- Kan jobbe på reise med planlegging

Ved å halvere satsen for fraværsgodtgjørelse ønsker departementet, ifølge statsbudsjettet, å gi advokatene «et større incitament til å arbeide i reisetiden i de tilfellene det er mulig. Regelverket blir med dette mer effektivt og tilpasset endringer i tiden. Tiltaket vil bremse utgifter til advokater og sakkyndige med anslagsvis 68 millioner kroner fra 2017», ifølge forslaget til statsbudsjettet for 2017.

– Alt arbeid som utføres av de salærberettigede knytter seg ikke til taushetspliktige dokumenter, og departementet mener at med litt planlegging kan dette håndteres på en forsvarlig måte, sier Vanebo.

Departementet forutsetter at advokatene til enhver tid opptrer i samsvar med reglene om taushetsplikt, legger han til.

– Det finnes også hjelpemidler for å sikre at taushetsbelagt informasjon ikke kommer på avveie, for eksempel bruk av filmbelegg som legges på PC-skjermen og lignende, sier Vanebo.

Departementet legger ikke opp til unntak, for eksempel ved bilkjøring.

– Det er nettopp manglende mulighet til inntjening som fraværsgodtgjørelsen er ment å dekke. Dersom en arbeider under reise skal en selvfølgelig få full salærsats, sier Vanebo.

Departementet ser at advokater i distriktene kan bli sterkere berørt av redusert fraværsgodtgjørelse, medgir han.

– Vi ser at muligheten til å arbeid under reise varierer, særlig i distriktene, men dette tilsier ikke at en skal gi full salærsats time for time. Hensynet til at enkelte ikke vil ha mulighet til å arbeide, er begrunnelsen for at en fortsatt har fraværsgodtgjørelse. Redusert sats gir økt incentiv til å arbeide under reise der det er mulig, og dette er nødvendig for å sikre effektiv bruk av fellesskapets ressurser, sier Vanebo.

– Advokater i distriktene vil på den annen side gjennomgående ha lavere utgifter til kontorhold enn i de store byene – utgifter som salærsatsen, som er den samme i hele landet -  er ment å dekke, sier han

– Ved fremleggelsen av statsbudsjettet sa du til Advokatbladet at «vi er interessert i å komme advokatene i møte, og med dette (salærsatsøkningen) signaliserer vi etter vår mening at vi er villige til å sørge for at det skal være lønnsomt å ta på seg denne type saker». Ifølge regnestykker satt opp av advokatene, vil den foreslåtte økningen i salærsatsen ikke på noen måte kompensere for inntektstapet som en halvering av salær på reise representerer. Forslaget vil derfor innebære en vesentlig inntektsreduksjon for mange advokater. Kommentar?

– Det må skilles mellom godtgjøring for faktisk arbeid og fraværsgodtgjørelse som kompensasjon for manglende inntjeningsmulighet. Fraværsgodtgjørelsen på 510 kroner pr. time skal kun kompensere manglende inntjeningsmuligheter, i tillegg dekkes reiseutgifter, opphold, og så videre. Fraværsgodtgjørelse på 510 kroner timen for ikke å jobbe, eller bruke sin kompetanse, men for å komme seg fra A til B, gir etter departementets vurdering, en rimelig avveining mellom å sikre at advokater har mulighet til å påta seg rettshjelpsoppdrag og effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Staten skal ikke være lønnsledende, særlig sett opp mot de utfordringer norsk økonomi står overfor, sier Vanebo.

Han frykter ikke at færre advokater vil være villig til å påta seg oppdrag på offentlig salærsats, dersom salærsatsen på reise halveres.

– Timeprisene til advokatene har økt mye og kan vanskelig sammenlignes med det staten kan betale. For mange advokater er rettshjelpsoppdrag en trygg inntektskilde, og vil nok også være det i fremtiden.