Økningen i sakskostnadene fra 2009 til 2018 var størst i Borgarting (105 %). I de andre lagmannsrettene var økningen slik: Agder (14 %), Eidsivating (71 %), Frostating (62 %), Gulating (65 %) og Hålogaland (57 %), snitt 54 %.Foto: Thea N. Dahl
SAKSKOSTNADER
Sakskostnadene til himmels
Advokatforeningen har besluttet å
sette ned et ad hoc-utvalg for å vurdere
hvilke endringer som bør gjøres for å
få sakskostnadene ned. I saker mellom foretak økte kostnadene med 96 prosent fra 2009 til 2018, mens kostnadene i saker mellom privatpersoner økte med 39 prosent.
I
representantskapsmøtet nylig luftet advokat
Brynjar Østgård, leder av Troms krets, en bekymring for de økende sakskostnadene.
– Sakene svulmer opp og omkostningene går til
himmels, og det er vanskelig å si hva dette skyldes.
Men advokatstanden er en sentral aktør, så vi må
se på oss selv og hvilke bidrag vi har til denne
utvikling, sa Østgård.
Annonse
– Hvis vi ubevisst bidrar til en utvikling der det
blir så dyrt å gå til domstolen at bare de rike har
tilgang, har vi sviktet vår oppgave, sa han.
Leder Jon Wessel-Aas sa at flere politikere nå
rasler med sablene.
– De er ikke fornøyde med at vi sier at det ligger
løsninger i tvisteloven og at sakene må styres
mer aktivt. Det er en fare for at det vil komme
lovgivningsinitiativer. Vi bør selv foreslå endringer
som kan avbøte situasjonen, sa Wessel-Aas.
Advokatforeningen setter nå ned et utvalg som
kan foreslå konkrete endringer.
Foreningen mener at tiltak som innføres for å redusere sakskostnadene bør være fakta- og kunnskapsbaserte, og har laget et tall- og faktadokument som oppsummerer det som er tilgjengelig av relevant innsikt og statistikk.
Økning i sakskostnader og økning i advokaters timepriser m.m.
Realøkninger fra 2009 til 2018
Økning
Gjennomsnittlige sakskostnader
92 %
Sakskostnader i en gjennomsnittlig sak mellom privatpersoner
39 %
Sakskostnader i en gjennomsnittlig sak mellom foretak
96 %
Timepris til advokater som i hovedsak jobber med privatklienter
14 %
Timepris til de ti prosent rimeligste advokatene
9 %
Gjennomsnittlig norsk årslønn
10 %
Hovedforhandlingstid i en gjennomsnittlig tvistesak
39 %
Kilde: Domstolkommisjonen / Advokatforeningen. Se flere tabeller lenger ned på siden.
Nye regler fra 1. juli
Fra 1. juli gjelder nye regler i tvisteloven som har til hensikt å redusere saksomkostningene og gjøre rettspleien mer effektiv. Tvungen rettsmekling, nye regler for planmøter, dommerfastsettelse av prosessfullmektigens salær og lavere terskel for å nekte anker fremmet er blant tiltakene.
Men de nye reglene er alene ikke nok til å bringe sakskostnadene ned på et nivå som er i tråd med lovgivers intensjon ved innføring av tvisteloven, heter det i proposisjonen (Prop.34 L).
Da den i vår var til behandling i Stortingets justiskomité, vedtok flertallet følgende formulering:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan partenes sakskostnader i sivile saker kan bli lavere, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Økt med om lag tjue prosent fra 2018
Sakskostnader registreres ikke i Lovisa, domstolenes
saksbehandlingssystem. For å kartlegge økningen i sakskostnader, undersøkte
Domstolkommisjonen kostnadene i seks tusen saker, og konkluderte med at
sakskostnadene i snitt økte med hele 92 prosent fra 2009 til 2018.
Høyest er økningen i saker mellom foretak (96 prosent), mens
økningen i saker mellom privatpersoner var på 39 prosent.
Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet, har
sakskostnadene bare fortsatt å øke siden Domstolkommisjonen gjorde sin
undersøkelse. Fra 2018 til 2022 har de i snitt økt med tjue prosent, anslår
departementet i et brev til Stortingets justiskomité.
Arbeidsmøter i tre byer
I fjor høst arrangerte Justis- og beredskapsdepartementet i
samarbeid med Domstoladministrasjonen arbeidsmøter med advokater og
representanter fra domstolene i Oslo, Bergen og Tromsø.
Etter innledende foredrag om mer effektiv rettspleie både
fra domstolens, advokatenes og akademias side, ble deltagerne delt i grupper og
bedt om å liste opp fem tiltak hver som kan bidra til reduserte sakskostnader.
Over seksti forslag kom inn. Ifølge departementets
oppsummering er det særlig tre tiltak som peker seg ut: Aktiv saksstyring,
ulike varianter av normering og ankeinstansens rolle.
Blant de konkrete forslagene var å analysere prismekanismene
i advokatmarkedet, fjerne merverdiavgift på advokattjenester, endre Regler for
god advokatskikk og gjøre det pliktig å opplyse om timeforbruk. Videre ble det
foreslått et sterkere søkelys på økt proporsjonalitet mellom tvistegjenstandens
verdi og sakskostnadene, og at satser og tidsbruk etter sakstyper bør normeres.
Flere grupper foreslo også å følge opp Domstolkommisjonens
forslag om preklusjon mellom første og andre instans – altså omprøving i stedet
for overprøving.
Tilkjente sakskostnader i domstolene
Type tall
Median
Gjennomsnitt
Årstall
2009
2018
Økning i %
2009
2018
Økning i %
Alle tingretter
85 000
131 000
54
133 000
256 000
92
Alle lagmannsretter
97 000
177 000
82
148 000
294 000
99
Høyesterett
180 000
329 000
83
217 000
392 000
81
For lagmannsretten og Høyesterett gjelder tallene for perioden 2007 til 2017. Kilde: Domstolkommisjonens undersøkelse av 6000 dommer i alminnelige tvistesaker. Saker som er holdt utenfor er: Barnelov-, barnevern- og arbeidsrett, småkravprosess-saker, samt saker der det ikke er registrert noen tvistesum. Alle tall i 2019-kroner. (NOU 2020: 11)
Tilkjente sakskostnader i 2018 etter rettsområde
Type rettsområde
Median
Gjennomsnitt
Selskapsrett
214 000
493 000
Entreprise- og kontraktsrett
180 000
396 000
Erstatnings- og forsikringsrett
148 000
325 000
Familie- og arverett
132 000
148 000
Eiendomsrett
130 000
152 000
Forbrukerrett
127 000
162 000
Arbeidsrett
122 000
292 000
Pengekrav- og formuerett
105 000
247 000
Forvaltningsrett
98 000
270 000
Kilde: Domstolkommisjonen
Tilkjente sakskostnader i tingrettene etter parter
Type sak
Median
Gjennomsnitt
Foretak saksøker foretak
198 000
531 000
Foretak saksøker privatperson
114 000
174 000
Privatperson saksøker foretak
127 000
171 000
Privatperson saksøker privatperson
111 000
127 000
Kilde: Domstolkommisjonen
Median
Den verdien av en variabel som ligger midt i det statistiske materialet.