hovedaksjonæren fått oppskriften på hvordan de andre aksjonærenes penger kan «låses inne» til evig tid, uttalte saksøkernes prosessfullmektig, Emanuel Feinberg, i kjølvannet av tingrettens dom. 

Dommen ble anket. I mellomtiden valgte en av kusinene, Hannah E. Wilhelmsen, å trekke seg fra ankesaken, knappe tre uker før saken skulle opp i retten.

Nå har Borgarting lagmannsrett forkastet anken.

- Ikke i tvil

De fire familiemedlemmene krevde på ny oppløsning av aksjeselskapene og innløsning av aksjene. 

Anførslene fra mindretallsaksjonærene tok utgangspunkt i at det forelå myndighetsmisbruk ved at det over lengre tid var utbetalt uforholdsmessig lavt utbytte, til tross for at selskapene hadde god utbyttekapasitet. 

Lagmannsretten er uenig i dette, og støtter tingrettens vurdering om at maktfordelingen og selskapsstrukturen ikke er rettsstridig, selv om den trolig kan oppleves som urimelig av minoritetsaksjonærene. Retten viser til at dagens eierskapsstruktur er et resultat av en bevisst omorganisering på 1950- og 60-tallet. 

Lagdommerne konkluderer med at verken sammensetningen av investeringsporteføljene, forvaltningen av selskapene eller A-aksjonærenes innflytelse innebærer brudd på aksjelovens likhetsprinsipp eller vinningsformål. 

Det foreligger ikke myndighetsmisbruk, fastslår lagmannsretten, som «ikke [har] funnet saken tvilsom». 

Godkjente kravet for tingretten 

På rettssakens siste dag i tingretten ble det fremmet saksomkostningskrav på til sammen 47 millioner kroner. 

Thomas Wilhelmsen var også da representert av blant andre Olav Fredrik Perland fra Wiersholm. Også Kjersti Trøbråten og managing partner Stephan L. Jervell bisto. Wiersholm-teamet krevde 22,8 millioner kroner, inkludert merverdiavgift, og fikk kravet dekket. 

Perland og Trøbråten fakturerte 8662 kroner per time i tingretten, Jervell 8212 kroner. 

Glittertind-advokatene opplyste at dette kravet ville bli anket særskilt til lagmannsretten. 

I sin dom opplyser lagmannsretten at innvendingene mot kravets omfang, som ble fremmet for tingretten, senere ble frafalt. Lagmannsretten sluttet seg derfor til tingrettens begrunnelse, og tilkjente saksomkostningene som fastsatt av underinstansen.

- Vesentlig for høyt

Lagmannsretten mente imidlertid at kravet fra ankemotpartene, fremsatt i forbindelse med arbeidet med saken for Borgarting, var i drøyeste laget.  

I denne omgang fremla advokat Wiersholm og advokat Perland en sakskostnadsoppgave med advokatsalær på 7.839.043 kroner. Perland jobbet med en gjennomsnittlig timepris på 7769 kroner, ekskludert merverdiavgift. På det meste tok han 8010 kroner i timen. 

Ved vurderingen av kravet tok lagmannsretten utgangspunkt i at saken gjaldt svært store verdier, anslagsvis mellom 2.000.000.000 kroner og 4.000.000.000 kroner, basert på partenes ulike syn på den virkelige verdien av B-aksjonærenes andel. 

- Helt unødvendig å engasjere «alle» forretningsadvokatfirmaene i Oslo for å bistå én person

Videre ble det vist til at saken gjaldt et rettsområde som krever spesialkompetanse. I utgangspunktet måtte det derfor aksepteres som nødvendig at ankemotpartene hadde engasjert advokater som hadde en høy timepris, og at advokatene brukte mange timer. 

Også i denne typen saker går det imidlertid en grense for hva som er «nødvendige kostnader», ifølge lagmannsretten, som understreket  at «[d]e oppgitte timeprisene […] er høye, og dette gjelder spesielt for advokat Perland.». 

Kappet 300 timer

Men det var særlig det totale timeforbruket ankeinstansen reagerte på.

Ifølge Borgarting var timebruken under saksforberedelsen «vesentlig for høyt» – det utgjorde godt over et halvt årsverk. Totalt var det registrert 1603 timer, noe retten bemerket at tilsvarer nær et helt årsverk. 

På denne bakgrunn reduserte lagmannsretten salæret til ankemotpartene skjønnsmessig med 300 timer, noe som ga et fradrag på 1.467.000 kroner.