SV med skriftlig spørsmål til justisministeren om advokaters sakskostnader 

Justispolitisk talsperson i SV, Andreas Sjalg Unneland, sendte i går et skriftlig spørsmål om advokaters sakskostnader til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

I spørsmålet viser Unneland til Dagens Næringslivs artikler om Schjødt: 

«I en dokumentar som ble publisert i DN forrige uke ble det avdekket at advokatfullmektiger uten bevilling og rundt tre års erfaring tar en timepris på 660 dollar, eller 7000 kroner, fra mai 2023. Traineer midt i 20-årene tar 2300 kroner timen. Høyest timepris tar Schjødts partnerne med 8900 kroner. Dette er et prisnivå som har vekket stor oppsikt i advokatbransjen», skriver Unneland.

Schjødt: - Konkurransedyktige priser i Norge

Partner og pressekontakt Per M. Ristvedt i Schjødt sier til Advokatbladet at  prisnivået det vises til, ikke er representativt for selskapets priser i Norge.

- DNs artikkel tar utgangspunkt i Schjødts oppdrag som specialist counsel i en såkalt Chapter 11-prosess i USA. Denne typen oppdrag er komplisert og svært ressurskrevende. Sammen med tidsforskjellen innebærer en god håndtering av oppdraget et krav om tilgjengelighet 24/7, sier Ristvedt.

Han forteller at saken hadde spesielle kompetanse- og prisforutsetninger.

- Den var tilpasset et USA-marked der amerikanske advokatfirmaer kan ta over 2000 dollar i timen. Vi ble bedt om å fastsette våre priser i dollar, og det ble dermed – i full åpenhet – lagt et påslag på Schjødts timepriser for å ta høyde for valutarisiko. Alle priser er offentlig kjent via rettsdokumenter og godkjent av klienten og domstolen i New York. Oppdraget er ikke representativt for våre ordinære advokatoppdrag her hjemme, sier Ristvedt. 

- Liten overføringsverdi

Schjødts priser i det norske markedet er konkurransedyktige, påpeker han.

- Tilbake i Norge er det slik at våre oppdrag tildeles i et konkurranseutsatt marked, hvor kompetanse, pris og tilgjengelighet er blant de vanligste utvalgskriteriene. Vi vinner noen, og taper noen. Og vi er sikre på at Schjødts priser er markedsmessige og konkurransedyktige. 

Han viser til at Unnelands spørsmål til Mehl handler om det skal fastsettes satser, eller et øvre tak, på hva som kan kreves dekket fra motparten i sivile tvistesaker i Norge.

- En amerikansk Chapter 11-prosess er noe helt annet, og anvendte timepriser der har liten overføringsverdi, sier han.

Viser til kartlegging publisert i Lov og Rett

I sitt spørsmål til justisminister Mehl viser Unneland også til artikkelen Sakskostnader i Høyesterett  av tidligere høyesterettsdommer Clement Endresen og stipendiat Gjermund Aasbrenn som ble publisert  i Lov og Rett nr. 6/2019. 

Fikk du med deg denne? 

Skoghøy: - Lovgivningen er hovedårsaken til høye sakskostnader, ikke advokatenes timepriser

I artikkelen undersøkte Endresen og Aasbrenn kostnadsnivået i sivile saker for Høyesterett i perioden 1977 til 2017, og fant en markant økning i nivået på tilkjente sakskostnader i Høyesterett de senere årene, særlig fra 2007.

I sitt skriftlige spørsmål til Mehl viser Unneland til det Lov og Rett-artikkelen skriver om timepriser: 

«Et naturlig korrektiv kan være å ta utgangspunkt i hvilken timepris et rimelig antall dyktige advokater innenfor saksfeltet ville vært villig til å ta på seg prosessoppdraget for.»

Unneland mener at det er fornuftig å vurdere hvordan andre land begrenser at den tapende part skal dekke den vinnende parts sakskostnader, skriver han.

Han mener det også bør vurderes om «det vil være fornuftig å knytte kravet til fastsatte satser som det offentlige salæret eller å sette et øvre tak. I lys av DN saken bør det fremstå åpenbart at et slikt kostnadsnivå fordrer nye tiltak».

Ifølge Stortingets reglement, skal skriftlige spørsmål besvares av et regjeringsmedlem innen seks hverdager.