Justisdepartementet advarer: - Å øke rettshjelpssatsen vil kunne føre til at det offentlige må redusere utgifter på andre områder

Departementet og Advokatforeningen har nå levert sine innspill til det nyopprettede salærrådet.

Rådet skal gi regjeringen en anbefaling om salærsatsen, reisesalæret og stykkpriser. Rådets anbefaling skal inntas i departementets budsjettforslag til regjeringen.

Statsbudsjettet for 2023 legges frem torsdag 6. oktober, så anbefalingene vil ikke være inntatt der. Advokatforeningens anbefalinger til salærrådet gjelder for 2023 og 2024.

- Flertallet med enkeltpersonforetak har bruttoinntekt over én million kroner

I sitt syv sider lange innspill, viser departementet til data som viser alle utbetalinger til advokatvirksomheter fra det offentlige for perioden 2015 til 2021.

Departementet har, ifølge innspillet, kombinert disse med offentlig tilgjengelige regnskapsdata, og tallmaterialet inkluderer om lag 1400 virksomheter med til sammen åtte tusen advokater og advokatfullmektiger.

Det er disse tallene som ifølge departementet viser at de fleste advokatvirksomheter i fjor hadde en inntjening på et sted mellom 1,3 og 1,8 millioner kroner pr. advokat eller advokatfullmektig i fjor.

«For enkeltpersonforetak lå årsresultatet etter skatt per advokat eller advokatfullmektig typisk på mellom 1,1 og 1,3 millioner kroner, og er således midler som innehaveren av enkeltpersonforetaket disponerer, og som i prinsippet kan tas ut som utbytte», skriver departementet.

Flertallet av advokater som driver enkeltpersonforetak har en brutto arbeidsinntekt på mer enn én million kroner, ifølge departementets innspill.

- Ikke vanskelig å rekruttere advokater

Innledningsvis vises det til at regjeringen har bevilget nærmere hundre millioner kroner til å oppjustere salærsatsen og reisesalæret i inneværende år, et beløp som vil påløpe også i kommende år.

«Departementets har ikke indikasjoner på at det er vanskelig å rekruttere advokater til å ta offentlige oppdrag. Departementet er heller ikke kjent med at færre advokater er villige til å påta seg offentlig oppdrag nå enn før. Kompensasjonsnivået bør ses i sammenheng med dette», skriver departementet.

Å øke offentlige utgifter på områder der dette ikke er strengt nødvendig, fremstår nå som svært begrenset, ettersom aktivitetsnivået i den norske økonomien er svært høyt, påpeker departementet.

Les også: Et nytt, uavhengig salærråd skal gi anbefalinger til departementet, og staten forplikter seg til å øke rettshjelpssatsen

Punktum satt for advokat-aksjonen: Advokatforeningen får ny forhandlingsmodell

«En reell økning i kompensasjonen til offentlig oppnevnte advokater og advokater som godtgjøres for juridisk bistand etter rettshjelpsatsen (den offentlige salærsatsen) vil kunne føre til at det offentlige må redusere offentlige utgifter tilsvarende på andre områder.»

- Økt pengebruk kan forsterke press på lønninger og priser

Forstyrrelser i forsyningskjedene, blant annet som følge av pandemien og krigen i Ukraina, er blant årsakene til at norsk økonomi nå er i en høykonjunktur, skriver departementet, og advarer om at økt offentlig pengebruk kan forsterke presset på priser og lønninger, og dermed legge en større del av ansvaret for å stramme inn i den økonomiske politikken på pengepolitikken.

«En betydelig andel av utgiftspostene på statsbudsjettet er bundet av lover og tidligere vedtak. Regjeringen har allerede signalisert at statsbudsjettet for 2023 vil bli kontraktivt. De totale offentlige utgiftene skal reduseres, og mulighetene for å øke offentlige utgifter på områder der det ikke er strengt nødvendig er følgelig svært begrenset», skriver departementet, og utelukker ikke at det samme også vil gjelde for statsbudsjettet i 2024.

1,7 milliarder i salær og reisegodtgjørelse

Departementet har laget en oversikt over salær og reisegodtgjørelse til offentlig oppnevnte advokater i sivile saker, forsvarere, tolker og sakkyndige fra 2015 til 2021, og oppgir tallene i 2021-kroner.

Den viser at salærutbetalingene totalt har gått ned fra 1,9 milliarder i 2015 og 2 milliarder i 2016, til 1,7 milliarder i 2021. Av dette hadde advokatene i 2021 en samlet inntjening på rundt 1,37 milliarder kroner fra offentlige oppdrag, ifølge departementet.

Nedgangen i utbetalingene skyldes blant annet halvering av reisesalæret fra 2017.

Departementet anslår at dette utgjør om lag 5 prosent av den totale inntjeningen i advokatbransjen dette året, og viser til at for de fleste advokatvirksomheter, utgjør inntjeningen fra offentlige oppdrag en liten andel av årets totale inntjening.

Å imøtekomme Advokatforeningens forslag til bærekraftig rettshjelpssats og reisesalær - som ble fremmet i fjor - vil koste om lag ti milliarder kroner over en periode på ti år, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet.

Ber om en sats på mellom 1553 og 1882 kroner pr. time

Advokatforeningen skriver i sitt innspill at et bærekraftig nivå på rettshjelpssatsen i 2022 burde ligge på mellom 1553 kroner timen - som er rettshjelpssatsen fra 2001 kostnadsjustert til 2022 - og 1882 kroner timen, som er prisen private klienter betaler for advokattjenester i snitt.

Innledningsvis i sine merknader og anbefaling for budsjettårene 2023 og 2024, viser Advokatforeningen til at formålet med avtalen med Justisdepartementet - som satte en strek for den seks måneder lange advokatstreiken - var å sikre en bærekraftig økning av rettshjelpssatsen.

Foreningen viser til at rettshjelpssatsen ikke har fulgt lønns- og prisutviklingen på over tjue år - fra 2001.

Foreningen understreker at å løfte rettshjelpssatsen til et bærekraftig nivå vil innebære en betydelig kostnad, og viser til satsen må reguleres opp i hvert fall mellom 56 og 67 kroner pr. time som en «minsteregulering».

«Justeringer under dette, vil bidra til å øke gapet til en bærekraftig sats. Det vil underminere intensjonen og tilliten til rettshjelpsordningen, og svekke rettsikkerheten for de svakeste», skriver foreningen.

Inntektsfall

Advokatforeningen har laget flere tabeller som viser at inntekten advokater sitter igjen med etter dekning av driftskostnader, er blitt redusert markant fra 2001 og frem til 2021.

«De viktigste kostnadene ved å tilby advokattjenester er arbeidskraft og kontorleie, i tillegg til forsikringer, IKT-tjenester og lignende. Mens arbeidskraftkostnadene i bransjen, altså kostnadene forbundet ved å ha en advokat i arbeid, har mer enn doblet seg siden 2001, har rettshjelpssatsen knapt økt med 50 prosent.»

Situasjonen for advokatene sammenlignes med utviklingen i motpartens timesatser: Regjeringsadvokaten har en beregnet timepris på 1600 kroner i 2022, og samtidig har embetet rammeavtaler med private advokatfirmaer der timeprisene varierer fra over fem tusen kroner timen for partnere til 1600 kroner timen for fullmektiger, påpeker Advokatforeningen.

«I tillegg er det verdt å merke seg at motpartens advokat kan ta full timepris for reisetid, mens en rettshjelpsadvokat må ta redusert sats for reisetid, slik at den reelle prisforskjellen blir enda høyere, særlig gjelder dette i distriktene.»

I sitt tretti sider lange innspill - som er fulgt av et regneark med tallgrunnlag - viser foreningen til andre satser som det offentlige betaler for tjenester fra private næringsdrivende; som fastleger og medlemmer i offentlige utvalg. Staten har for eksempel i godtgjørelse til medlemmer i offentlige utvalg tatt høyde for at utgiftene til selvstendig næringsdrivende har økt kraftig de siste femten årene.

Driver billigere

Advokater som tar mange oppdrag på offentlig sats, kutter kostnader og driver billigere enn andre advokater, viser tall fra Advokatforeningens bransjeundersøkelse. I snitt er driftskostnad pr. time, utenom egen lønn, 379 kroner pr. time for denne gruppen advokater, mens advokater som ikke tar saker på rettshjelpssats hadde en driftskostnad på 573 kroner pr. time i 2020.

Typiske utgifter som kuttes, er sykeavbruddsforsikring og IKT-systemer.

- Et grunnleggende rettssikkerhetsproblem

«Dagens rettshjelpssats ligger langt under den prisen egenbetalende klienter flest betaler for advokat, og langt under det stat og kommune betaler sine advokater i konflikt med klienter som har rettshjelp. Dette er et grunnleggende rettssikkerhetsproblem», skriver Advokatforeningen.

Foreningen foreslår også en rekke endringer i stykkprisforskriften og salærforskriften - frem til det legges frem en ny rettshjelpslov. Ifølge departementet skal denne legges frem våren 2023.

Her er noen av foreningens forslag:

• Skriving av ankebegrunnelse etter § 9 tredje ledd økes til to ganger rettshjelpsatsen, med mulighet for honorering etter medgått tid i mer omfattende saker.
• Maksimal tid som honoreres for fengselsbesøk etter stykkprisforskriften § 9 fjerde ledd økes med 50 prosent i sakene hvor det er nødvendig med tolk.
• Innslagspunktet for medgått tid i stykkprisordningen bør endres til 25 prosent.
• Rettshjelpssatsen må få et tillegg på 40 prosent i tilfeller der statlige organer planlegger avhør og rettsmøter utenom normal arbeidstid.
• Stykkprisen i saker om blant annet mindreårige asylsøkere settes til 5 timer.
• Stykkprisen i saker om bortvisning, utvisning og tilbakekall av gitt tillatelse settes til 5+1 time.
• Stykkprisen for Dublin II saker settes til 5 timer.