Advokatforeningens aksjonsutvalg vurderer nye aksjoner for å markere sin misnøye med salærsatsen.
Advokatforeningens epostaksjon og femmer-aksjon før statsbudsjettet kom i havn, førte ikke frem. Salærsatsen økes med bare fem kroner, fra 965 til 970 kroner timen, i neste års statsbudsjett.
– Vi fikk ikke gjennomslag for vårt ønske om å justere timesatsen, sier Arild Dyngeland, leder av aksjonsutvalget i Advokatforeningen.
Utvalget jobber for å øke salærsatsen, og for å få en ny avtale med Justis- og beredskapsdepartementet om fremtidige salærsatsforhandlinger. Nå vurderer utvalget nye aksjoner.
– Vi fokuserer på å unngå å komme i tilsvarende situasjon for 2016-budsjettet. Vi ønsker først og fremst å nå frem til politikerne ved hjelp av god informasjon, og ved å gi dem et mer helhetlig bilde av rettssikkerhetsaspektene knyttet til lav salærsats, sier Dyngeland.
– Vil dere lage en aksjon der dere legger ned arbeidet?
– Vi håper i det lengste å unngå aksjoner som å legge ned arbeidet, og har et ønske om å nå frem hos politikerne med gode argumenter, og ved å skape forståelse for hva en lav salærsats leder til. Men vi utelukker ikke at vi kan komme til en situasjon der advokater velger ikke å yte bistand i noen saker. Det kan skje som en samlet aksjon, eller slik det allerede skjer, at advokater ut fra egne vurderinger velger å takke nei til fri rettsråd-saker, sier Dyngeland.
Målet for aksjonsutvalget er å få en timesats som følger lønnsutviklingen, og tar igjen de siste tolv-femten årenes etterslep.
Velger bort saker
[caption id="attachment_4518" align="alignright" width="218"] LEVERTE BREV: Frode Sulland møtte opp personlig på Stortinget for å levere brev med femmere til stortingsrepresentanter. Foto: Aina J. Rønning[/caption]
Med lav salærsats vil alle saker med fri rettshjelp rammes, advarer Dyngeland.
– Vi ønsker å vise politikerne at vi allerede har en negativ utvikling på flere og flere rettsområder der det er viktig for enkeltindividet å få god advokathjelp. Stadig flere advokater velger bort en del sakstyper fordi vederlaget ikke står i forhold til hva de kan tjene på andre oppdrag, og i forhold til arbeidsmengden som kreves.
– Dette ser vi på en rekke saksområder som kommer innunder kravene om fri sakførsel, for eksempel i barnevernssaker, i barne- og familiesaker, skiftesaker, utlendingssaker og i trygderettssaker. I disse sakene får advokatene bare femti til seksti prosent av det de ellers kunne ha fakturert for denne type saker, sier Dyngeland.
Uttalelsen fra FrPs justispolitiske talsmann Ulf Leirstein om at «så lenge man får advokater til å ta sakene, så er ikke situasjonen prekær» får Dyngeland til å reagere.
– Jeg synes det er en fallitterklæring at man ikke klarer å se at det er en grov urimelighet i at staten betaler sine egne prosessfullmektige det dobbelte av hva en advokat som jobber på offentlig salærsats kan ta. Da står folk rettsløse tilbake, og har ingen mulighet til å få oppnevnt en advokat med den kompetansen man ønsker seg. Mens motparten fritt kan velge hvilken advokat de vil. Dette både overrasker og skuffer meg, sier Dyngeland.
Dobbeltmoral
– Det er rart, synes jeg, at staten sier at enkeltindivider vær så god må ta til takke med de advokatene som er villige til å jobbe for 970 kroner timen, men når staten er motpart, må de betale det dobbelte. Det er en dobbeltmoral i dette som er helt uakseptabel, sier Dyngeland.
Han tror at Ulf Leirstein trolig ikke har forstått situasjonen.
– Jeg gir ham her og nå en invitasjon til en samtale, slik at vi kan få korrigert hans oppfatning, sier Dyngeland.
Fakta: Salærsatsen
Dersom salærsatsen hadde fulgt lønnsveksten, skulle den ha utgjort 1222 kroner pr. time, altså 252 kroner mer pr. time enn regjeringen har lagt opp til i statsbudsjettet for 2015.
Forskjellen ville ha utgjort 1890 kroner ekstra pr. dag for en normalarbeidsdag på 7,5 timer. For en ukes arbeid ville advokatens salær ha økt med 9.450 kroner.