Ny salærsats: 995 kroner

Da statsbudsjettet for 2016 ble lagt frem klokka ti i dag, ble det klart at Regjeringen ikke har tatt nevneverdig hensyn til advokatens rettshjelpsaksjon i august.

Advokatene stilte tre krav til Justisdepartementet i aksjonen:

* Salærsatsen må settes til 1050 kroner per. time fra 1.1.16

* En plan må lages for å kompensere for etterslepet fra 1999.

* Advokatene må få forhandlingsrett om salærfastsettelsen.

Dersom salærsatsen hadde fulgt den alminnelige lønnsutviklingen, ville den ha ligget på 1220 kroner nå, ifølge beregninger fra Advokatforeningen. Den foreslåtte økningen til 995 kroner utgjør 2,6 prosent. Til sammenligningen er inntektsveksten på 2,7 prosent, ifølge tall fra Advokatforeningen.

- Jeg er selvsagt skuffet, sier Arild Dyngeland, leder i Advokatforeningens aksjonsutvalg for høyere salærsats.

- Ser ikke konsekvensene på lenger sikt

- Det er ikke til å komme fra at det er en betydelig avstand fra det utgangspunktet vi hadde. Dette sier noe om at Justisdepartementet ikke har oppfattet, eller ikke har tro på vårt budskap om at å opprettholde et slikt etterslep kan få betydning for kvaliteten på fri rettshjelp-tjenestene, sier Dyngeland.

Han er lettet over at regjeringen ikke har valgt den samme tilnærmingen som i fjor - da salærsatsen bare økte med fem kroner.

- De har i alle fall bygget inn noe, men mitt hovedinntrykk er at regjeringen ikke ser konsekvensene på litt lenger sikt, av det sporet de er inne på, sier Dyngeland.

Nå setter han sin lit til at tallene blir justert i løpet av budsjettforhandlingene.

- Vi har merket oss at mange har oppfattet den negative utviklingen den lave salærsatsen kan ha for dem som er avhengige av fri rettshjelp, og håper at støtten som vi har fått for våre synspunkter kan føre til noen justeringer i beløpet, sier Dyngeland.

- Regjeringen forsterker klasseskillet i norske rettssaler

Aksjonsutvalget vil umiddelbart gå i gang med å jobbe med dette, understreker han.

- Økonomien blir stadig mer avgjørende for hva slags rettshjelp folk får, og rettsstaten blir stadig mer utilgjengelig for svake grupper i samfunnet. Regjeringens budsjett driver utviklingen videre i den retningen og forsterker klasseskillet i norske rettssaler, sier Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith til foreningens nettside.

Hun har forventninger til at KrF og Venstre gjør noe med regjeringens forslag.

- Venstre og KrFs uttalelser om temaet, og deres engasjement for rettshjelp til asylbarna, viser at disse partiene har forstått problemstillingen. Vi appellerer nå til dem om å få til en avtale med regjeringen der salærsatsen økes og at vi får til en opptrappingsplan for å ta igjen etterslepet som er skapt, sier Smith.

Mener Anders Anundsen bedrev «salærpopulisme»

Rettshjelpsaksjonen fikk massiv omtale i riks- og lokalaviser over hele landet, og støtte på lederplass i alle de store, toneangivende avisene.

"Likevel er det grunn til å lytte til advokatene. Dersom advokatene mener de får for lite betalt av staten, sammenlignet med markedsprisen for slike tjenester, så vil færre advokater ta slike saker", skrev VG.

Mens Aftenposten mente at justisminister Anders Anundsen bedrev "salærpopulisme".

"Aksjonen kommer etter årelang frustrasjon og reiser viktige spørsmål om rettssikkerhet. Dessverre er den blitt møtt med et skuldertrekk i Justisdepartementet. Få har sympati med en advokatstand som angivelig tjener godt og ofte roper høyt. Men Advokatforeningen har en langt bedre sak enn Regjeringens populistiske avvisning tilsier. Den offentlige salærsatsen på 970 kroner kan ikke sammenlignes med alminnelig timelønn slik Anundsen gjør. Satsen skal, ifølge forskriften, også dekke utgifter til husleie, pensjon, telefon og litteratur - for å nevnde noe av det departementet selv lister opp", skrev Aftenposten på lederplass.

Andre nøkkeltall fra Justis- og beredskapsdepartementets budsjettet:

• Rettsgebyret foreslås økt til 1025,- en økning på 19,2 %.
• Bevilgningen til Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett økes med 2,2 millioner kroner og til politiet med 1,8 millioner kroner øremerket et prosjekt for hurtigbehandling av straffesaker i Oslo.
• Det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til tilskuddsordningen til frivillige organisasjoners arbeid for barn med lang oppholdstid i Norge.
• Politiet oppbemannes med 347 nye stillinger.
• Økt bevilgning med 100 millioner kroner for å modernisere politiets IKT-systemer.
• Øke bevilgningen med 270 millioner kroner til leie av fengselskapasitet i Nederland.
• Ullersmo skal utvides med 96 plasser, og Indre Østfold fengsel avdeling Eidsberg med 85 plasser.
• Øke bevilgningen med 30 millioner kroner til etablering av landsdekkende og permanent narkotikaprogram med domstolskontroll for tunge rusmisbrukere.
• Øke bevilgningen med 3 millioner kroner til arbeidet i kriminalomsorgen mot radikalisering og voldelig ekstremisme.