Salærsatsen foreslås økt med en femkroning fra 965 kroner til 970 kroner timen i forslaget til statsbudsjett. Regjeringen ønsker også å utrede hurtig-domstoler, og egne særdomstoler for barn og familie, og for utlendingssaker.
De siste årene har den årlige økningen vært på tyve kroner timen, en økning som har vært gjenstand for mye kritikk, ettersom den ikke følger den generelle lønnsutviklingen i samfunnet.
- Dette er svært skuffende fra den nye regjeringen. Vi hadde i det minste forventet at salærsatsen skulle holde tritt med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig, sier Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith til Advokatforeningens egne nettsider.
- I tillegg har vi bedt om at Justisdepartementet i år tok hensyn til at salærsatsen i over ti år har blitt svekket i forhold til lønnsveksten ellers i Norge, opplyser Advokatforeningens generalsekretær.
- Vi vet at dette vil skape sterke reaksjoner hos våre medlemmer, og er nå nysgjerrige på å høre hva som er Justisministerens begrunnelse for denne svekkelsen, sier Smith.
Den beskjedne økningen er umulig å lese ut fra det fremlagte forslaget til statsbudsjett.
Den offentlige salærsatsen har i tidligere års statsbudsjetter blitt omtalt konkret. I 2014-budsjettet, som ble lagt frem i fjor, het det at salærsatsen "foreslås oppjustert til 965 kroner pr. time, ekskludert merverdiavgift".
Oppjusteringen ble senere vedtatt.
I år nevnes ikke salærene konkret i budsjettet. Posten som omhandler salærer, ligger nå under post 01 driftsutgifter i kapittel 470 om Fri rettshjelp. Denne er slått sammen av postene som tidligere het Fri saksførsel (post 70) og Fritt rettsråd (post 71).
Posten er bare økt med drøye syv millioner kroner fra saldert budsjett i år, fra 790,9 millioner kroner i 2014 til 797,4 millioner kroner i 2015, inkludert 32,3 millioner kroner til posten Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak (opp med 1 mill. kr fra inneværende år).
ustis- og beredskapsdepartementet skriver at det ikke er naturlig å definere advokatsalær som tilskudd.
"Bakgrunnen er at post 70 og 71 i standard kontoplan er definert som «Tilskuddsordning». Opprinnelig var det sannsynligvis tenkt at advokatsalær var en overføring til det private, men likevel er salær fjernt fra hva som normalt definerer som tilskudd. Det foreslås derfor at de tre postene 01, 70 og 71 slås sammen og at bevilgningen gis på post 01", heter det i budjsettet.
Effektivitet i domstolene er en av justissektorens kjernesaker. Regjeringen varsler at den ønsker å modernisere domstolene, og utrede mulighetene for "hurtigspor i de alminnelige domstolene for egnede saksfelt."
"For å skape en trygg hverdag med lav kriminalitet, er det en forutsetning at hele straffesakskjeden fungerer effektivt. For at domstolene skal fungere effektivt, er det viktig at domstolene har tilstrekkelig kapasitet både i sivile saker og i straffesaker", heter det i budsjettet.
Særdomstoler for barn og familie, samt muligheten for å etablere en forvaltningsdomstol for utlendingssaker, skal også utredes.
Regjeringen foreslår å styrke kapasiteten i domstolene med 10 millioner kroner.
Det vil gi rom for sju nye dommerstillinger og elleve nye saksbehandlerstillinger i tingrettene og lagmannsrettene, samt tre nye utrederstillinger i Høyesterett, skriver Justis- og beredskapsdepartementet.
Andre forslag:
Transport av varetektsfanger: Det foreslås at det settes av inntil førti millioner kroner til en fortsettelse av prøveprosjektet der kriminalomsorgen utfører transport i stedet for politiet.
Flere fengsler for utlendinger som skal utvises: Regjeringen ønsker flere tilpassede fengsler for utenlandske innsatte som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet. Prøveordningen med en egen enhet for utenlandske innsatte ved Kongsvinger fengsel skal evalueres i løpet av 2014. En rapport etter ett års drift viser at til sammen 318 utenlandske innsatte sonet dom ved Kongsvinger fengsel i 2013.
Ungdomsstraff: I 2013 gjaldt 79 av iverksatte samfunnsstraffdommer personer under 18 år. Men det vil fortsatt være tilfeller der barn må sone i fengsel, skriver Regjeringen. "En ungdomsenhet med fire plasser ble i 2009 etablert i midlertidige lokaler i Bergen. Et mer permanent bygg vil tas i bruk høsten 2014. Det skal etableres en ungdomsenhet til i Østlandsområdet."
Minstetid for forvaringsdømte: Departmentet fremmet i vår forslag om at minstetid for forvaring utvides til 14 år for forbrytelser med en strafferamme på inntil 21 års forvaring og til 20 år for forbrytelser med en strafferamme på inntil 30 år. "En slik økning bidrar til sammenheng i rettssystemet og antas å være i samsvar med den alminnelige rettsoppfatning", skriver departementet.
