Timelønn på offentlig salærsats = 562 kroner

Den offentlige salærsatsen – eller rettshjelpssatsen, som Advokatforeningen mener er et mer dekkende begrep – var i 2019 på 1040 kroner i timen.

Nå har Advokatforeningen gjort en regnskapsanalyse som viser at hele 46 prosent av dette beløpet går til å dekke driftskostnader.

I 2020 - med en salærsats på 1060 kroner - vil timelønnen i realiteten være 572,40 kroner, ifølge Advokatforeningens beregningsmodell.

En advokat som utelukkende tok saker på rettshjelpssats i 2018, ville i teorien sitte igjen med cirka 680.000 kroner til utbytte og lønn, ifølge Advokatforeningens tall.

Grov skisse

Regnestykket forutsetter en faktureringsgrad på 72,8 prosent av totalt 1695 timer pr. år og en rettshjelpsats på 1020 kroner (rettshjelpssatsen for 2018). Dette ville gi en teoretisk inntekt på 1.258.680 kroner, før driftskostnader er trukket fra.

«Regnestykket over er ment som en grov skisse (…), samtidig viser det en mulig maksinntekt for advokater som utelukkende jobber på offentlig rettshjelpssalær innenfor et normalarbeidsår», skriver Advokatforeningen.

- Jeg er rystet, rett og slett. Dette er alt, alt for dårlig!

- Jeg er overbevist over at våre medlemmer som jobber med disse rettsområdene er rasende og frustrerte over et så dårlig forslag, sier Advokatforeningens leder.

Rapporten Rettshjelpssalæret 2019 – utviklingstrekk og sammenligninger henter data fra flere undersøkelser: Salærundersøkelsen 2017, bransjeundersøkelser i perioden 2009 til 2018, lønnsundersøkelsen 2018/2019 og bistandsadvokatundersøkelsen og stykkprisevalueringen.

Andre funn fra rapporten:

• Rettshjelpssalæret utvikler seg svakere enn lønnsutviklingen og utviklingen i legenes normaltariff.
• Advokater som jobber på offentlig rettshjelpssats mener satsen bør ligge på 1450 kroner i timen.
• Advokatene tjener markant bedre ved å representere det offentlige i saker der den private klienten har innvilget fri rettshjelp.
• Advokater som godtgjøres etter salærforskriften tjener gjennomgående vesentlig mindre enn snittet i bransjen.
• 50 prosent av advokatene som jobber på rettshjelpssats ønsker å ta færre slike saker.
• Utviklingen i satsen er negativ når den justeres for inflasjon.

Ifølge rapporten, var det totale beløpet staten brukte på straffesaksutgifter og domsutgifter i 2018 på 1.458.051 kroner.

Stilte tre krav

I arbeidet med statsbudsjettet for 2020 stilte Advokatforeningen tre konkrete krav overfor Justis- og beredskapsdepartementet, forteller generalsekretær Merete Smith.

- Vi ba om økning på tre områder – økt rettshjelpsats, reversering av kuttet i reisegodtgjørelsen og økning av stykkprissatsene. Til sammen ville dette ha utgjort en kostnad på over 100 millioner kroner, sier Smith.

Advokatforeningen har i sosiale medier fått kritikk for å ha krevd et for lavt påslag i salærsatsen. Foreningens krav var en økning på 29 kroner pr. time.

Bevisst valg

- Dette var et bevisst valg fra vår side, etter kontakt med de tillitsvalgte. De mente at reverseringen av kuttet i reisefraværet var veldig viktig, og det samme gjaldt økningen i stykkprisene. Vi ba derfor om en økning av rettshjelpsalæret i tråd med lønns- og prisstigningen – altså et moderat krav. Tidligere år har vi også bedt om en opptrappingsplan for å ta igjen etterslepet fra mange års underregulering – men det lot vi være i fjor nettopp fordi vi ønsket å prioritere de to andre kravene også, sier Smith.

Leder Jens Johan Hjort i Advokatforeningen var svært lite fornøyd med forslaget til statsbudsjett.

- Jeg er rystet, rett og slett. Dette er alt, alt for dårlig. Det vi opplever nå, og har sett de senere årene, er at dette temaet behandles som en slags berg og dalbane-øvelse. Advokatene på dette feltet har ingen form for sikkerhet om hva fremtiden bringer, eller hvor regjeringen lander, sa Hjort til Advokatbladet da statsbudsjettet ble lagt frem.

LES FLERE NYHETER FRA STATSBUDSJETTET 2020 HER!